Statsråd Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsdepartementet
Postboks 8119 Dep.
0032 Oslo

 

Vårt Arkiv: 401
Saksbehandler: Hanne E. Witsø
Oslo 8. januar 2015

FFOs krav til statsbudsjettet 2016

20. november 2014 oversendte FFO krav til regjeringen knyttet til nødvendige hovedinnsatser i politikken for funksjonshemmede i statsbudsjettet for 2016.

I møte i Kontaktutvalget med regjeringen den 4. desember 2014 varslet vi våre krav til det enkelte fagdepartement på viktige områder i politikken for funksjonshemmede. Her følger derfor FFOs konkrete krav knyttet til statsbudsjettet for 2016 på Kunnskapsdepartementets område.

Norge ratifiserte FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013. FFO har fått oppgaven med å koordinere skyggerapporten fra sivilt samfunn. Vi vil i den forbindelse understreke Kunnskapsdepartementets plikt til å implementere CRPD innenfor sitt ansvarsområde og følge opp med økonomiske bevilgninger i 2016, slik det beskrives i artikkel 9 i konvensjonen:

«mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og – systemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten, både i byene og i distriktene».

Grunnopplæringen:

• FFO ber regjeringen utvikle indikatorer for inkluderende opplæring som gir tydelige signaler til kommunene om hva en inkluderende skole er, samt følge opp implementeringen med tilstrekkelig økonomiske midler til kommunene.
• FFO ber regjeringen sørge for at kvaliteten på lærerutdanningen fortsatt styrkes, og bidrar til at lærerne lærer mer om ivaretakelsen av elever med særskilte behov.
• FFO ber regjeringen om å lovfeste i opplæringsloven saksbehandlingsfrister i PP-tjenesten for utredningen av elever med særskilte behov og lærevansker.
• FFO ber regjeringen utvide Fylkesmannens tilsynsmyndighet til også å omfatte sanksjoner overfor skoleeiere som ikke følger opp pålegg og lukker avvik.
• FFO ber regjeringen innføre et eget skoleombud i hvert fylke, som særlig støtte for elever og pårørende i grunnskolen.

Barnehagen:

• FFO ber regjeringen å kvalitetssikre ved tilsyn at funksjonshemmede barn i barnehagen fortsatt får det tilrettelagte tilbudet de har krav på etter at de øremerkede midlene ble fjernet i 2011.
• FFO ber regjeringen jobbe for et klarere regelverk som presiserer skolens og barnehagens ansvar for å bistå barn og unge med særskilte behov for medisinering.

Skolefritidsordningen:

• FFO ber regjeringen påse at de som trenger assistent i skolefritidsordningen, får det.

Voksenopplæring:

• FFO ber om at bevilgningen for voksenopplæring i studieforbundene økes til 225 mill. kroner for 2016.

 

Bakgrunn

FFO arbeider for at alle elever får et reelt utbytte av skoletilbudet og skolehverdagen. For våre elever betyr det at skolen må være tilgjengelig for alle, og imøtekomme tilgjengelighetskrav både fysisk og pedagogisk. Å gi alle et likeverdig tilbud og tilpasset opplæring må være kjernen i skolehverdagen. Dette stiller store krav til vårt utdanningssystem. Det handler om å gi like muligheter til opplæring, uavhengig av den enkeltes evner og forutsetninger.

En tilpasset opplæring forplikter læreren, rektor og skoleeier til å ta ansvar for hver enkelt elev i undervisningen og i skolehverdagen. Dessverre fremgår det ikke av lov eller forskrift hva som forståes med tilpasset opplæring. Dermed fungerer ikke dette som sikring av den individuelle retten for den enkelte elev. Inkluderende utdanning er heller ikke nærmere definert. Selv om kommunene har en klar plikt på utdanningsområdet, er det i dag uklare grenser mellom prinsippet om tilpasset undervisning, retten til spesialundervisning, krav til elevens skolemiljø og plikten til individuell tilrettelegging i skolen etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Kunnskapsministeren har uttalt at kunnskap er fremtidens olje¹. Regjeringen satser mye på å utvikle skolen til å bli en enda bedre arena for læring. Lærerløftet er ett eksempel. FFO mener imidlertid at mange elever står i fare for å sakke akterut fordi Lærerløftet ikke kommer alle til gode. Segregering av såkalte "svake" elever skjer ofte. Internasjonalt fronter Norge betydning av inkluderende utdanning. Men forskere sier: "Forestillingen om at vi har en inkluderende skole kan i seg selv være den største hindringen på veien til en inkluderende skole.²"

I våre krav til statsbudsjettet for 2016 foreslår FFO konkrete tiltak for å sikre rettighetene til elever med funksjonshemning og behov for individuelle tiltak og at tiltakene følges opp med tilstrekkelig økonomiske midler.

