Prop. 39 L (2014–2015) Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven

Et arbeidsliv for alle

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen foreslå at regjeringen innfører en fast praksis om å drøfte sentrale endringer og forslag for å få flere funksjonshemmede i arbeid med funksjonshemmedes organisasjoner.
• FFO ber komiteen om å videreutvikle Jobbstrategien for mennesker med nedsatt funksjonsevne med grunnlag i Prop. 39 L (2014-2015)

Mer strategisk satsning på funksjonshemmede

Det er viktig med en helhetlig politikk for å få flere funksjonshemmede i arbeid. Norge ratifiserte FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013. Der ligger det en forpliktelse til:

"å fremme mulighetene for sysselsetting og karriereutvikling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidsmarkedet, så vel som hjelp til å finne, skaffe seg, holde på og komme tilbake i arbeid".

Tiltak, lover og regelverk for å øke sysselsettingen for denne gruppen må understøtte hverandre. I Prop. 39 L (2014-2015) har regjeringen lagt fram flere tiltak som bidrar til dette, blant annet økt bruk av lønnstilskudd og en tydelig satsing på det ordinære arbeidslivet. Samtidig mener FFO at sammenslåing av oppfølgings- og avklaringstiltak for sykemeldte, ordinært ledige og tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, som allerede er iverksatt, og forslag om generell adgangen til midlertidige ansettelser, er eksempel på politikk som ikke vil bidra til at flere funksjonshemmede kommer i jobb. FFO er bekymret for om funksjonshemmede gjennom disse endringene vil få den nødvendige bistand og oppfølging som kan føre til varig arbeid.

Vår erfaring er at generelle innsatser i arbeidsmarkedet ikke bidrar til at flere funksjonshemmede kommer i arbeid og er derfor urolige for at målet om et mer inkluderende arbeidsliv for funksjonshemmede ikke nås. Vi er opptatt av at det drives en aktiv arbeidslivspolitikk for funksjonshemmede. For å møte behovene til arbeidssøkere med bistandsbehov må det satses enda mer på faste ansettelser og dedikerte og tilpassede ordninger hjemlet i lovverket.

Det er grunnleggende viktig at norske arbeidsplasser er tilrettelagt og tilgjengelig for alle for at funksjonshemmede også kan jobbe der. Men for å få flere i arbeid mener FFO det er nødvendig med målrettede innsatser overfor arbeidssøkere som har bistandsbehov, og dette arbeidet krever en særskilt kompetanse. Tilbud om arbeidsrettet rehabilitering og samarbeid med helsesektoren inngår i dette. For å lykkes i dette arbeidet er det nødvendig med en helhetlig tilnærming og at ulike innsatser sees i sammenheng rundt den enkelte.

FFO viser til kontaktavtalen med regjeringen som beskriver en forpliktelse til å drøfte FFOs krav til statsbudsjettet, samt andre viktige spørsmål som angår funksjonshemmedes situasjon i Norge.

Vi ber på dette grunnlaget komiteen etterlyse en fast praksis om å drøfte sentrale endringer og forslag for å få flere funksjonshemmede i arbeid med FFO.

FFO mener at "Jobbstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne" (Jobbstrategien) er et viktig virkemiddel og verktøy i dette arbeidet. Evalueringen av Jobbstrategien, gjennomført av SINTEF i 2014, viste at det er et avvik mellom hvordan målgruppa for Jobbstrategien opprinnelig var definert og markedsført på et overordnet plan, og hvordan gruppa har blitt operasjonalisert i NAV. Dette viser hvor viktig det er at innsatsene fortløpende evalueres, slik at utilsiktede effekter kan rettes slik at det strategiske arbeidet får den effekten det var tenkt til å ha.

På bakgrunn av evalueringen er FFO skuffet over at Jobbstrategien ikke er løftet fram og revitalisert i meldingsdelen til Prop. 39 L (2014-2015). Det er innenfor dette rammeverket vi hadde forventet og ønsket en tydeligere inkluderingspolitikk for funksjonshemmede. Vi mener også at denne politikken kunne inngå i videreutviklingen av Jobbstrategien.

Vi mener strategien må utvides til å være en plan for inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet og at målgruppen gjøres uavhengig av alder, om den enkelte mottar en ytelse og hvilken ytelse.

FFO ber i tillegg komiteen om å videreutvikle Jobbstrategien i tett samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner. Målet må være å få på plass et signaldokument som erkjenner problemene på feltet og drøfter ulike måter å møte den enkeltes utfordringer på, samt å utvikle sømløse løp for arbeidssøkere med bistandsbehov utfra en helhetlig tilnærming til den enkeltes situasjon.

 

Inntektssikringsordninger og brukeroppfølging

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen om ikke å vedta økonomiske insentiver knyttet til inntektssikringsordningene som vil redusere ytelsene.
• FFO ber komiteen sørge for at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt overholdes, at NAV kommer tidligere inn og at det brukes mer arbeidsevnevurdering i oppfølging av sykemeldte.
• FFO ber komiteen gå imot et beslutningsstøttesystem med styring av sykemeldingstid koblet til ulike diagnoser.
• FFO ber komiteen gå imot at pasienten må få en annen enn fastlegen som sykmelder etter 6 måneder.
• FFO ber komiteen om å vurdere endret inngangskrav og varighet på AAP.
• FFO ber komiteen om å bruke utdanning som arbeidsrettet tiltak i større grad og at 26 års regelen for å få utdanning som arbeidsrettet tiltak fjernes.
• FFO ber komiteen avklare hva slags oppfølging uføretrygdede skal tilbys for reelt sett å kunne klare å kombinere arbeid og trygd.
• FFO ber komiteen støtte forslaget om at barn i familier som mottar sosialhjelp kan tjene egne penger uten at dette gir avkortning i familiens sosialhjelpsstønad.

