Statsråd Jan Tore Sanner
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 Oslo

 

Vårt Arkiv: 401
Saksbehandler: ATS/CL/BTL
Oslo 8. januar 2015

FFOs krav til statsbudsjettet 2016

20. november 2014 oversendte FFO krav til regjeringen knyttet til nødvendige hovedinnsatser i politikken for funksjonshemmede i statsbudsjettet for 2016.

I møte i Kontaktutvalget med regjeringen den 4. desember 2014 varslet vi våre krav til det enkelte fagdepartement på viktige områder i politikken for funksjonshemmede. Her følger derfor FFOs konkrete krav knyttet til statsbudsjettet for 2016 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets område.

Norge ratifiserte FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013. FFO har fått oppgaven med å koordinere skyggerapporten fra sivilt samfunn. Vi vil i den forbindelse understreke Kommunal- og moderniseringsdepartementets plikt til å implementere CRPD innenfor sitt ansvarsområde og følge opp med økonomiske bevilgninger i 2016, slik det beskrives i artikkel 9 i konvensjonen:

«mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og – systemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten, både i byene og i distriktene».

Funksjonshemmedes rettssituasjon i kommunene:

• FFO ber regjeringen sikre at funksjonshemmede og kronisk syke får oppfylt sine rettigheter til tjenester og ytelser i kommunene.

Kommunereformen:

• FFO ber regjeringen sikre at kommunene får tilstrekkelige ressurser til å utføre sine pålagte tjenester i forbindelse med kommunereformen, og vurdere fortløpende om det bør tilføres midler allerede i revidert nasjonalbudsjett i 2015.
• FFO ber regjeringen sørge for brukermedvirkning på nasjonalt nivå i forbindelse med kommunereformen, særlig knyttet til de nye kommunenes oppgaver.

 Tiltak for likeverdige tjenester i ny kommunestruktur:

• FFO ber regjeringen i større grad benytte øremerkede midler for å ivareta tjenestetilbudet til innbyggerne med store behov.
• FFO ber regjeringen redusere innslagspunktet for ressurskrevende tjenester til samme nivå som en vanlig sykehjemsplass, omlag 600 000 kroner.
• FFO ber regjeringen sørge for at fylkesmannen fører tilsyn med at enkeltvedtak iverksettes og at fylkesmannen i større grad enn nå gjennomfører tilsyn på bakgrunn av enkeltsaker.
• FFO ber regjeringen gi fylkesmannen myndighet til å iverksette sanksjoner overfor kommuner som ikke retter seg etter fylkesmannens vedtak.

Universell utforming og tilgjengelighet:

• FFO ber regjeringen sette 2025 som endelig frist for universell utforming av eksisterende bygg og sette av omfattende bevilgninger til dette formålet årlig, samt legge dette inn i forpliktende handlingsplaner.
• FFO ber regjeringen sette 2020 som frist for at alle offentlige bygg er tilgjengelige.
• FFO ber regjeringen om å evaluere effekten av endringene i TEK10 i henhold til hvordan praktiseringen påvirker boligkvaliteten, prisnivå og antallet tilgjengelige boliger.

Boligtiltak:

• FFO ber regjeringen sikre at det er brukeren som settes i sentrum i boligpolitikken fremover, og at kommunenes ansvar beskrives tydeligere og at innsatsene overvåkes.
• FFO ber regjeringen sikre at samfunnsplanlegging og kommunale planer ivaretar innbyggernes behov for gode boliger og bomiljøer, samt at det settes nasjonale mål for klima og universell utforming.
• FFO ber regjeringen styrke den individuelle retten til en god bolig, og at kommunene sterkere forpliktes til å tilby gode boliger og tjenester til blant annet funksjonshemmede.
• FFO ber regjeringen forbedre Husbankens virkemidler gjennom følgende tiltak:
  • Unge uføre må få adgang til 50 års nedbetalingstid for startlån.
  • Bostøtten må knyttes til en leieprisindeks og grenseverdiene i bostøtteordningen må justeres i tråd med endringene i uføretrygden.
• FFO ber regjeringen sikre at alle kommuner i Norge tilbyr sine borgere mulighet for å søke om boligtilpasningstilskudd. Frem til det er sikret, ber vi regjeringen vurdere en alternativ, midlertidig løsning.
• FFO ber regjeringen om å kartlegge behovet for etterinnstallering av heis og øke rammene i tråd med behovet.