 

Inkluderende skole

Artikkel 24 - FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne:

"Partene anerkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til utdanning. Med sikte på å virkeliggjøre denne rettigheten uten diskriminering, og på basis av like muligheter, skal partene sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer…"

FFO har lenge savnet et tydelig signal fra regjeringen til kommunene om hva en inkluderende skole er. Det er ikke tilstrekkelig at inkludering kan tolkes på forskjellige måter. Begrepet "inkluderende skole" må ha et innhold som hindrer lovbrudd og sikrer at alle elever får optimalt læringsutbytte i et trygt og godt læringsmiljø.

FFO mener at inkluderingen i norsk skole er under press. Et eksempel er svak kommuneøkonomi eller mangelfull kompetanse i kommunene som gjør at mange funksjonshemmede og kronisk syke i dag ikke får det skoletilbudet de har krav på. Det er bra og nødvendig at det satses på lærerne. Samtidig er det imidlertid helt sentralt å ha ressurser til å gi et godt tilbud til elever med læringsutfordringer. FFO er urolig for at kommunene ikke har mulighet til både å satse på lærerne og samtidig oppfylle elevenes rettigheter. Rettigheter det her er snakk om er for eksempel spesialundervisning, tilrettelagt skolemateriell, PC, assistent og tilgjengelige skolebygg. I dette arbeidet er det også viktig at Statped har tilstrekkelige ressurser til å følge opp kommunene og kan gi reell hjelp til dem som trenger det.

Når det arbeides med kommunereform der formålet er å sikre gode velferdstjenester til alle, er det naturlig også å diskutere hvordan få en god og inkluderende skole. Erfaring viser at når kommuneøkonomien er under press, tyr mange kommuner til kutt på nettopp skolebudsjettet.

Vi mener derfor det er nødvendig at regjeringen utvikler et sett av indikatorer for en inkluderende skole. Vi ser at dette kan være en utfordring sett opp mot det kommunale selvstyret, men mener det er helt avgjørende for å sikre ivaretakelse av rettigheter særlig for de som trenger det mest. I siste instans er det nasjonen Norge som kan gå glipp av verdifull kunnskap hos ti prosent av elevene som går ut av grunnskolen, et helt årskull.

FFO ber regjeringen utvikle indikatorer for inkluderende opplæring som gir tydelige signaler til kommunene om hva en inkluderende skole er. Vi mener arbeidet også må følges opp med tilstrekkelig økonomiske midler til kommunene, og vi bidrar gjerne i arbeidet.

 

Lærerutdanningen

Gjennomføringen av "Kvalitet i kompetanse", Lærerløftet og lærerutdanning til mastergradsutdanning er avgjørende for norsk skole. For FFO og våre medlemsorganisasjoner betyr et lærerløft også noe mer fordi lærerne i større grad må settes i stand til å møte hverdagen i klasserommet. Elevmassen er sammensatt, og elever har ulike behov. Enkelte ganger kan dette handle om å ivareta en elevs behov knyttet til en funksjonshemning eller en kronisk sykdom. Det er lærerens plikt og ansvar så tidlig som mulig å melde fra om elever som har problemer eller sliter med undervisningen. For at en lærer skal kunne melde fra tidlig nok eller så tidlig som mulig, kreves det god kunnskap, blant annet om elever med funksjonshemning og kronisk sykdom. Det kreves også kunnskap om støttesystemet som er rundt skolen, som PP-tjenesten og Statped.

Det har vært et mangeårig krav fra FFO at lærerutdanningen må inneholde flere elementer av spesialpedagogikk. Nå støttes dette av Ekspertgruppen for spesialpedagogikk, som tydelig anbefalte flere spesialpedagogiske emner i barnehage- og lærerutdanningene³.