 

Arbeidslinjen versus ytelser 

I meldingen drøfter departementet dilemmaet i arbeids- og velferdspolitikken når inntektssikring for å motvirke fattigdom og skape utjevning kan undergrave insentivene til å arbeide.

I dette bildet er det svært viktig å skille mellom de ulike gruppene man adresserer, og ikke legge til grunn at alle kan arbeide bare de vil - fordi det vil lønne seg å jobbe. For uføretrygdede og personer med varig nedsatt arbeidsevne er det svært sammensatte årsaker til at noen er i arbeid og andre ikke.

FFO er kritisk til å legge inn flere økonomiske virkemidler enn det som allerede er i inntektssikringsordningene, i den hensikt å motivere flere til å begynne å jobbe. Vi sikter til virkemidler som bidrar til å redusere trygder, sosiale ordninger eller krav knyttet til trygden, som foreslås fordi det "skal lønne seg å arbeide".

Vi opplever at debatten om hva som er et rimelig inntektsnivå for trygdede sammenlignet med minstelønninger i arbeidslivet, flytter fokuset vekk fra spørsmålet om hva som er et akseptabelt inntektsnivå å leve av. I stedet for at Storting og regjering foreslår løsninger for hvordan man kan løfte grupper med arbeidstakere med urimelige lave lønnsforhold opp i inntekt for å bedre deres økonomiske levekår, lages det løsninger slik at f.eks. uføretrygdede med de laveste inntektene ikke kommer over dette inntektsnivået.

 

Virkemidler for å redusere sykefraværet

Kontroll med arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

Både for at den enkelte sykemeldte skal komme raskest mulig tilbake etter sykemelding, samt å opprettholde delvis arbeidstilknytning i perioden med sykemelding, er arbeidsgivers tilretteleggingsplikt helt sentral. I de nye reglene for oppfølging av sykemeldte vedtatt av Stortinget i 2014¹, endres rapporteringsplikter og sanksjonssystem overfor arbeidsgivere som ikke overholder sine plikter.

Selv om dette systemet bygger på mer tillit og mindre plikter til arbeidsgiver, er det viktig at sykemeldte arbeidstakere blir fulgt opp slik de skal. FFO vil peke spesielt på at det er nødvendig å kontrollere at arbeidsgiver overholder sin tilretteleggingsplikt. FFOs rettighetssenter² har mottatt mange henvendelser hvor arbeidstaker ikke opplever at arbeidsgiver legger til rette på arbeidsplassen slik man har plikt til å gjøre.

Vi vil påpeke at den tidligere rapporteringsplikten ga grunnlag for sanksjoner og bidro til at myndighetene og partene kunne følge med på hvordan pliktene i oppfølgingsarbeidet ble etterlevd og fungerte. FFO mener at å overlate til Arbeidstilsynet alene å avdekke brudd på de plikter som fortsatt vil gjelde, ikke er tilstrekkelig.

NAV bør tidligere inn

FFO har merket seg at regjeringen i Prop. 39 L (2014-2015) viser til ekspertgruppens utredning når det gjelder Arbeids- og velferdsetatens bistand i oppfølging av sykemeldte. Herunder hvordan etatens ressurser best kan brukes i oppfølgingen av stønadsmottakere som står i fare for å falle varig ut av arbeidslivet, og at man vil avvente denne gruppens rapport.

«Regjeringen vil derfor avvente ekspertgruppens vurderinger av hvor i stønadsforløpet det er viktigst å sette inn økt innsats, gitt de ressurser etaten har til disposisjon.»
Prop. 39 L (2014-2015), side 53

FFO støtter muligheten for mer bruk av graderte sykepenger når det er riktig for den enkelte sykemeldte. Det bør jobbes aktivt med tilrettelegging av arbeidssituasjonen samtidig som man er på en gradert ytelse. Vi mener at NAV i mange tilfeller må tidligere inn med bistand i sykepengeperioden, i kombinasjon med arbeidsgivers tilrettelegging. For kronikere og funksjonshemmede vil mestring av sykdom og funksjonshemning i arbeidssituasjonen være svært viktig. Mestring i kombinasjon med tidlig tilrettelegging på arbeidsplassen og av arbeidssituasjonen kan være helt avgjørende for om man i det hele tatt kan komme tilbake i jobb.

Mer bruk av arbeidsevnevurdering

Behovs- og arbeidsevnevurdering bør i langt større grad kunne brukes for sykemeldte, ikke bare etter endt sykepengeperiode eller når tilrettelegging på arbeidsplassen er uttømt, med eller uten bistand fra NAV. Arbeidsevnevurdering tilbys bare i noen tilfeller som støtte til arbeidsgivers oppfølging av sykemeldte. FFO mener det ligger et ubrukt potensiale i mer bruk av arbeidsevnevurderinger som verktøy for å avklare tiltak for å bedre arbeidsevnen og bistandsbehov. Å vektlegge dette sterkere vil være en verdifull faglig bistand fra NAV.

