Regjeringen la fram sitt statsbudsjett 8. oktober 2015.

Les hele budsjettproposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet her.

FFO deltok på høring i Helse- og omsorgskomiteen 6. november.

FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS HELSE- OG OMSORGSKOMITÉ

Kap 733 Habilitering og rehabilitering

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen om å tidfeste at opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering skal komme i 2016.
• FFO ber komiteen om å foreslå en bevilgning på 22 mill. kroner til utvikling og utprøving av modeller for spesifikk habilitering og rehabilitering i kommunene.
• FFO ber komiteen om å foreslå en dobling av antall plasser i ordningen med behandlingsreiser til utlandet.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

FFO stiller seg svært positive til signalene om at det kommer en helhetlig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Vi har arbeidet for dette i mange år. FFO har tidligere gitt innspill til departementet om at slik plan må inneholde en økt innsats i kommunene. I tillegg må det satses på fagutvikling og forskning innenfor rehabiliteringsfeltet.

Regjeringen har tidligere antydet at en helhetlig plan skal komme i 2016, og Helsedirektoratet er gitt svært stramme tidsrammer for sine leveranser til departementet om planen. Vi ble derfor overrasket over at det ikke er tidfestet i budsjettproposisjonen at opptrappingsplanen skal komme i 2016. Det gjør oss urolige for at en satsing på habilitering og rehabilitering igjen er utsatt på ubestemt tid. Vi ber derfor komiteen om å tidfeste at opptrappingsplanen skal komme i 2016.

Bevilgning til spesifikk rehabilitering i kommunene

Det settes ikke av midler til spesifikk habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk syke i kommunene i forslaget til statsbudsjett for 2015. Regjeringen har de siste to årene hatt sterkt fokus på såkalt hverdagsrehabilitering, noe budsjettforslagene bærer preg av. Dette er tverrfaglig innsats i kommunene for å styrke pleietrengende eldre mennesker i eget hjem, ofte gjennomført av ufaglært personell med veiledning fra ansatte med profesjonsutdanning.

I budsjettforslaget settes det av 22,4 mill. kroner til oppfølging av pågående prosjekter i 43 kommuner innen utvikling og utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering. Det er bra og nødvendig for de som trenger det, men FFO mener det nå er helt nødvendig med en lignende satsing innen kommunal habilitering og rehabilitering for personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming.

Kunnskapen om effektive tjenester og samhandling mellom ulike tjenestenivåer er mangelfull. Vårt forslag er at det gis en egen bevilgning til spesifikk habilitering og rehabilitering av funksjonshemmede og kronisk syke i kommunene på samme nivå som den som gis til hverdagsrehabilitering. Det er viktig å få opp gode modeller og piloter i kommunene før en opptrappingsplan rulles ut. Da kan pengene brukes målrettet og effektivt.

FFO ber derfor komiteen om å foreslå en bevilgning på 22 mill. kroner til utvikling og utprøving av modeller for spesifikk habilitering og rehabilitering i kommunene. Bevilgningen kan skje over kap. 761, post 21 eller kap. 762, post 60.

Post 70 Behandlingsreiser

Behandlingsreiser til utlandet er et viktig tilbud til mennesker med behov for behandling i varmt klima, sol og sjø, spesielt i den kalde årstiden her hjemme. Ordningen er et supplement til behandlingstilbud i Norge, og det er en forutsetning at det ikke skal kunne erstattes av noe tilsvarende her. Behandlingsreiser har god effekt på helse, funksjon, livsmestring og livskvalitet for de det gjelder.

Antall plasser i ordningen med behandlingsreiser til utlandet har nærmest stått stille siden ordningen ble permanent i 1997, og behovet er mye større enn tilbudet. Behovet er anslått til rundt 6 000 personer årlig, blant de gruppene som allerede er inne i ordningen.

Solbergregjeringen sier i sin plattform at den vil styrke ordningen med behandlingsreiser til utlandet, og utvide den med nye grupper. Men dette vises dessverre ikke i budsjettforslaget for 2015. Stortingets helse- og omsorgskomite har ved flere anledninger støttet ordningen, og i tillegg har komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti uttalt følgende:

"Mange pasienter får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet. Dette er uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser, blant annet kan flere stå i jobb og medisinbruk reduseres."