 

Funksjonshemmedes rettssituasjon i kommunene

I 2013 fikk advokat Else Leona McClimans i oppdrag fra FFO å utarbeide en juridisk betenkning om utviklingen av funksjonshemmedes rettssituasjon. McClimans konkluderte med at den største utfordringen for funksjonshemmede er at de ikke får oppfylt de rettighetene de faktisk har. Årsakene til dette er sammensatt. Lovverket er i mange tilfeller godt. Men når rettighetene skal forvaltes i kommunene, får mange likevel ikke oppfylt de lovfestede rettighetene som er vedtatt av Stortinget.

Tilsynsmyndighetene har avdekket omfattende lovbrudd i kommunene. Årsrapporten til Statens helsetilsyn fra 2013 viser at det ble avdekket lovbrudd i 189 av 326 kommunale helse- og omsorgstjenester (søknader om sykehjemsplass, rehabilitering og avlastning).¹ I 2009 avdekket tilsyn med barne- og avlastningsboliger i 75 kommuner og bydeler brudd på regelverket i tre av fire virksomheter².

En av ni elever får spesialundervisning³. Det utgjør omtrent 53 000 elever, eller et helt årskull i den norske skolen⁴. Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen i 2010-2011 dokumenterte mange brudd på opplæringsloven ute i kommunene. FFOs Rettighetssenter⁵ mottar også mange henvendelser som tydelig viser at tilbudet om spesialundervisningen ikke er tilfredsstillende, og at økonomi ofte er den bakenforliggende årsaken til at tilbudet i praksis ikke er godt nok for den enkelte elev.

Mange funksjonshemmede og kronisk syke har en utfordrende hverdag, og bruker mye energi og krefter på å klare helt dagligdagse oppgaver. Noen orker ikke å ta opp kampen for sine rettigheter og resignerer. Andre har smertelig erfart at sjansen for å nå frem er så minimal at de lar være. Når forvaltningen av individuelle rettigheter praktiseres slik i kommunene, kan det føre til at tjenester og ytelser blir forbeholdt de mest utholdende og mest ressurssterke; og at mange som trenger tjenestene ikke får.

FFO ber regjeringen sikre at funksjonshemmede og kronisk syke får oppfylt sine rettigheter til tjenester og ytelser i kommunene.

 

Kommunereformen

Regjeringen har satt i gang et omfattende arbeid med en kommunereform. En reform krever store ressurser i form av tid, penger og mennesker - også i forberedelsesfasen. Våre erfaringer fra både NAV-reformen og Samhandlingsreformen viser at store strukturendringer går ut over tjenester. FFO frykter at tjenestene og brukerne havner i bakleksa under arbeidet med ny kommunereform. Regjeringens hovedfokus i de kommende årene må derfor være at kommunene gis økonomiske muskler til å opprettholde tjenestetilbudet gjennom hele reformperioden. Regjeringen må sørge for at mennesker som trenger gode, stabile tjenester i kommunene, ikke nedprioriteres og at kronisk syke og funksjonshemmede får tjenester de er avhengig av i sitt daglige liv.

Det er avgjørende at kommunene i budsjettet for 2016 får tilstrekkelige ressurser til både å utføre sine pålagte tjenester og å gjennomføre kommunereformen. FFO er urolige for at det frem til nå ikke er satt av tilstrekkelig ressurser til kommunene. Vi vet at kommunene styrkes gjennom de frie midlene i 2015, for blant å følge opp statlige satsinger og føringer. Men vi ser også at mange kommuner er i en økonomisk situasjon som gjør at de bruker midler, som regjeringen har lagt klare føringer for, til andre formål. For eksempel fikk kommunene 180 mill. kroner mer i 2014 til skolehelsetjenesten. Samme år gikk satsingen på skolehelsetjeneste ned i 23 kommuner, ifølge en undersøkelse utført av bladet Sykepleien. Det viser at kommunene prioriterer andre formål enn det som var intendert med disse midlene. Kommunenes økonomi i reformperioden må derfor vurderes fortløpende og om nødvendig må det tilføres midler allerede i revidert nasjonalbudsjett i 2015.

Mange funksjonshemmede og kronisk syke er som nevnt helt avhengige av kommunale tjenester, og for FFO er det derfor svært viktig med brukermedvirkning i forbindelse med kommunereformen. Staten er forpliktet til aktivt å trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem, i beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne⁶. På kommune- og fylkesnivå har vi råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men vi har ikke noe tilsvarende på nasjonalt nivå.