Nytt beslutningsstøttesystem for sykmeldere

FFO er i utgangspunktet positive til et beslutningsstøttesystem for sykmeldere. Kompetanseheving når det gjelder ordninger og oppfølging av den sykemeldte er positivt. Alle pasienter må bli fulgt opp med lik tilgang på løsninger og muligheter uavhengig av hvilken fastlege eller sykmelder de må forholde seg til.

FFO vil samtidig advare mot å gå inn for et beslutningsstøttesystem som skal styre sykemeldingstid for ulike diagnoser.

"Den andre delen omhandler anbefalt sykemeldingstid ved ulike diagnoser, eller eventuelt om det normalt ikke er behov for sykmelding. Dersom legene finner at de må fravike den anbefalte maksimallengden for sykmelding ved ulike diagnoser, må dette begrunnes særskilt." Prop. 39 L (2014-2015), side 49

En slik praksis vil være svært uheldig. Lengde og grad på sykemelding må vurderes på individuelt grunnlag. For eksempel vil to personer som er sykemeldt på grunn av hjerteinfarkt kunne ha to helt ulike forløp, og muligheten til å komme tilbake til arbeid vil avhenge av mange faktorer. Blant annet hvilken type arbeid man har, og om sykdomssituasjonen er slik at det er mulig å komme tilbake innen en på forhånd satt frist for den gjeldende diagnose. Det er derfor helt nødvendig å opprettholde et system der behandlende lege gjør vurderingen av når en pasient skal friskmeldes.

Annen fastlege som sykmelder ut over 6 måneder

Regjeringen redegjør i Prop. 39 L (2014-2015) for forsøket som er i ferd med å iverksettes, der en annen lege enn fastlegen skal vurdere om det er behov for sykemelding utover 6 måneder. FFO oppfatter ønsket om å endre fastlegens rolle som sykmelder kun som et kontrolltiltak, fordi man vurderer at fastlegens "portvokterrolle" ikke forvaltes godt nok.

En slik endring ivaretar ikke pasientperspektivet. Å måtte forholde seg til en annen lege enn fastlegen som kjenner deg og din situasjon, kan være svært krevende når en er i en sårbar fase med sykdom. Det vil derfor være fastlegen som er den nærmeste til å vurdere pasientens behov for sykemelding. Det bør heller satses på kompetanseheving- og beslutningsstøtte. Å frata fastlegen faglig myndighet til å sykmelde sine listepasienter i hele sykepengeperioden er et svært uheldig tiltak sett fra pasientens ståsted. FFO mener også at dette forslaget innebærer feil bruk av knappe helseressurser. Denne ekstrakontrollen av sykemeldte medfører ingen helsegevinst for pasientene, men øker byråkratiseringen i helsetjenesten.

Regelverket for arbeidsavklaringspenger

Det er positivt at det foregår flere evalueringer og analyser av arbeidsavklarings- pengeordningen. FFO støttet innføringen av denne ytelsen, og etter snart 5 år er det riktig at ordningen evalueres grundig.

Vi mener at maksimaltiden bør utvides til 5 år. Dette fordi noen trenger så lange avklarings- og arbeidstreningsløp for å klare å være i stand til å komme i varig arbeid, samt at en lengre maksimaltid kan gjøres i kombinasjon med vedtak om lengre utdanning som arbeidsrettet tiltak. Dette vil gi flere muligheten til en bedre kompetanse når de skal ut i jobb.

FFO tar også til orde for at inngangskravet bør senkes fra 50 til 30 prosent nedsatt arbeidsevne. Personer som kommer fra en sykemelding hvor man er 30-40 prosent

sykemeldt, kan ha vanskeligheter med å komme tilbake til 100 prosent arbeid og mange kan ha nytte av en god behovs- og arbeidsevnevurdering og avklaring. Det framstår noe uklart hva slags praksis det er i NAV for å gi en slik oppfølging uavhengig av at man mottar en ytelse, selv om man har bistandsbehov når det gjelder å klare å jobbe 100 prosent.

Det er positivt at det er satt i gang et prosjekt for å øke kunnskapen om arbeidsdeltakelse og stønadsforløp for personer som fortsatt har delvis nedsatt arbeidsevne etter avsluttet sykepengeperiode³ FFO vil påpeke at utvalget av sykemeldte bør være personer også med mindre enn 50 prosent redusert arbeidsevne. Og at det undersøkes om det er slik at disse da tilpasser seg ved å redusere sin arbeidsinnsats for å fylle inngangskravet til AAP, slik det beskrives på side 55. FFO vil understreke at for å møte dette bør myndighetene foreta regelendringer slik at disse blir fanget opp av AAP med en lavere gradering. Det er uheldig om man møter slike "uønskede tilpasninger"⁴ ved å stenge flere ute fra ytelsen kombinert med oppfølging og avklaring.

FFO støtter økt bruk av gradert AAP i kombinasjon med virkemidler som bidrar til at man beholder sin arbeidstilknytning. Vi er også positive til den vurderingen som skal gjøres i departementet når det gjelder å utvide eksisterende ordning med arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver og når arbeidstaker mottar AAP. Det er bekymringsfullt at bare 28 prosent av de 159 000 mottakerne på AAP står oppført med et arbeidsforhold. Overgangen til AAP er en utsatt fase når det gjelder arbeidstilknytningen. Det er viktig å skaffe mer kunnskap om dette, og da tiltak som kan styrke den tilretteleggingsplikten arbeidsgiver har også etter utløp av sykepengeperioden.