FFO ber komiteen om å foreslå at bevilgningen økes slik at antall plasser i ordningen dobles, i tråd med behovet.

Kap 761 Omsorgstjeneste

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen om å understreke at brukerorganisasjonene må involveres på overordnet nivå i Pårørendeprogrammet 2020, og at brukermedvirkningen i programmet må bli reell.

Pårørendeprogrammet 2020

Pårørendeprogrammet 2020 skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet. Programmet har mange gode mål og tiltak, som bedre avlastningstjenester, bedre rådgivning og veiledning av pårørende og forbedring av omsorgslønnsordningen. Dette er svært viktige tiltak for mange av de gruppene FFO representerer.

Departementet omtaler i budsjettproposisjonen at Helsedirektoratet er i "dialog med organisasjoner for å utvikle tiltak for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk". FFO kjenner seg ikke igjen i denne fremstillingen. Til nå har FFO og andre organisasjoner vært invitert til kun ett innspillmøte, der organisasjonene fikk 5 minutter hver. I tillegg fikk vi helt nylig invitasjon til en arbeidsgruppe for pårørendeveilederen, men dette er kun ett av tiltakene i programmet. Vi etterlyser derfor bedre involvering på overordnet nivå i utformingen av ny og bedre pårørendepolitikk, og vi ber komiteen understreke nødvendigheten av reell medvirkning fra sentrale organisasjoner, som FFO, i dette arbeidet.

Helsedirektoratet skal 1. desember levere sin tilråding til en forbedret omsorgslønnsordning, og det er varslet at denne skal ses i sammenheng med tilsvarende prosess i Arbeids- og sosialdepartementet om pleiepengeordningen. Direktoratet har jobbet med dette siden sommeren 2013, men FFO har ikke vært involvert i prosessen. Det mener vi er kritisk fordi dette er helt avgjørende ordninger for mange foreldre og pårørende som har et stort omsorgsansvar for barn og unge med funksjonshemning eller kronisk sykdom. Det er heller ikke, så langt vi kjenner til, gjennomført noen undersøkelse blant de som er mottakere av denne ordningen.

Omsorgslønn er en viktig ordning, men den har klare svakheter i dag. Mange opplever å få avslag på grunn av kommunens økonomi, og FFO har fått henvendelser fra mottakere som må si fra seg omsorgslønn fordi de taper økonomisk. I ett tilfelle ble en pårørende trukket mer i dagpenger enn vedkommende fikk i omsorgslønn, og mistet også bostøtten. Det er viktig at slike erfaringer kommer frem i arbeidet med ny ordning. FFO ble kontaktet av Helsedirektoratet først i uke 43 til et møte 4. november om ny ordning for omsorgslønn. Vi er forundret over at vi ikke er inkludert i denne prosessen i egenskap av den største paraplyorganisasjonen som representerer mennesker med funksjonshemning og kroniske sykdommer. Den manglende involveringen gjør oss usikre på hvordan direktoratet vil forholde seg til våre innspill i de tilrådingene de skal gi departementet.

I neste fase av pårørendeprogrammet skal man se på andre økonomiske tilskuddsordninger til pårørende. I realiteten handler det om hjelpestønaden.

Kaasautvalget¹ foreslo å fjerne hjelpestønaden helt, og heller gå for en nasjonal omsorgsstønad der omsorgslønn og hjelpestønad slås sammen. FFO var svært kritisk til Kaasautvalgets utredning fordi den ikke la frem gode nok tiltak for å avhjelpe pårørende til funksjonshemmede barn i den krevende omsorgssituasjonen de har. Å ta fra dem en individuell rett til hjelpestønad, slik utvalget foreslo, vil ikke bidra til å styrke deres situasjon, slik formålet med utredningen var. På bakgrunn av den kritikken utredningen ble møtt med er det særs viktig at hele gruppen av pårørende og deres organisasjoner høres i dette arbeidet.

FFO mener brukermedvirkningen så langt i Pårørendeprogrammet har vært så godt som fraværende. Vi ber derfor komiteen om å understreke at brukerorganisasjonene må involveres i programmet på overordnet nivå, og at brukermedvirkningen i programmet må bli reell.