FFO representerer elever med funksjonshemninger og kroniske sykdommer. Mange av dem trenger spesialpedagogiske tiltak. Felles for våre elever er at de ofte møter hindringer, og hindringene er strukturelle og systematiske. Konsekvensene er altfor ofte at de ikke får fullt læringsutbytte av undervisningen, og at de ikke kan delta i skolens aktiviteter på linje med andre elever. De har rett, men de får ikke rett, slik det er beskrevet i en betenkning advokat Else McClimans gjorde på vegne av FFO i 2013⁴.

Vi mener at mer vekt på spesialpedagogikk i lærer- og barnehagelærerutdanningene kan være ett av tiltakene som er nødvendig for at flere barn og unge får det tilbudet de trenger. Da vil lærere være bedre rustet til å møte mangfoldet av barn i barnehage og skole. Omtrent ti prosent av elevene mottar spesialundervisning. Jo mer lærere kan om disse elevene, jo større mulighet har elevene til å få utnyttet sitt læringspotensial. Muligheten til å oppnå målsettingen om en inkluderende skole vil også øke.

Dette er viktig blant annet for å opprettholde et konstant fokus på både tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi mener dette hører hjemme i faget pedagogikk og elevkunnskap. Faget må inneholde en modul som tar for seg problemstillinger som elever med funksjonshemninger eller kroniske sykdommer opplever, og som har fokus på møtet mellom lærer og elever med et problem, foresatte, samt kunnskap om støtteapparatet.

Elementer av spesialpedagogikk i lærerutdanningen er også viktig slik at lærere har nok kunnskap og kompetanse til å kartlegge og møte behovene til elever med funksjonshemning. Det samme gjelder elever som trenger tilpasset opplæring i form av spesialundervisning eller spesialundervisningslignende tiltak.

FFO mener lærerne trenger mer kunnskap om den hverdagen de vil møte. Konkret betyr dette:

• Praktisk erfaring med hvordan man skal forholde seg til støttesystemene i PP-tjenesten og Statped.
• Inngående kunnskap om utforming, oppfølging og forvaltning av individuelle opplæringsplaner
• Kunnskap om opplæringsloven.
• Kunnskap om ivaretakelsen av samarbeidet mellom skole og hjem.
• Kunnskap om samhandling og samarbeid med andre fagpersoner som har ansvar for den enkelte elev (for eksempel fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger).

FFO ber derfor regjeringen sørge for at kvaliteten på lærerutdanningen fortsatt styrkes, og bidrar til at lærerne lærer mer om elever med særskilte behov.

 

Saksbehandlingsfrister i PP-tjenesten

Opplæringsloven inneholder ikke bestemte regler for hvor lenge en elev maksimalt skal vente på å bli utredet av PP-tjenesten. Mange elever venter uforholdsmessig lenge.

Riksrevisjonen bekrefter de lange ventetidene for å få nødvendig hjelp når behovene melder seg⁵. 70 prosent av PP-tjenestene har over tre måneder gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra tilmelding til sakkyndig vurdering foreligger. 45 prosent har en saksbehandlingstid fra tre til seks måneder, og 25 prosent har en saksbehandlingstid på over seks måneder. Når vedtakene endelig fattes, er tiltakene i tillegg ofte mangelfulle.

Å vente på utredning uten å være sikker på når en får gjennomført utredningen, hindrer at nødvendige tiltak settes i gang og at en får det opplæringstilbudet en har krav og rett til gjennom opplæringsloven. Dette er svært uheldig når vi vet hvor viktig det er å igangsette tiltak så tidlig som mulig for å sikre et godt opplæringstilbud. FFO mener at det er nødvendig å innføre en bestemmelse i opplæringsloven som angir frister for saksbehandlingstid i PP-tjenesten ved utredning av elever med særskilte behov.

FFO ber derfor regjeringen om å lovfeste i opplæringsloven saksbehandlingsfrister i PP-tjenesten for utredningen av elever med særskilte behov og læringsvansker.