Oppfølging av unge for å hindre varig uføretrygd

FFO vil rette komiteens oppmerksomhet mot beskrivelsen av gruppen unge uføretrygdede som gjøres i Prop. 39 L (2014-2015). Det vises til at om lag 6 av 10 av de unge mellom 18 og 30 år som mottar uførepensjon er registrert med psykisk lidelse som primærdiagnose, men at de fleste av disse har psykisk utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelse.

"Det er ikke grunnlag for å si at helsetilstanden blant unge er blitt redusert. Om lag seks av ti unge mellom 18–30 år som mottar uførepensjon er registrert med en psykisk lidelse som primærdiagnose. De fleste av disse har psykisk utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelse. Angst og depresjonslidelser forekommer i liten grad som primærdiagnose hos uførepensjonister under 30 år. Tre av ti uførepensjonister under 30 år har somatiske lidelser, hvor sykdommer i nervesystemet (cerebral parese mv.) samt misdannelser og kromosonavvik er de store diagnosegruppene. "
Prop. 39 L (2014-2015), side 59.

FFO mener det er kritikkverdig og at det gir et unyansert bilde å registrere utviklingshemmede og utviklingsforstyrrelser i kategorien psykisk lidelse. Begrepet "psykisk utviklingshemmet" brukes heller ikke lenger, men kun "utviklingshemmet".

FFO mener at dette gir et galt grunnlag når det formidles at stadig flere unge med lettere psykiske lidelser blir uføretrygdet.

Samtidig er det bekymringsfullt om den store andelen unge med mindre alvorlige psykiske lidelser som er på AAP, skulle bli varige uføre. Det er derfor svært viktig å følge denne gruppen godt opp slik at de kan komme i en permanent arbeidssituasjon.

Mer bruk av utdanning som arbeidsrettet tiltak

FFO vil peke på økt bruk av utdanning som arbeidsrettet tiltak som et viktig virkemiddel for å få flere unge funksjonshemmede i arbeid.

FFO etterlyser en mer offensiv holdning når det gjelder å koble innsatsen på utdanningsfeltet med innsatsen på arbeidsfeltet. Regjeringen har varslet en melding om livslang læring og utenforskap, som skal legges fram for Stortinget høsten 2015. Denne meldingen vil se på kompetanserelaterte årsaker til utenforskap. FFO understreker vår forventning om at funksjonshemmede situasjon inngår i denne meldingen.

26-års regelen bør fjernes

Det er svært bekymringsfullt det som kommer fram i NOVA-rapporten "Hjelpe eller barrierer?"⁵ om at færre får utdanning gjennom NAV, og at dette regelverket praktiseres svært ulikt utfra skjønnsbaserte vurderinger. Koblingen mellom 26 års-regelen for å få utdanning med støtte fra NAV og økt antall som dropper ut fra videregående utdanning, fører til at noen bruker opp sin rett til videregående utdanning uten at de får fullført noen utdanning. Resultatet er at de blir gående på kortvarige tiltak uten et strukturert og godt utdanningstilbud. De kortvarige tiltakene gir ikke gode nok kvalifikasjoner til å komme inn i ordinært arbeid.

Prop. 39 L (2014-2015) drøfter ikke behovet for å vurdere endringer av dagens 26 års-grense for å få utdanning som arbeidsrettet tiltak. For mange unge funksjonshemmede ville denne ordningen ha stor betydning for å kvalifisere seg til arbeid. FFO mener derfor om at 26 års-grensen for å få utdanning som arbeidsrettet tiltak oppheves.

Oppfølging av uføretrygdede som ønsker å jobbe

FFO er positive til at ny uføretrygdordning skal gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd for dem som kan det. Vi vil samtidig påpeke at for noen uføretrygdede er det ikke mulig å komme tilbake i jobb. Det kan bli krevende for mange med 100 prosent uføretrygd som vil prøve seg i arbeidslivet, å få jobb med egnet tilrettelegging og stillingsstørrelse ved siden av trygden. Vi vil også understreke at dette må være en frivillig ordning.

Mange av de som ønsker å jobbe vil trenge kompetanseheving, hjelp til mestring, arbeidsrettet veiledning og formidling. Et alternativ er at uføre tilbys kompetansehevende tiltak som tiltaksplass og kurs i en avgrenset periode. Arbeidsmarkedskompetanse og tilgang på deltids- og småstillinger vil være viktig for mange.

Rettigheter i forhold til transportordninger er også et spørsmål som må avklares. Arbeids- og utdanningsreiser gis ikke til 100 prosent uføre. FFO mener det må vurderes om uføretrygdede som kombinerer ordinært arbeid med uføretrygd og som ikke kan komme seg på jobb ved hjelp av egen bil eller kollektivt, skal inkluderes i en transportordning.

Det må også vurderes videre hva slags informasjons- og motivasjonsarbeid man skal satse på. Mye av informasjonen rundt ny uføretrygd til allerede uføretrygdede knyttes til arbeidslinjen. Men hva slags oppfølging skal NAV tilby utover å veilede om hvordan man rapporterer inntekt, etc.?

I Prop. 39 L omtales formidlingsbistand til de som mottar gradert uføretrygd, men FFO kan ikke se at dette drøftes når det gjelder uføretrygdede som har 100 prosent uføretrygd, og heller ikke hva slags virkemidler som skal til for å få uføre i jobb. 

«Departementet mener at det antakelig vil være lite realistisk å satse på mer enn ordinær formidlingsbistand fra Arbeids- og velferdsetaten rettet mot denne gruppen.»
Prop. 39 L (2014-2015), side 59.

