FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS JUSTISKOMITÉ

Kap. 470, post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen om å avvise forslaget om øremerking av tilskuddsordning for spesielle rettshjelptiltak.
• FFO ber komiteen foreslå økning av bevilgningen til tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.
• FFO ber komiteen foreslå at den planlagte evalueringen av tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak også må se på rettshjelptiltak som står utenfor ordningen.

Regjeringen viderefører i post 72 bevilgningen til tilskudd til organisasjoner mv. som yter rettshjelp til grupper med særskilte behov, men foreslår å øremerke midlene slik at tilskuddsmottakerne vil være de samme i 2015 som i 2014.

Departementet legger til grunn at de rettshjelptiltakene som tidligere har vært mottakere av tilskudd, fortsatt er de best kvalifiserte til å motta tilskudd. Det utelukker dermed andre rettshjelptiltak fra å søke på ordningen, selv om de oppfyller formålet med ordningen på en god måte.

• FFO mener forslaget om øremerking er urimelig og ber derfor komiteen om å avvise forslaget om øremerking av tilskuddsordning for spesielle rettshjelptiltak.

Departementet understreker viktigheten av at tilskuddene skal gå til de rettshjelptiltakene som oppfyller formålet med ordningen best. Det vil si rettshjelptiltak som gir kostnadseffektive rettshjelpstilbud til særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som kan oppfatte at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy. FFO mener departementets vurdering av hvem som regnes å være en særlig utsatt gruppe og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, er for snever.

FFO har flere ganger søkt uten å få tilskudd til vårt rettshjelptiltak, Rettighetssenteret¹, med den begrunnelse at fordelingspotten er begrenset og at Rettighetssenteret ikke retter seg mot en avgrenset gruppe. De mener at vår målgruppe besitter større økonomiske og personlige ressurser enn målgruppen i andre tiltak.

Vi vet imidlertid at mange funksjonshemmede ikke får oppfylt sine lovfestede rettigheter. Det viser blant annet Rapporten "Utviklingen av funksjonshemmedes rettigheter siste ti år"². Dette er et stort rettssikkerhetsproblem. Årsakene er sammensatt. De som kontakter Rettighetssenteret, tar kontakt fordi de er kommet i en utsatt og spesielt vanskelig situasjon. Man kan være både ressurssterk og kunnskapsrik i utgangspunktet, men å takle en ny livssituasjon med en alvorlig sykdom eller en funksjonshemning, er krevende. Det er ikke alle som klarer å orientere seg om egne rettigheter, fremme søknader og følge dem opp i tillegg til å takle en ny livssituasjon og få hverdagen til å fungere, både praktisk og økonomisk.

I møtet med systemet føler mange funksjonshemmede og kronisk syke seg små og maktesløse. Å kjempe for egne rettigheter når man lever i en så sårbar situasjon, er for mange uoverkommelig. Det er mange som opplever det som belastende stadig å måtte søke om og klage på avslag om f.eks. tjenester, stønader eller hjelpemidler, hvor du må beskrive behov, forklare, argumentere og legge ved dokumentasjon i saken. Om søknaden eller klagen innvilges må du følge opp at vedtaket gjennomføres i praksis. I arbeidet på Rettighetssenteret har vi mange eksempler på at folk får innvilget sin søknad, men det skjer ingenting. Kommunen iverksetter ikke vedtaket i praksis. Det er få som vet at de da kan påklage kommunens manglende oppfølging. Mange opplever å bli satt på sidelinjen og blir ikke tatt på alvor med sin beskrivelse av egen situasjon. Noen orker ikke å ta kampen og resignerer. Andre har smertelig erfart at sjansen for å nå frem er så minimal at de lar være.

Det er derfor avgjørende å ha noen å gå til som kan gi råd og hjelp på veien videre. FFOs Rettighetssenter retter seg ikke mot én bestemt gruppe funksjonshemmede, men de som kontakter oss er personer som ikke er i en økonomisk situasjon til å kunne kontakte advokat. Mange av brukerne av vårt Rettighetssenter har en anstrengt økonomi og har ikke mulighet til å betale for juridisk bistand. Rettighetssenteret har stor legitimitet fordi det er brukerstyrt; mange ønsker juridisk hjelp fra en interesseorganisasjon som FFO, fordi de vet at vi har særlig kompetanse på funksjonshemming og oversikt over deres særskilte behov og rettigheter på velferdsområdet.