FFO ber derfor regjeringen sørge for brukermedvirkning på nasjonalt nivå i forbindelse med kommunereformen, særlig knyttet til de nye kommunenes oppgaver.

 

Tiltak for likeverdige tjenester i ny kommunestruktur

Målet med reformen er å få robuste kommuner med mer makt og flere oppgaver enn i dag. Ekspertutvalget som leverte sin rapport i desember 2014 foreslo store endringer knyttet til oppgaver overført til kommunene som kan få store konsekvenser for funksjonshemmede. FFO forventer å få være med i prosessen knyttet til de nye kommunenes oppgaver - og at resultatet av en kommunereform er at kommunene i større grad enn nå blir i stand til å oppfylle lovpålagte tjenester hvor de individuelle behovene ivaretas. I hvilken grad lovfestede rettigheter oppfylles, avhenger i stor grad av kommunale faktorer som kunnskap og kompetanse, økonomiske rammer og prioriteringer.

Mer makt til kommunene kan føre til større kommunale forskjeller. FFO frykter at større kommunale forskjeller vil forsterke fenomenet «velferdsflyktninger», det vil si personer og familier som ser seg nødt til å flytte til en annen kommune for å få de tjenestene de trenger og etter loven har krav på. Ikke alle har mulighet til å flytte, og det bør heller ikke være nødvendig. I forbindelse med en kommunereform, må det derfor gjennomføres tiltak som sørger for at velferdstjenestene blir mest mulig likeverdig utformet utfra individuelle behov, uavhengig av bosted, slik at funksjonshemmede og kronisk syke ikke tvinges til å flytte for å få sine rettmessige tjenester.

For å ivareta brukere med omfattende tjenestebehov mener vi at innslagspunktet for ressurskrevende tjenester må reduseres og ligge på samme nivå som for en vanlig sykehjemsplass, på omlag 600 000 kroner. I tillegg mener FFO de statlige overføringene til kommunene i større grad enn nå bør være øremerket når det gjelder velferdstjenester og at rapportering på bruk må forsterkes.

Fylkesmannen har en svært viktig rolle som en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti for at funksjonshemmede og kronisk syke får den hjelpen de har krav på og behov for. FFO mener en kommunereform må føre til at fylkesmannens myndighet i forbindelse med klagebehandling og tilsyn må styrkes, ikke svekkes.

I saker hvor fylkesmannen har omgjort kommunenes vedtak, har kommunene plikt til å følge opp. Erfaring viser imidlertid at enkelte kommuner bevisst trenerer oppfølgingen av disse vedtakene. For den som har fått medhold oppleves det som et utrolig paradoks at kommunen slipper unna når de ikke har oppfylt sin plikt. Vi mener at klage- og tilsynsmyndighetene må kunne arbeide aktivt for å påse at kommunene følger opp lovpålagte plikter og vedtak. Derfor må det få konsekvenser når kommuner velger å ignorere norsk lov. FFO mener tilsynsmyndighetene må få utvidede virkemidler gjennom for eksempel økonomiske sanksjoner, slik fylkesmannen for eksempel har myndighet til i barnevernssaker.⁷

 

Universell utforming og tilgjengelighet

FFO konstaterer at innsatsen for å nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025 reduseres.

Universell utforming av bygninger er ivaretatt i norsk lovgivning, men gjelder kun for nybygg. Det finnes fortsatt, seks år etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kom, ingen plan for når eksisterende bygningsmasse skal være universelt utformet. I budsjettforslaget fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for 2015 er det varslet igangsetting av et arbeid for å utvikle en plan for universell utforming og økt tilgjengelighet som skal gjelde for perioden 2015-2019. Det fremholdes at det skal utformes målrettede tiltak på tvers av sektorene. En slik tilnærming har FFO etterlyst, og vi ser det som svært positivt og nødvendig for et godt og helhetlig resultat. Vi mener hovedfokus må være på offentlige bygg, med skoler som førsteprioritet. Vi mener det er nødvendig å øremerke midler for å sikre god tilgjengelighet innen 2020 og universell utforming av alle offentlige bygninger innen 2025, og vi foreslår at regjeringen setter av omfattende bevilgninger til dette formålet årlig.