NAV har en nøkkelrolle i å utrede et oppfølgings- og tjenestetilbud som kan gjøre uføretrygdede mer i stand til å jobbe. FFO mener det arbeidsrettede oppfølgingsarbeidet overfor uføretrygdede må integreres i Jobbstrategien for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Arbeidsinntekter hos barn av sosialhjelpsmottakere

FFO vil peke på at forslaget regjeringen har hatt på høring om at barn i familier som lever av sosialhjelp kan tjene egne penger uten at dette gir avkortning i familiens sosialhjelpsstønad, er et godt forslag som vi ber komiteen støtte. Dette er familier med marginal økonomi, og det er en sosial belastning for barn å vokse opp i fattige familier. Å gi disse barna en mulighet til å oppleve økonomisk råderett over egne penger er viktig, og dette vil likestille dem mer med barn i familier hvor det er selvsagt at egentjente penger er barnas egne penger.

FFO mener det er viktig å presisere i loven at dette gjelder arbeid i fritiden og skoleferier. Det er også viktig at NAV lokalt gjennom samtaler med familiene, forebygger og sjekker at denne ordningen ikke medfører at enkelte foreldre legger utilbørlig press på barna til å jobbe ved siden av skolen. Dette skal være en ordning som skal gi barna en mulighet til en bedre økonomi, slik at de kan delta i samfunnet mer på linje med andre barn og ungdommer, og ikke en ordning for at barna skal forsørge familien sin.

FFO har i sitt høringsinnspill til departementet ikke gått dypt inn i drøftingen om beløpsgrense eller ikke. Vi støtter i utgangspunktet at det gis en hovedregel uten at det i loven fastsettes en beløpsgrense, men at det kan gis veiledning om beløpsgrensens størrelse i rundskriv. Vi mener at en veiledende beløpsgrense ikke må ligge for lavt. For oss er det hensynet til å hindre stor ulik praksis mellom kommunene, som er argumentet for en veiledende beløpsgrense. Det bør vurderes om den veiledende grensen som et minimum bør ligge nær beløpet som knyttes til Fostringstilskotet jf. § 5.

 

Økt bruk av tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen gå imot tiltakssammenslåinger som innebærer at personer med nedsatt arbeidsevne kommer inn under samme regelverk som sykemeldte og ledige.
• FFO ber komiteen merke seg at lønnstilskuddet som foreslås knyttet til midlertidige stillinger på generelt grunnlag ikke har personer med nedsatt arbeidsevne som målgruppe. Ordningen med midlertidige ansettelser for deltakere i arbeidsmarkedstiltak kombinert med lønnstilskudd er en bedre løsning for denne gruppen.
• FFO ber komiteen legge opp til at tidsubestemt lønnstilskudd like mye skal være et virkemiddel for å hindre utstøting som for å rekruttere arbeidstakere, og at kravet til nedsatt arbeidsevne ikke må vurderes ulikt for disse to gruppene.
• FFO ber om at komiteen ikke begrenser Tilretteleggings- og oppfølgingsavtalen til arbeidssøkere under 30 år, og at det knyttes sanksjoner til brudd av tidsfristen i en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale.
• FFO ber komiteen gå imot å redusere varigheten på arbeidspraksistiltaket i ordinært arbeidsliv fra 3 til 1 år for personer med nedsatt arbeidsevne.

 

Forenklinger i tiltakssystemet

FFO kan se at det er behov for forenklinger av tiltakssystemet. Vi mener imidlertid at utgangspunktet for endringene må være bedre imøtekommelse av brukerens behov. Derfor må avklaring- og oppfølgingstjenester forenkles på en måte som bidrar til at brukerne i større grad får gjennomført sine attføringsløp uten avbrudd og at det faktisk fører til varig arbeid.

FFO mener derfor at den sammenslåingen av tiltak som regjeringen allerede har foretatt gjennom endret forskrift⁶ om felles avklarings- og oppfølgingstiltak for sykemeldte, arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne ikke vil legge grunnlag for gode og helhetlige attføringsløp for personer med nedsatt arbeidsevne. Forslaget burde vært vurdert sammen med andre forslag om endringer knyttet til arbeidsrettede tiltak for funksjonshemmede arbeidssøkere, som berøres i foreliggende proposisjon. Å fragmentere prosessen og beslutninger om hvilke løsninger man skal velge setter en effektiv stopper for å se tiltak og innsatser i sammenheng. Gjennomføringen av forslaget vil etablere hindre for å finne gode løsninger for personer som lever med funksjonshemning eller kronisk sykdom og som søker arbeid.

I en rapport fra Riksrevisjonens understrekes⁷ at det er stort behov for å forbedre NAVs arbeid med avklaring og oppfølging for å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb. Gjennomgangen viser også at det er store forbedringsmuligheter i arbeidet med arbeidsevnevurderingen, oppfølgingsvedtak og utarbeidelsen av aktivitetsplan.

Hovedutfordringen er å bruke disse virkemidlene mer tilpasset den enkelte brukers behov slik at det kan bidra til bedre muligheter i arbeidsmarkedet. Undersøkelsen understreker dessuten at brukermedvirkningen i disse prosessene er svært dårlig.