 

Fylkesmannens tilsyn

Lovpålegg og forskrift viser seg dessverre ikke alltid å være tilstrekkelig. Fylkesmannen, som er klageinstans for enkeltvedtak og som fører tilsyn, har ingen sanksjonsmuligheter overfor kommunene. Både Arbeidstilsynet og Helsetilsynet kan gripe inn overfor kommunene, men altså ikke Fylkesmannen. Resultatet er at foresatte ofte blir stående alene i sin kamp mot skolen og kommunen. Klagesaker er ofte kompliserte, og oppfølging av slike saker krever mye av foresatte. Behandlingen tar dessuten lang tid, og kan føre til at mange rett og slett gir opp å klage.

Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen⁶ viser blant annet betydelige svakheter i kommunenes saksbehandling ved vurdering av behovet for spesialundervisning og ved tildeling, planlegging og oppfølging av spesialundervisningen. Det viser seg også at mange skoleeiere ikke følger opp tilsynet eller lukker avvikene.

For å sikre at elever får sin rett oppfylt, mener FFO det nødvendig å utvide Fylkesmannens tilsynsoppgaver til også å omfatte sanksjoner. Svært mange norske kommuner har ikke juridisk kompetanse, og opplæringsloven tolkes ofte ulikt. I et kommunereformperspektiv er dette urovekkende, når formålet med reformen er bedre tjenester. Vi mener det er uverdig at norske kommuner kan bryte loven og indirekte påføre svært mange elever tapt kunnskap.

FFO ber derfor regjeringen utvide Fylkesmannens tilsyn til også å omfatte sanksjoner overfor skoleeiere som ikke følger opp pålegg og lukker avvik.

 

Skoleombud

FNs Barnekomité har uttrykt bekymring over den høye forekomsten av mobbing i norsk skole . Dette er et tema som FFO også er opptatt av, siden funksjonshemmede barn og unge er ekstra utsatt.

Erfaringer fra FFO og tilbakemeldinger fra våre medlemsorganisasjoner og andre, viser at funksjonshemmede er utsatt for erting, nedvurdering og utfrysing. Djupedalutvalget ser nå på hva som må til for å bedre skolemiljøet og redusere mobbingen, samt komme med kunnskapsbaserte tiltak.

FFOs Rettighetssenter får mange henvendelser på skolens område. Fra 2012 og frem til desember 2014 har senteret hatt 490 henvendelser som viser brudd på opplæringsloven og at foresatte ikke kjenner lovverket. Mye tyder også på at mange skoler ikke i tilstrekkelig grad opplyser foresatte om elevers rettigheter. Dette har ofte med kommunens økonomi å gjøre, og er i strid med opplæringsloven.

Hvis vi ser samlet på brudd på opplæringsloven, både psykososialt, fysisk og med henblikk på mulighetene til å få optimalt læringsutbytte, mener FFO det er på tide å opprette et eget skoleombud i hvert fylke. Skoleombudet kan bidra til å sikre elevens rettigheter og kan aktiv følge opp tilsynsarbeidet, drive opplysningsvirksomhet og være en støtte for pårørende i mobbe- og klagesaker.

FFO ber derfor regjeringen innføre et eget skoleombud i hvert fylke, som særlig støtte for elever og pårørende i grunnskolen.

 

Barnehagen

Tilsyn i barnehagen

Regjeringen ønsker å innføre et uavhengig tilsyn med barnehagene. FFO har tatt til orde for dette ved flere anledninger etter at øremerkingen av tilskudd til tiltak for funksjonshemmede barn i barnehagen ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd i 2011.

Vi var – og er fortsatt – bekymret for at en stram kommuneøkonomi kan gå ut over barn med særskilte behov i barnehagen. Gitt dagens situasjon i kommunene, med stramme budsjettrammer og mangel på førskolelærere, frykter FFO at barn med nedsatt funksjonsevne lett blir nedprioritert. Vi mener regjeringen må føre tilsyn med om barnehagenes plikt til å gi et tilpasset tilbud faktisk holder mål.

For å være sikre på at kommunene ivaretar rettighetene til funksjonshemmede barn i barnehagen, ber FFO regjeringen om at tilsynet med barnehagen også vurderer om barn med særskilte behov fortsatt får det tilrettelagte tilbudet de har krav på etter at man fjernet øremerkingen av tiltaksmidler i 2011.