Valgfriheten i boligmarkedet for personer som lever med fysisk funksjonshemning er begrenset, siden kun ti prosent av den norske boligmassen er tilgjengelig. Derfor er det nødvendig å føre en politikk, som raskt bidrar til at antall tilgjengelige boliger øker. Vi tror at opprettholdelsen av tilgjengelighetskravene i teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven i så måte er et viktig bidrag. Vi konstaterer imidlertid at den nye forskriften gir unntak fra tilgjengelighetskravene for boliger under 50 m2, en grense FFO mener er uheldig. Målet med begrensningen er å få flere rimeligere små leiligheter på markedet, for å imøtekomme den generelle etterspørselen fra unge mennesker som skal etablere seg. Vi mener det er vesentlig å følge utviklingen på boligmarkedet etter at endringene i TEK 10 gjøres gjeldene fra 1.1.2015, særlig når det gjelder prisutvikling. FFO ber på denne bakgrunn regjeringen om å evaluere effekten av endringene i TEK10 både i forhold til hvordan praktiseringen påvirker boligkvaliteten, prisnivå og antallet tilgjengelige boliger.

FFOs mål er et samfunn der funksjonshemmede har samme frihet til å velge hvor en vil bo på linje med øvrige borgere i dette landet. Dette bør gjelde uansett boligstørrelse, slik at alle sikres gode boforhold og et utgangspunkt for et aktivt og likeverdig sosialt liv. Et mer inkluderende og åpent samfunn gjennom universell utforming og med gode tilgjengelige boliger vil ha en gunstig samfunnsøkonomisk effekt. Når folk kan bo i egne tilgjengelige boliger lenger, vil det bli mindre behov for pleie- og omsorgstjenester og færre vil ha behov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

 

Boligtiltak

---
FN-konvensjonen om rettighetene for funksjonshemmede - artikkel 19 og 28:

Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder bolig. De skal ha anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ha tilgang til ulike støttetjenester, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å forhindre isolasjon eller segregering fra samfunnet.
---

Å ha et godt sted å bo er grunnleggende for velferd, trygghet og tilhørighet. Funksjonshemmede og kronisk syke vil bo som andre, men har ikke samme valgfrihet i boligmarkedet. Det er stor mangel på tilgjengelige boliger generelt og gode kommunale leieleiligheter spesielt. Mange kommuner velger å bygge store institusjonslignende boenheter der mennesker som lever med ulike livsutfordringer, blant annet funksjonshemninger, presses til å bo sammen. I tillegg er presset i boligmarkedet stort, særlig i de store byene. Prisnivået gjør det utfordrende å kjøpe bolig uten lønnsinntekt.

En ny strategi på boligområdet skal ta tak i disse utfordringene. For at boligstrategien skal bli vellykket må brukeren settes i sentrum, og kommunenes ansvar må beskrives og overvåkes. I tillegg må brukermedvirkning sikres i det strategiske arbeidet på nasjonalt nivå.

Boligplanlegging

Boligutviklingen fremover vil være preget av befolkningsvekst i pressområdene, boligfortetting og arealutviding. Det er viktig at planarbeid ivaretar sentrale mål innen miljø, universell utforming og offentlig transport. Et godt planarbeid ivaretar alle innbyggerne, også funksjonshemmede.

FFO ber regjeringen sikre at samfunnsplanlegging og kommunale planer må ivareta alle innbyggeres behov for gode bomiljøer, samt sikre nasjonale mål for klima og universell utforming.

Etablering i egen bolig

En fersk undersøkelse FFO har gjennomført⁸ viser at mellom 4 000 og 7 000 personer mellom 18 og 49 år, som mottar hjemmebaserte tjenester, fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine. Undersøkelsen viser at de som bor hjemme, har det samme bistandsbehovet som de i samme alder og situasjon som har flyttet for seg selv. Disse to gruppene er omtrent like store. Det betyr at de som bor hjemme har like stor ”boevne” som de som har flyttet hjemmefra. At de fortsatt bor hjemme ser ut til å avhenge av ytre forhold, som for eksempel at det tilbudet de får av kommunen om bolig og tjenester ikke er tilfredsstillende. Mange har antakelig ikke et bedre valg enn å fortsette å bo hjemme.

På denne bakgrunnen ber FFO regjeringen styrke den individuelle retten til en god bolig, samt forplikte kommunene sterkere til å tilby gode boliger og nødvendige tjenester til den enkelte.

Husbankens virkemidler

Husbanken har mange gode ordninger og tilskudd som kan støtte opp under å etablere seg og leve i egnet bolig, enten for seg selv eller sammen med andre. En koordinert og effektiv utnyttelse av de økonomiske virkemidlene i Husbanken kan spare kommunen for utgifter og bidra til starten på en boligkarriere for den enkelte.