Brukere med store bistandsbehov har ofte sammensatte utfordringer og prosessene med avklaring og oppfølging tar lang tid. Det er en realitet at enkelte må bruke relativt lang tid på å nærme seg arbeidslivet og å prøve seg ut. At det er rom for å bruke lenger tid enn korte kurs og avgrensede tiltak, er et viktig moment for å lykkes med å få flere i arbeid. FFO mener tidsaspektet i attføringsarbeidet er vesentlig sammen med individuelt tilpassede tiltak og at den enkelte får god oppfølging. FFO mener at tidsaspektet og et system som underbygger at attføring kan ta tid, blir best ivaretatt når det er egne tiltak for personer med store bistandsbehov.

Økt bruk av lønnstilskudd i ordinært arbeidsliv

FFO støtter mer bruk av lønnstilskudd i ordinært arbeidsliv. Samtidig er vi skeptiske til forslaget til regjeringen om å knytte lønnstilskudd til midlertidige stillinger. FFO mener at personer som ikke har nedsatt arbeidsevne, som er målgruppe for det nye lønnstilskuddet knyttet til midlertidige stillinger, med grunnlag i foreslått endring i arbeidsmiljøloven, heller burde få annen oppfølging for å klare å stå i ordinært arbeid.

Når det gjelder personer med nedsatt arbeidsevne har disse en god løsning innenfor ordningen med midlertidige ansettelser for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Denne midlertidige ansettelsen gir dem mulighet til å være ansatt med lønnstilskudd i inntil 3 år, en utvidelse fra 1 til 3 år, som nå foreslås av regjeringen.

Ny varig lønnstilskuddsordning

Det er positivt at regjeringen i Prop. 39 L (2014-2015) foreslår å gjøre om tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) til en ny varig lønnstilskuddsordning. FFO har lenge fremmet forslag om tidsubestemt lønnstilskudd som en permanent ordning.

Regjeringen legger opp til at det vil bli presisert i regelverket for et nytt, varig lønnstilskudd:

«At tiltaket som hovedregel skal brukes for personer som søker arbeid, altså som et rekrutteringsvirkemiddel.(…) Selv om man ønsker å vri bruken av varig lønnstilskudd i retning av rekruttering, bør det fortsatt være en viss åpning for at tiltaket også skal kunne brukes hos egen arbeidsgiver. Dette kan blant annet være aktuelt for personer som står i fare for å falle helt ut av arbeidslivet etter utløpet av sykepengeperioden, og/eller etter at det er vurdert at 100 pst. uføretrygd vil være alternativet.»
Prop. 39 L (2014-2015), side 80

Vi vil påpeke at for en del av FFOs grupper er varig lønnstilskudd et svært godt egnet virkemiddel for å hindre at man faller ut av arbeidslivet. FFO mener at tidsubestemt lønnstilskudd er et viktig virkemiddel både for å hindre utstøting fra arbeidslivet og for å inkludere funksjonshemmede som står helt utenfor arbeidslivet inn i jobb.

FFO reagerer derfor på at ordningen nå skal strammes inn når det gjelder den gruppen som er i arbeid. Vi kan forstå argumentet om at det kan være fare for en kostnadsoverveltning fra arbeidsgivere til det offentlige, når arbeidsgivers tilrettelegging kunne bidratt til at enkelte kunne hatt en arbeids- og produksjonsevne på 100 prosent. Samtidig vil det for arbeidstakere med diagnoser hvor det å være i samme jobb, og i enkelte tilfeller med en arbeidsevne noe høyere enn 50 prosent - være svært viktig for mestringsevnen og selvfølelsen. For eksempel kan det bety mye for arbeidstakere med Parkinson eller MS så lenge som mulig å klare å være i arbeid uten å måtte "tvinges" til uføretrygd.

FFO etterlyser også en vurdering fra departementet om hva som skal skje med dem som er i ordningen nå med mer enn 50 prosent arbeidsevne, om man vedtar å stramme inn ordningen for denne gruppen. Vi ber om at det utarbeides overgangsregler for disse.

Det er underlig sett fra arbeidstakerståsted at man skal vurderes til å måtte være nærmest 100 prosent ufør for å kunne fortsatt være i jobb med varig lønnstilskudd, mens for dem som rekrutteres utenfra skal det være greit å kombinere ordningen med 50 prosent uføretrygd. FFO mener at kravet til disse to gruppenes nedsatte arbeidsevne ikke må vurderes ulikt. For dem det gjelder vil ønsket om å være i jobb med varig lønnstilskudd være uavhengig om man kommer utenfra eller allerede er i et etablert arbeidsforhold. Vi mener derfor at begge grupper må kunne kombinere varig lønnstilskudd med 50 prosent uføretrygd.

FFO støtter at midlertidig lønnstilskudd skal være vurdert før man gis vedtak om tidsubestemt lønnstilskudd. Dette vil også gjøre det mulig å avklare situasjonen til arbeidstakere med progredierende diagnoser om det er realistisk å ha lønnstilskudd uten at man kombinerer det med uføretrygd. Det er også positivt at tilskuddssatsen foreslås opprettholdt.

FFO vil påpeke at det bør legges opp til en større økonomisk ramme for denne ordningen. Det er vanskelig å tolke om regjeringen forespeiler en økt finansiering av ordningen når det står:

"En eventuell økning i antallet deltakere vil måtte finansieres innenfor den samlende rammen fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet."
Prop. 39 L (2014-2015), side 80

Det er positivt at det ikke lenger skal være et tak på 2500 plasser, men om ikke potten økes så vil ikke ordningen bli god nok. Det virker i utgangspunktet greit at ordningen tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TIA) fases inn i den varige lønnstilskuddsordningen, men dette må medføre økt budsjett. Det vil bli en konkurranse om tilskuddsmidlene mellom skjermet og ordinær sektor, og dette må møtes med å bevilge mer friske midler til ordningen.