FFO mener at flere rettshjelptiltak rettet mot funksjonshemmede og kronisk syke må omfattes av ordningen. Vi mener derfor at ordningen med tilskuddet til spesielle rettshjelptiltak må styrkes.

• FFO ber komiteen foreslå økning av bevilgningen til tilskudd til spesielle rettshjelptiltak slik at flere tiltak lettere kan komme inn under ordningen.
• FFO ber komiteen foreslå at den planlagte evalueringen av tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak også må se på rettshjelptiltak som står utenfor ordningen.

Kap. 470, post 01 Driftsutgifter, 70 Fri sakførsel og 71 Fritt rettsråd

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen foreslå utvidelse av rettshjelplovens saklige dekningsområde til å omfatte diskrimineringslovene, pasient- og brukerrettighetsloven og opplæringsloven.
• FFO ber komiteen foreslå heving av inntektsgrensene i forskrift til rettshjelploven.

Fri rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsgaranti og et viktig velferdsgode. Ordningen skal sikre at den enkeltes inntekt og formue ikke blir avgjørende for om rettssikkerheten blir ivaretatt. FFO mener ordningen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar formålet.

Saksområdene

Diskrimineringslovene³, pasient- og brukerrettighetsloven og opplæringsloven inneholder regler om rett til sentrale velferdsgoder som er svært sentrale for folk som lever med ulike funksjonshemninger og kroniske sykdommer. Disse lovene er imidlertid ikke omfattet av rettshjelploven. I slike saker må man derfor betale for advokatbistanden selv.

Lov om fri rettshjelp inneholder en sikkerhetsventil som gir unntak fra de uttømmende listene over hvilke saksområder det gis rettshjelp i, samt de faste inntektsgrensene. Det er imidlertid dokumentert at denne muligheten praktiseres ulikt fylker i mellom og at de ikke fører til fri rettshjelp i alle saker der det er behov for det⁴.

Internasjonalt har Norge blitt kritisert for å ha en for dårlig rettshjelpsordning. Rasediskrimineringskomiteen og Kvinnekomiteen har uttrykt bekymring over at brudd på forbudet mot diskriminering ikke gir rett til rettshjelp. Norge har videre blitt kritisert av Menneskerettskomiteen for begrensningene i rettshjelploven. Menneskerettskomiteen anbefalte utvidelse av ordningen.

Stortingsmelding nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp og NOU 2012:18 Politikk for likestilling foreslår fri rettshjelp i diskrimineringssaker. Stortingsmeldingen foreslår i tillegg fri rettshjelp i saker om brudd på helse- og omsorgstjenesteloven. FFO støtter disse forslagene av flere grunner.

Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som håndhever diskrimineringslovene, gir veiledning og har en pådriverrolle. Ombudet er viktig, men en ombudsordning gir ikke et godt nok diskrimineringsvern alene. Ombudet opptrer ikke som partsrepresentant eller rettshjelper, og for å få tilkjent oppreisning og erstatning må saken inn for domstolene. Å få advokatbistand gjennom fri rettshjelp kan være avgjørende for at diskrimineringsvernet skal være reelt.

Nødvendige helse- og omsorgstjenester er i kjernen av hva velferdsstaten skal tilby. Pasient- og brukerrettighetsloven gir oss rettigheter som sikrer ikke bare liv og helse, men også muligheten til å leve et selvstendig og fullverdig liv. Pasient- og brukerombudene har en svært viktig funksjon, men det er likevel behov for rettshjelp i tillegg til en ombudsordning. Ombudene har begrenset kapasitet og har ingen formell myndighet. Ombudene fører heller ikke saker for domstolene.

I tillegg mener FFO det er behov for å utvide rettshjelploven til å omfatte opplæringsloven. Dette gjelder særlig for funksjonshemmede og kronisk syke elever med rett til spesialundervisning⁵. Riksrevisjonens rapport om spesialundervisning⁶ og Fylkesmannens nasjonale tilsyn⁷ dokumenterer mange brudd på opplæringsloven. Manglende opplæring er alvorlig i seg selv, men kan også føre til at man ikke får innpass i, eller faller ut av, arbeidslivet. Dette viser at det er et stort rettshjelpsbehov på opplæringslovens område.

Det er ingen lovpålagt ombudsordning på opplæringslovens område. Det finnes elev- og lærlingeombud i flere fylker på videregående nivå, men dette er en frivillig ordning. Ombudene har også svært begrenset kapasitet til å gå inn i enkeltsaker og utgjør ikke en fullverdig erstatning for rettshjelp. For å få oppfylt retten til opplæring, vil det derfor i enkelte tilfeller være nødvendig med fri rettshjelp.