FFO ber regjeringen forbedre Husbankens virkemidler gjennom disse tiltakene: Unge uføre må få adgang til 50 års nedbetalingstid for startlån, bostøtten må knyttes til en leieprisindeks og grenseverdiene i bostøtteordningen må justeres i tråd med endringene i uføretrygden. I tillegg vil vi si noe mer om behovet for økt tilskudd til tilpasning av bolig, som er et viktig tiltak som mange funksjonshemmede ikke har tilgang til slik tilskuddet praktiseres av kommunen i dag.

Tilskudd til tilpasning av bolig

Dette er en ordning rettet mot personer som har behov for å tilpasse sin bolig, slik at de kan fortsette å bo i den. Kommunene forvalter ordningen, med midler fra Husbanken. Mange kommuner tilbyr ikke ordningen⁹, og i de kommunene som gjør det praktiseres tildeling ulikt. Mange kommuner har streng behovsprøving av inntekt, til tross for at Husbanken i sine retningslinjer er klar på at det er familiens samlede økonomiske situasjon som skal vurderes.

FFO mener det er svært bekymringsfullt at innbyggerne i nesten halvparten av landets kommuner ikke gis mulighet til å søke om dette tilskuddet, til tross for at Husbanken har iverksatt en rekke tiltak for å gjøre ordningen bedre kjent. Dagens praksis underbygger større kommunale ulikheter og en utvikling der flere familier ender opp som velferdsflyktninger. Dette mener vi er uakseptabelt. FFO ber regjeringen sikre at alle kommuner i Norge tilbyr sine innbyggere mulighet for å søke om dette tilskuddet.
For å møte folks behov, og i påvente av at alle kommuner tilbyr ordningen, ber vi regjeringen vurdere en alternativ, midlertidig løsning. FFO foreslår at for eksempel fylkeskommunen eller Husbanken kan behandle søknader fra innbyggere i kommuner som per i dag ikke tilbyr tilpasningstilskuddet. På den måten gis innbyggerne lik mulighet og tilgang til en ordning som skal bidra til en bedre tilrettelagt bolig for dem som trenger det.

Tilskudd til heis

Boligblokker med flere etasjer uten heis kan gi store utfordringer når beboerne blir eldre, og mange får problemer med å bli boende der. For funksjonshemmede er mangelen på heis og dårlig adkomst til leiligheter en av de samfunnsskapte hindringene og en stor barriere for å finne en egnet bolig eller kunne besøke familie og venner. Behovet for økt tilgjengelighet i eksisterende blokkbebyggelse er stort. Etterinstallering av heis bidrar til å øke tilgjengeligheten i eksisterende bebyggelse og gjør folk i stand til å bo i egne boliger lenger.

Husbanken ga i 2012 tilskudd til prosjektering og innstallering av heis på 10 mill. kroner og har økt satsingen betydelig på dette området de påfølgende år. FFO konstaterer imidlertid at Finland har tatt inn over seg utfordringene som eldrebølgen vil gi. De har derfor en veldig konkret og ambisiøs satsing på heis. Vi er av den oppfatning at det er behov for en tilsvarende systematisk satsing i Norge. FFO ber derfor regjeringen om å kartlegge behovet for etterinnstallering av heis på landsbasis og øke bevilgningen i budsjettet for 2016 i tråd med behovet.

Anmodning om møte

FFO ber samtidig om et snarlig møte med politisk ledelse i departementet for å gjennomgå våre krav til statsbudsjettet.

Med vennlig hilsen
FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON

 

Knut Magne Ellingsen/s
Leder

Liv Arum
Generalsekretær

 

Kopi: Kontaktutvalget med Regjeringen v/Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

Fotnoter:

1. https://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/aarsrapporter/aarsrapport2013.pdf
2. Rapport fra Helsetilsynet 2/2010 Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2009 med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger: Det vil helst gå bra...
3. Utdanningsspeilet 2013
4. Ibid.
5. FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Senteret ble etablert i 2000. All hjelp er gratis.
6. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) art 4 (3)
7. Forskrift om fylkesmannens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved oversittelse av fristene i barnevernloven § 6-9
8. Rapport 2014 (Brelanta analyse): Herre i eget hus – muligheter til å etablere seg i egen bolig for unge funksjonshemmede med tjenester.
9. I budsjettproposisjonen for 2015 fra Kommunal- og regionaldepartementet opplyses det at 293 av 428 kommuner søkte, og bare 252 kommuner fikk midler til tilpasningstilskudd i 2013.