Kap.762 Primærhelsetjeneste

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen øremerke den foreslåtte bevilgningen på 380 mill. kroner til helsestasjon og skolehelsetjenesten. Det samme gjelder for den foreslåtte bevilgningen på 200 mill. kroner til psykisk helse.
• FFO ber komiteen avvise forslaget om å slå sammen tilskuddsordningene for lærings- og mestringstiltak og frisklivstiltak.
• FFO ber komiteen bidra til at det etableres en mer solid finansieringsordning for etablering av lærings- og mestringstilbud i kommunene.
• FFO ber komiteen bevilge 2 mill. kroner til Diabetesforbundets arbeid med innvandrerhelse.

Skolehelsetjeneste

Regjeringen foreslår å bevilge 200 mill. kr. til helsestasjon og skolehelsetjenesten i tillegg å videreføre de 180 mill. kroner som ble bevilget i 2014. Det gir en samlet satsing i 2015 på 380 mill. kroner, noe som er svært bra. FFO er imidlertid bekymret for at midlene ikke brukes slik de er tiltenkt. I en undersøkelse utført av tidsskriftet Sykepleien, oppgav 23 kommuner en nedgang på helsesøsterårsverk i 2014, til tross for regjeringens satsing. I en parallell undersøkelse blant helsesøstre rapporterte flertallet at det ikke ble satset på skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom i 2014. Det er alarmerende, og synliggjør behovet for å øremerke midlene.

FFO er opptatt av skolehelsetjenesten og det lavterskeltilbudet dette er for skoleelever. Tidlig innsats kan forebygge alvorlige helseproblemer, spesielt innen psykisk helse. I følge tall fra folkehelseinstituttet sliter én av fem unge med psykiske helseproblemer. For å sikre at satsingen på helsestasjoner og skolehelsetjeneste får det ønskede resultatet, ber FFO komiteen om å øremerke bevilgningen på 380 mill. kroner til helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Det samme gjelder for den foreslåtte bevilgningen på 200 mill. kroner til psykisk helse.

Læring og mestring

For kronikergruppene er det å mestre hverdagen og unngå forverring av sykdom helt avgjørende. Lærings- og mestringskurs er viktig i dette, og gis blant annet i lærings- og mestringssenter i sykehus. Organisasjonene spiller en viktig rolle her. Dessverre dekker ikke tilbudet behovet, og slike aktiviteter må videreutvikles i kommunene.

Samhandlingsreformen hadde mål om lærings- og mestringstilbud i alle kommuner, men dette er i liten grad fulgt opp. Det er satt av midler til en tilskuddsordning på 23 mill. kroner til forebyggende tiltak i kommunene, som skal gå til friskliv, læring og mestring og trening. 43 kommuner har fått tilskudd fra denne posten, som fra 2014 av forvaltes av fylkesmannsembetene. Nytt av året er at de stiller krav om at tiltaket det søkes om skal være knyttet til frisklivssentralen. Det vil gå ut over satsingen på lærings- og mestringstiltak.

Et eksempel fra Nord-Trøndelag synliggjør dette. Her gikk syv kommuner sammen og søkte om tilskudd til etablering av et lærings- og mestringssenter. De fikk avslag, og ble i stedet oppfordret til å søke om midler til frisklivssenter. Den ble innvilget. Når regjeringen i budsjettforslaget også fjerner tre millioner kroner til tiltak for lærings- og mestringsfunksjoner for voksne med diabetes, bygger dette opp under samme bilde. Siden slike tiltak gir innsparinger gjennom at flere klarer å stå i jobb og ute av helse- og omsorgstjenester og uføretrygd, må de ses som en langsiktig investering med positiv samfunnsøkonomisk effekt.

Regjeringen foreslår å slå sammen tilskuddsordningene for forebyggende tiltak og frisklivstiltak til én tilskuddsordning. FFO støtter ikke dette. Frisklivstilbud retter seg først og fremst mot mennesker med stor risiko for å utvikle alvorlig kronisk sykdom, lærings- og mestringstiltak mot de som allerede har en kronisk sykdom. Vi frykter at en sammenslåing av tilskuddsordningene vil gjøre det enda mer utydelig hvordan de ulike tiltakene skal prioriteres.