Barn og unge med særskilte medisinske behov - bistand i skole og barnehage

Det er nødvendig med en avklaring av skolens og barnehagens ansvar for barn og unge med særskilte medisinske behov. Uklare ansvarslinjer, og liten vilje fra skole og barnehage til å håndtere ulike behov, særlig legemiddelhåndtering, er problemstillinger FFO ofte møter. Ansvarsforholdet i tilknytning til legemiddelhåndtering er i dag beskrevet i rundskriv I-5-2008.

Legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO er ikke lovfestet, men rundskrivet presiserer hva som anses for å være gjeldende rett. Allikevel opplever mange uklarhet rundt hva som inngår som skolens eller barnehagens ansvar, og hva som inngår som en del av foreldreansvaret. Rundskrivets største svakhet er at barnehagene utelukkes fra ansvarspåleggelse.

Ifølge opplæringsloven har alle barn og all ungdom opplæringsrett, også om de bruker legemidler. Det er heller ikke hjemmel i barnehageloven for å nekte et barn plass i barnehage selv om det bruker legemidler. Barnehageloven gir i dag funksjonshemmede og kronisk syke barn fortrinnsrett til barnehageplass, og det er dermed rimelig å anta at dette også inkluderer barn som trenger medisiner i løpet av dagen. Nylig uttalte Fylkesmannen i Hordaland på forespørsel at en barnehage ikke kunne pålegges å gi insulin til et barn med diabetes⁷. FFO mener dette er feil og svært bekymringsfullt.

FFO ber regjeringen utforme et klarere regelverk som presiserer skolens og barnehagens ansvar for å bistå barn og unge med særskilte behov for medisinering. Et likelydende krav er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet.

 

Skolefritidsordningen

I følge opplæringslovens § 13-7 skal kommunen ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) for barn med særskilte behov på 1. - 7. årstrinn. Barn med funksjonshemning skal gis gode utviklingsvilkår.

Nylig var det et oppslag i NRK om et barn med funksjonshemning som hadde brukerstyrt personlig assistent etter skoletid⁸. Denne assistenten kunne imidlertid ikke følge med barnet til SFO. Dette fremstår som et paradoks. For barn som er avhengig av hjelp og bistand må kommunene utvikle og etablere smidige og sømløse ordninger som er hensiktsmessig for eleven. Det forutsetter at tjenesteløsningene samordnes slik at samme person for eksempel kan ha ulike roller overfor samme bruker.

FFOs Rettighetssenter får mange henvendelser fra foresatte hvis barn med funksjonshemning har assistent i SFO, men der assistenten brukes til helt andre oppgaver. Dette reduserer barnets mulighet for gode utviklingsvilkår. Likevel er det største problemet at barn med funksjonshemninger ikke får assistent i det hele tatt. Dette er et stort hinder for deltakelse på lik linje med andre barn⁹.

FFO ber derfor regjeringen påse at kommunene utvikler gode sømløse ordninger slik at barn som trenger assistent i skolefritidsordningen, får det.

 

Voksenopplæring

Voksenopplæringen i studieforbundene kom under hardt press da regjeringen Solberg foreslo å kutte bevilgningen med 40 mill. kroner for 2015. FFO er svært fornøyd med at kuttet ble reversert i forliket mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF.

I Innst. 12 S. 2014-2015 viser flertallet i komiteen, sammensatt av disse partiene, til at:

«studieforbundene bidrar til livslang læring og gir gode og viktige utdanningstilbud over hele landet»

I samme innstilling er det en samlet komité som viser til at:

«frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Komiteen mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i tråd med intensjonene i loven.»

FFO har også merket seg at komiteens medlemmer fra regjeringspartiene trekker fram
«kurs til mennesker med nedsatt funksjonsevne» som viktige i prioriteringen av tilskuddsordningen framover.

Behovet for styrking av voksenopplæringen i studieforbundene

Størstedelen av den opplæringsaktiviteten som skjer i regi av frivillige organisasjoner og som er støttet gjennom studieforbundene, er tilbud ingen andre har. Dette er aktivitet som skjer lokalt uavhengig av utdanningsinstitusjoner. I mange kommuner er dette innbyggernes eneste mulighet til å øke sin kompetanse og delta på kurs. Studieforbundene arrangerte i 2013 43 000 tilskuddsberettigede kurs med til sammen 493 200 deltakere.