I dag har man bare rett til fri rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven. Dette forutsetter at den det gjelder har fått et enkeltvedtak som man ønsker å klage på.

FFO erfarer at mange har et stort behov for hjelp og veiledning i prosessen frem til det blir fattet et vedtak. Bakgrunnen er at alt for mange opplever at NAV-systemet ikke fungerer. Brukere får ikke nødvendig informasjon, saksbehandlingsfeilene er mange og oppfølgingen av enkeltbrukere svikter. Riksrevisjonen har også påpekt at NAV bør gi bedre oppfølgning til brukere med behov for koordinerte tjenester⁸. I 2013 gjaldt 37 % av alle henvendelsene til Rettighetssenteret problemer i NAV-saker. Tallet har ligget stabilt høyt de siste årene. Vi har avdekket en rekke alvorlige tilfeller av feil og svikt i NAV, og det er særlig de med et sammensatt og langvarig bistandsbehov som er særlig utsatt. For mange er det et problem at prosessen stopper opp før de har fått et vedtak de kan klage på.

Når NAV svikter, eller når brukere har behov for ekstra hjelp, er det behov for at instanser utenfor NAV kan bistå. På trygdeområdet er det ikke noe NAV-ombud som kan bistå med råd og veiledning. Den det gjelder blir derfor ofte stående helt alene. Mange synes det også er vanskelig å henvende seg til NAV for å få veiledning fordi NAV blir oppfattet som en motpart i saken. FFO mener at saker etter folketrygdloven må omfattes av rettshjelploven slik at den det gjelder kan få bistand fra en advokat. Det er behov for å utvide rettshjelploven til alle saker etter folketrygdloven, ikke bare klagesaker.

• FFO ber komiteen arbeide for å utvide rettshjelplovens saklige dekningsområde til å omfatte diskrimineringslovene, pasient- og brukerrettighetsloven og opplæringsloven, samt flere saker på folketrygdlovens område.

Inntektsgrensene

Selv om saksområdet faller innenfor rettshjelploven, innskrenkes retten til rettshjelp til å gjelde de med aller dårligst økonomi.

Det er ikke foreslått heving av inntektsgrensen i statsbudsjettet for 2015. Inntektsgrensen er fastsatt i forskrift til rettshjelploven. Inntektsgrensen ble i statsbudsjettet for 2013 hevet til en brutto årsinntekt på kr 246 000 for enslige og en brutto årsinntekt på kr 369 000 for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi⁹.

Selv om bruttoinntekten er høyere enn den fastsatte grensen, har mange ikke råd til å betale for en advokat. Den reelle betalingsevnen blir liten når skatt, utgifter til bolig og andre faste kostnader trekkes fra. I tillegg har funksjonshemmede og kronisk syke en del ekstrautgifter knyttet til sykdom som man ikke får kompensert av det offentlige. Dette er forsterket av delvis bortfall av særfradragsordningen for store sykdomsutgifter. Den økonomiske belastningen med å betale for advokat selv, vil for mange bli for stor.

FFO mener dagens inntektsgrense bidrar til å opprettholde sosiale forskjeller. Inntektsgrensen må heves i samsvar med det som til enhver tid anses som tilfredsstillende levestandard i Norge. FFO mener det bør vurderes å knytte inntektsgrensen for fri rettshjelp til folketrygdens grunnbeløp slik at det blir en årlig justering.

• FFO ber komiteen arbeide for å heve inntektsgrensene i forskrift til rettshjelploven.

 ---

Fotnoter:

1. FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Senteret ble etablert i 2000. All hjelp er gratis.
2. McClimans, Else, Utviklingen av funksjonshemmedes rettigheter siste ti år, 2013
3. Likestillingsloven, Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
4. Olaf Halvorsen Rønning & Heike Bentsen: Bruken av unntaksbestemmelsene i lov om fri rettshjelp (2008)
5. Rett til spesialundervisning i praksis? En rapport om spesialundervisning i grunnskolen og videregående opplæring, FFOs Rettighetssenter (2008)
6. Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisning i grunnskolen, Dokument 3:7 (2010-2011)
7. Rapport fra felles nasjonalt tilsyn med opplæringsområdet 2007, Utdanningsdirektoratet
8. Dokument 3:16 (2011-2012) Riksrevisjonens undersøkelse av partnerskapet mellom staten og kommunen i NAV
9. Forskrift til lov om fri rettshjelp § 1-1