Ny tilretteleggings- og oppfølgingsavtale

Det er positivt at regjeringen legger opp til en forbedring av tilretteleggingsgarantien gjennom en ny tilretteleggings- og oppfølgingsavtale. FFO støtter at det må være en tydelig avgrensning av målgruppen og konkretisering av avtalens innhold. Vi mener i den forbindelse at tidsaspektet bør tydeliggjøres mer enn det gjøres av departementet. Det er et svært kritisk punkt for et nytt arbeidsforhold om ikke for eksempel hjelpemidler er på plass når arbeidstakeren skal starte i jobben. Departementet skriver at arbeidstaker og arbeidsgiver skal være trygge på at de får rett tiltak til rett tid, samtidig er tidspunktet ikke definert. Vi mener også at det bør kunne knyttes sanksjoner til brudd av tidsfristen, og at arbeidsgiver kan få kompensert for økonomiske tap ved at arbeidstaker ikke får kommet i gang å jobbe.

FFO støtter at det er særlig viktig med avtaler når det er behov for samordnet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten med koordinering av flere tiltak og tjenester. For de fleste som har hatt en funksjonshemning i lengere tid før de kommer i jobb, vil tilretteleggingsbehovet være kjent på forhånd. Det bør være mulig å registrere dette i NAV slik at det blir ekstra effektivt når det gjelder avklaring av hva slags tilrettelegging det er behov for når man skal i jobb, eller bytte jobb.

Departementet legger opp til at den prioriterte målgruppen for tilretteleggings- og oppfølgingsavtale er unge arbeidssøkere under 30 år med nedsatt arbeidsevne. FFO mener det er galt å avgrense ordningen ut fra alder. Vi mener at det er behovet for samordnet bistand som må være avgrensningen og ikke om man er over eller under 30 år.

Slik det foreslås nå innebærer det å stenge de aller fleste over 30 år ut av ordningen, noe FFO vil advare mot å gjøre:

"I tillegg til den prioriterte brukergruppen, vil Arbeids- og velferdsetaten kunne benytte tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler også overfor andre arbeidssøkere som skal i arbeid i ordinært arbeidsliv, når etaten finner det hensiktsmessig innenfor tilgjengelige ressurser."
Prop. 39 L (2014-2015), side 89

Ordningen må også kunne benyttes overfor andre arbeidssøkere over 30 år som skal inn i ordinært arbeid.

Målrettet arbeidstreningstiltak i ordinært arbeidsliv

Det er i utgangspunktet positivt av det legges opp til en del forbedringspunkter når det gjelder arbeidspraksistiltaket i ordinært arbeidsliv. Det er bra med bedre avklaring av tiltakets formål og tettere og bedre oppfølging.

FFO vil derimot be komiteen gå imot å redusere varigheten på arbeidspraksistiltaket i ordinært arbeidsliv fra 3 til 1 år for personer med nedsatt arbeidsevne. Denne gruppen bør ha mulighet til langvarige praksisplasser om dette vurderes nødvendig for den enkeltes behov for arbeidstrening. Vi mener det er inkonsekvent å åpne for lønnstilskudd i 3 år for denne gruppen, mens man samtidig vil frata dem mulighet til å ha dette arbeidspraksistiltaket i 3 år. FFO mener at man må ha begge disse mulighetene for gruppen med nedsatt arbeidsevne.

 

Midlertidige ansettelser

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen gå imot å endre arbeidsmiljøloven slik at det åpnes for midlertidige stillinger på generelt grunnlag.

FFO jobber for et arbeidsliv som inkluderer arbeidstakere med funksjonshemning. FFO mener at å åpne for en generell utvidet adgang til midlertidige ansettelser ikke er riktig løsning for at flere funksjonshemmede skal komme i arbeid. En aktiv arbeidslivspolitikk for våre grupper innebærer å satse enda mer på dedikerte og tilpassende ordninger som knyttes til midlertidige stillinger hjemlet i dagens lovverk og til faste ansettelser. Det må satses spesifikt på innsatser der formålet alene er å rekruttere funksjonshemmede jobbsøkere.

FFO er imot å endre arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd ved å åpne for at midlertidig ansettelser kan gjøres på generelt grunnlag når arbeidet er av midlertidig karakter. Vi mener premisset om at det midlertidige arbeidet «skal atskille seg fra det som ordinært uføres i virksomheten» ikke må fjernes.

FFO vil peke på at departementet har lyttet til innspill fra høringsinstanser når de presiseres at det ikke finnes kunnskapsgrunnlag for å hevde at midlertidige stillinger på generelt grunnlag vil være et springbrett for funksjonshemmede for å få varig arbeid.

"Det er i denne sammenheng ikke sett spesielt på om dette gjelder for innvandrere eller de med nedsatt funksjonsevne. Forskningen på dette området har i liten grad kartlagt forhold som berører personer med nedsatt funksjonsevne eller innvandrerbakgrunn."
Prop. 39 L (2014-2015)

Når departementet mener at dette likevel kan fungere som springbrett for personer med nedsatt arbeidsevne, har dette standpunktet ikke støtte i forskningen:

"Adgangen til generell midlertidig ansettelser i kombinasjon med økt bruk av det ordinære arbeidslivet som arena for arbeidstrening og kvalifisering, kan bidra til at flere med redusert arbeidsevne og usikker produktivitet får prøve seg i arbeid og til at arbeidsgivers opplevelse av risiko ved ansettelser reduseres."