En fersk forskningsrapport fra Oxford Research, bestilt av Kunnskapsdepartementet, viser at 35 prosent av kursvirksomheten i de frivillige organisasjonene vil forsvinne uten voksenopplæringstilskuddet. Kursvirksomhet er derfor en viktig del av frivilligheten lokalt og en aktivitet som stimulerer det lokale arbeidet.

Med det tallmateriale som foreligger og de erfaringene som er gjort, er det viktig at voksenopplæringen i studieforbundene styrkes i årene framover. I saldert budsjett for 2015 ble rammen på 202,5 mill. kroner. Til sammenligning var rammene til virksomheten i studieforbundene i 2001 på 213 mill. kroner.

Studieforbundet Funkis

Studieforbundet Funkis er et forbund for landsdekkende organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke og har 67 medlemsorganisasjoner. For Studieforbundet Funkis viser tall at det har vært en jevn økning helt fra 2001 og fram til nå, og at Funkis er det studieforbundet som har økt mest de siste årene.

Aktivitetsutvikling i Studieforbundet Funkis de siste 12 årene viser at aktiviteten er mer enn doblet i perioden. I perioden 2011 til 2013 er kursaktiviteten økt med 35 prosent og antall deltakere er økt med 62 prosent.

	2001	2003	2005	2007	2009	2010	2011	2012	2013
Antall kurs	2588	2727	3208	3409	3515	3996	4601	5192	6206
Antall timer	54661	25772	64505	70655	78600	82265	93793	108029	126886
Antall deltakere	22549	25772	31123	31590	31607	33206	35075	45474	56763

Kurs arrangert av funksjonshemmedes organisasjoner er både diagnose- og aktivitetsrelaterte. Funksjonshemmede og kronisk syke trenger tilpasset trening for å mestre dagligliv, redusere følger av diagnosen og bedre egen helsetilstand generelt. For mange som lever med en funksjonshemning eller kronisk sykdom, er møteplassen studievirksomheten representerer viktig som sosial arena i en ny livssituasjon. Studievirksomheten er også viktig for å komme ut av isolasjon å ha et mer aktivt liv både i det daglige og for å bidra i samfunnet.

Når mange av FFOs medlemsorganisasjoner har etablert møteplasser innenfor rammene av et studietiltak, skyldes det at det er et reelt behov blant medlemmene og at det er vesentlig for livsmestring

For å styrke voksenopplæringen i studieforbundene er det behov for en økning av bevilgning, og FFO ber om at posten økes til 225 mill. kroner for 2016.

 

Anmodning om møte

FFO ber med dette snarest om et møte med politisk ledelse i departementet for å gjennomgå FFOs spesifikke krav til budsjettet.

 

Med vennlig hilsen
FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON

 

Knut Magne Ellingsen/s
Leder

Liv Arum
Generalsekretær

 

Kopi: Kontaktutvalget med Regjeringen v/Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

 

Fotnoter:

1. http://www.dagbladet.no/2014/01/08/nyheter/innenriks/politikk/samfunn/nho-konferansen_2014/31170533/
2. Wendelborg, C. og Tøssebro, J. (2010): Marginalisation processes in inclusive education in Norway – a longitudinal study of classroom participation. Disability and Society, 25 (6). 701-714.
3. http://www.regjeringen.no/upload/KD/Hoeringsdok/2014/14_3600/Rapport_fra_Ekspertgruppen_for_spesialpedagogikk.pdf
4. McClimans, Else: Utviklingen av funksjonshemmedes rettssituasjon de siste ti år. FFO, politisk notat 2/2013.
5. Dok 3:7 (2010-2011) Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisning i grunnskolen
6. Dok 3:7 (2010-2011) Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisning i grunnskolen
7. http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Barnehage/Hverdagsliv/--Fylkesmannen-legitimerer-utestenging-fra-barnehagen/
8. http://www.nrk.no/nyheter/far-ikke-ekstrahjelp-pa-sfo-1.11975066
9. http://www.nrk.no/nyheter/far-ikke-ekstrahjelp-pa-sfo-1.11975066