FFO ønsker en mer offensiv satsing på lærings- og mestringstiltak i kommunene enn en utydelig tilskuddsordning. FFO ber derfor komiteen gi tydelige føringer til kommunene om å etablere lærings- og mestringstilbud, og opprette en finansieringsordning som motiverer kommunene til å etablere slike tilbud.

Innvandrerhelse prioriteres ikke

Mange innvandrergrupper har helseutfordringer som krever egne tiltak, men budsjettforslaget mangler satsinger innen dette - bortsett fra tilskudd til NAKMI, som for øvrig gjør en god jobb blant annet med å lære opp helsepersonell.

Studier viser eksempelvis en høy forekomst av diabetes i deler av innvandrerbefolkningen, spesielt blant kvinner. Mer enn 25 prosent av kvinner fra India, Pakistan og Sri Lanka har denne sykdommen. Studier viser også en økt forekomst av svangerskapsdiabetes i denne gruppen. Strategien for innvandreres helse peker på at spesielt innvandrerkvinner mosjonerer betydelig mindre enn resten av befolkningen og derfor er mer utsatt for overvekt, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

Det er derfor alvorlig at regjeringen ikke viderefører bevilgningen på 2 mill. kroner som Diabetesforbundet fikk tildelt i 2014-budsjettet. Forbundet har lang erfaring med å tilpasse informasjon og opplæringstilbud til innvandrergrupper. Det er ingen andre som kan overta dette viktige arbeidet.

Regjeringen skriver i Statsbudsjettet under Status for helse- og omsorg at:

"Antall personer med diabetes i Norge er anslått til 340 000, og av disse kan så mange som 100 000 ha sykdommen uten å vite det. Tilnærmet 90 pst. av pakistanske kvinner i Oslo har forhøyet risiko for å utvikle diabetes type 2."

FFO ber komiteen sikre at bevilgningen på 2 mill. kroner til Diabetesforbundets arbeid med diabetes og innvandrerhelse videreføres.

Kap. 2711 Spesialisthelsetjenester mv.

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen medvirke til at det ikke kuttes i takstene til periodontittbehandling og enkelte andre takster for refusjonsberettigede tannhelsetjenester.
• FFO ber komiteen bidra til at takstene til refusjonsberettigede tannhelsetjenester justeres i tråd med prisstigningen.

Post 70 Tannbehandling

Regjeringen foreslår å redusere taksten for behandling av periodontitt og enkelte andre takster som ikke defineres. De øvrige takstene skal videreføres uten prisjustering i 2015. Dette medfører en reell svekkelse av takstene med 74 mill. kroner. Nedjustering av takster for periodontittbehandling og enkelte andre takster innebærer et kutt på 11,6 mill. kr i dette budsjettet.

I 2012 ble det vedtatt å starte en treårig utfasing av særfradragsordningen for høye sykdomsutgifter. Solbergregjeringen stoppet utfasingen på 2013-nivå, men det meste av utfasingen på tannhelseområdet skjedde i 2012. Siden tannbehandling var den desidert største fradragsposten i særfradragsordningen, ble det som kompenserende tiltak overført 137 mill. kroner til folketrygdens refusjonstakster til dette området. FFO stiller seg kritisk til at målrettede tiltak for å kompensere for bortfall av muligheten for en særfradragsordning i skattesystemet svekkes i form av reduserte takster.

FFO mener at takstene til refusjonsberettiget tannbehandling er for lave. De dekker ikke de reelle kostnadene brukerne har, og ofte ser vi store mellomlegg mellom det trygden yter og det tannlegene forlanger. Dette utgjør en merkostnad for brukerne som kan være betydelig. Manglende prisjustering og kutt i takstene vil gi brukerne økte utgifter til refusjonsberettigede tannhelsetjenester. Tannlegene vil antagelig fortsette å øke sine takster med prisjusteringen, slik at gapet mellom takstene og tannlegens pris blir enda større.

FFO ber komiteen bidra til at takstene til refusjonsberettigede tannhelsetjenester ikke kuttes, og at de justeres i samsvar med prisstigningen.

---

Fotnoter:

1. NOU 2011:17, Når sant skal sies om pårørendeomsorg