Noe som blir tydelig når man samtidig skriver:

"Forskningen har i liten grad sett på situasjonen for midlertidig ansatte med personer som er arbeidssøkende eller står utenfor arbeidsstyrken."

Vi ber komiteen også merke seg at forslaget om å knytte tidsbestemt lønnstilskudd til midlertidige stillinger på generelt grunnlag kun skal gjelde arbeidssøkere som ikke har nedsatt arbeidsevne. Personer med nedsatt arbeidsevne vil ha en mye bedre løsning innenfor ordningen for midlertidige ansettelser for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Denne midlertidige ansettelsen gir dem mulighet til å være ansatt med lønnstilskudd i inntil 3 år, en utvidelse fra 1 til 3 år, som nå foreslås av regjeringen.

Funksjonshemmede er avhengig av forutsigbarhet, trygghet og tilrettelegging for å kunne fungere i en jobb. Det tar ofte tid å få på plass transport til og fra jobb, hjelpemidler og tilpasninger og når tidsaspektet på stillinger er maksimalt 12 måneder, blir det en utfordring for våre grupper. Det finnes mange gode ordninger i dag, som ikke er utnyttet og brukt godt nok og som derfor ikke har fungert etter intensjonen. I Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, er tiltak for å redusere kostnads- og produktivitetsbarrieren ment å redusere arbeidsgivers risiko ved å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. FFO mener at myndighetene må videreutvikle denne typen målrettede tiltak.

 

Plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av stønad ved livsopphold

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen gå imot å innføre en plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad ved livsopphold.

 

FFO vil påpeke at det allerede er krav om aktivitet i flere av våre trygdeordninger. Både i sykepengeordningen, arbeidsavklaringspengeordningen og dagpengeordningen er det klare aktivitetskrav, som det også er knyttet sanksjoner til.

Regjeringen foreslår nå at det skal bli obligatorisk for kommunene med aktivitetsplikt ved mottak av sosialhjelp. I dagens regelverk er det bred åpning for å stille vilkår til personer som mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Med godt sosialfaglig skjønn og en generell oppfordring til kommunene om å vurdere vilkår, har FFO tro på at dette kan benyttes mere uten at det er nødvendig å innføre en ny pliktbestemmelse. En plikt vil etter vårt skjønn føre til mer byråkrati.

Økonomisk sosialhjelp til livsopphold er ikke en ordinær og varig trygd. Det er en sosial ordning som er ment som en midlertidig stønad for personer som faller utenfor andre ytelser for livsopphold og som ikke klarer seg på egen inntekt. Sosialstønaden er
spesielt viktig for unge mennesker med begrenset eller ingen arbeidserfaring, siden mottak av arbeidsledighetstrygd eller sykepenger forutsetter opptjening i arbeidslivet.

Sosialhjelpsmottakere er en sammensatt gruppe både med hensyn til alder, om og hvorfor de står utenfor arbeid, livssituasjon og helsesituasjon. Det blir derfor galt på generelt grunnlag å innføre en aktivitetsplikt. I dag stilles det ofte vilkår til unge som mottar stønad til livsopphold, slik det fremgikk av høringsnotatet som er grunnlag i saken⁸.

«Det stilles langt oftere vilkår overfor unge i aldersgruppen 18 til 30 år enn andre grupper. Det gjelder særlig arbeidsrettede vilkår i form av yrkesveiledning, jobbsøking, deltakelse i kvalifiserings- eller kompetansehevende tiltak og arbeid for sosialhjelp. Nærmere to av tre Nav-kontor opplyser i PROBAs undersøkelse at det stilles vilkår i over 60 pst av sakene som gjelder ungdom.»
(Høringsnotatet side. 4)

FFO støtter at unge personer og personer som bør inkluderes i arbeidslivet, må bli hjulpet til arbeid og aktivitet. Samtidig bør det gjøres mer bruk av ordninger som er bedre tilpasset arbeidsmotivasjon og kvalifisering, slik som kvalifiseringsstønaden.

Det er positivt at departementet presiserer tydeligere i Prop. 39 L (2014-2015) enn de gjorde i høringsnotatet at uføretrygdede med supplerende sosialhjelp vil som hovedregel ha tungtveiende grunner mot at det stilles vilkår om aktivitet etter sosialtjenesteloven § 20. En del kronisk syke og funksjonshemmede må ha supplerende sosialhjelp i perioder fordi uføretrygden deres er for liten til å kunne leve av.

 

---

Fotnoter:

1. Innst. 266 L (2013-2014)
2. Årsrapport 2012. FFOs rettighetssenter.
3. Omtal av prosjektet side 55, Prop. 39 L (2014-2015)
4. Begrep brukt jf. Prop. 39 L (2014-2015), side 55
5. "Hjelp eller barrierer? En undersøkelse av betingelser for høyere utdanning for ungdom med nedsatt funksjonsevne. Grue og Finnvold. NOVA-rapport 8/14
6. Forskrift om endring i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. og forskrift om tiltakspenger mv.
7. Riksrevisjonens Dokument 3:10 (2013-2014)
8. Forslag om innføring av plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad til livsopphold med hjemmel i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, side 4