Statsråd Anders Anundsen
Justis- og beredskapsdepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo

 

Vårt Arkiv: 401
Saksbehandler: Anne Therese Sortebekk
Oslo 8. januar 2015

FFOs krav til statsbudsjettet 2016

20. november 2014 oversendte FFO krav til regjeringen knyttet til nødvendige hovedinnsatser i politikken for funksjonshemmede i statsbudsjettet for 2016.

I møte i Kontaktutvalget med regjeringen den 4. desember 2014 varslet vi våre krav til det enkelte fagdepartement på viktige områder i politikken for funksjonshemmede. Her følger derfor FFOs konkrete krav knyttet til statsbudsjettet for 2016 på Justis- og beredskapsdepartementets område.

Norge ratifiserte FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013. FFO har fått oppgaven med å koordinere skyggerapporten fra sivilt samfunn. Vi vil i den forbindelse understreke Justisdepartementets plikt til å implementere CRPD innenfor sitt ansvarsområde og følge opp med økonomiske bevilgninger i 2016, slik det beskrives i artikkel 9 i konvensjonen:

«mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og – systemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten, både i byene og i distriktene».

Mer treffsikker rettshjelplov:

• FFO ber regjeringen utvide rettshjelploven til å omfatte saker etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven og saker etter folketrygdloven.
• FFO ber regjeringen heve inntektsgrensene for fri rettshjelp til minimum 4G for enslige og 7G for ektefeller og samboere. I tillegg bør det være rom for å gjøre unntak fra inntektsgrensen slik at reell betalingsevne vurderes, særlig i forhold til forsørgeransvar og sykdomsutgifter.

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak:

• FFO ber om at FFOs Rettighetssenter tas inn blant rettshjelptiltakene som får øremerkede tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet.

 

Mer treffsikker rettshjelplov

Mennesker som lever med funksjonshemninger og kronisk sykdommer har mange rettigheter, men sliter med å få oppfylt sine rettigheter i praksis. Dette er dokumentert over mange år gjennom henvendelsene til FFOs Rettighetssenter¹. Våren 2013 fikk advokat Else Leona McClimans i oppdrag fra FFO å utarbeide en juridisk betenkning om utviklingen av funksjonshemmedes rettssituasjon¹. McClimans konkluderte med at den største utfordringen for funksjonshemmede i 2013 var at de ikke får oppfylt de rettighetene de faktisk har. Dette er et stort rettssikkerhetsproblem.

McClimans trekker frem at det er et problem at funksjonshemmede og kronisk syke underforbruker eksisterende rettigheter. Årsakene er flere. Mange vet ikke hva de har krav på fordi det er vanskelig å finne frem i paragrafjungelen. Manglende innhenting av informasjon og mangelfull etterlevelse av forvaltningens veiledningsplikt fører til at andre ikke fremmer riktig søknad ovenfor den myndighet som har ansvar for å oppfylle rettigheten.

Det er dessuten mange funksjonshemmede som heller ikke benytter klagemuligheten de har hvis de er uenig i et vedtak. Else Leona McClimans trekker frem at dette kan skyldes manglende tilgang til rettshjelp.

 

Utvidelse av rettshjelplovens saklige dekningsområde

Å få rettshjelp er et avgjørende velferdsgode. Da rettshjelpsordningen ble etablert, ble funksjonshemmede ansett som mottakere av veldedighet og omfattet av medisinsk behandling og sosialpolitiske tiltak. Gjennom årene har det skjedd en økt rettsliggjøring i vårt samfunn, og rettshjelploven er ikke lenger i samsvar med de individuelle rettighetene norske borgere har og utviklingen av nye rettigheter.

Som følge av blant annet diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i 2013, er funksjonshemmede blitt rettighetshavere. Det nye lovverket har økt fokuset på funksjonshemmedes menneskerettigheter og diskrimineringsvern. FFO mener dette bør gjenspeiles i rettshjelplovens saklige dekningsområde. Pasient- og brukerrettighetsloven og opplæringsloven inneholder regler om rett til sentrale velferdsgoder, men er ikke omfattet av rettshjelploven. Det er heller ikke diskrimineringslovene.³ Det betyr at man i slike saker må betale for advokatbistanden selv. Folketrygdloven hjemler retten til sentrale velferdsgoder, men det er først i forbindelse med klagebehandling at rettshjelploven gir rett til fri rettshjelp.

Norge er blitt kritisert av menneskerettighetskomiteen for vår ordning med fri rettshjelp.⁴ Tilgang til rettssystemet er en sentral menneskerettighet, også for funksjonshemmede.⁵ Menneskerettskomiteens merknader til Norges fjerde rapport til FNs Menneskerettskomité kritiserte den lave inntektsgrensen og begrensningen i saklig dekningsområde for fri rettshjelp. Både FNs Menneskerettskomité, FNs Rasediskrimineringskomité, FNs Kvinnekomité og FNs Torturkomité har anbefalt revisjon av den norske rettshjelploven.⁶

Når Stortinget har valgt å gi individuelle rettigheter, og samtykket til ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, må det finnes mekanismer som sikrer at disse rettighetene blir oppfylt i praksis.

En administrativ klagerett er ikke alene god nok for å ivareta rettsikkerheten til for eksempel skoleelever som har utfordringer i opplæringssituasjonen. Mange foreldre og pårørende går utallige runder med skolemyndigheter for å få på plass et akseptabelt undervisningstilbud til sine barn. Men på et tidspunkt kan det bli for mye og de orker ikke å ta kampen alene. Altfor mange benytter heller ikke klageretten. Uten tilgang til en fri rettshjelpsordning er det mange som gir opp å få dekket sine behov, og dermed blir man ikke møtt på de rettighetene man faktisk har. Og skal man ta en sak til domstolen for å få oppfylt sine rettigheter til en tilpasset utdanningssituasjon, er man helt avhengig av å bruke advokat med de økonomiske implikasjonene det har.

FFO mener det er et rettssikkerhetsproblem at tilgangen til fri rettshjelp for funksjonshemmede og kronisk syke er så begrenset. FFO mener på bakgrunn av dette at det er behov for å utvide rettshjelploven. Vi mener at saker etter diskrimineringslovene⁷, pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven og folketrygdloven må være prioriterte saksområder.

 

Diskriminering

Diskriminering er en barriere for funksjonshemmedes deltagelse i samfunnet, og er i strid med funksjonshemmedes menneskerettigheter.⁸ FFOs Rettighetssenter mottar stadig henvendelser fra mennesker som mener seg utsatt for ulovlig diskriminering. Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som håndhever diskrimineringslovene, gir veiledning og har en pådriverrolle i det norske samfunnet. Nedsatt funksjonsevne det diskrimineringsgrunnlaget LDO behandler flest klagesaker om og nest flest veiledningssaker om. Nedsatt funksjonsevne er det diskrimineringsgrunnlaget som LDO oftest sender til Diskrimineringsnemnda.⁹

Ombudsordningen er viktig, men gir ikke et godt nok diskrimineringsvern alene¹⁰. Ombudet har ikke sanksjonsmyndighet og kan bare uttale seg om det foreligger ulovlig diskriminering og komme med sine anbefalinger. Hvis en part er uenig i ombudets uttalelse kan saken bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda har myndighet til å pålegge stansing og retting. Så hvis du skal fremme et krav om erstatning, må saken opp for domstolene. Ombudet opptrer ikke som partsrepresentant eller rettshjelper. Å få advokatbistand gjennom fri rettshjelp vil for noen derfor være avgjørende for at diskrimineringsvernet skal være reelt.

FFO mener det er et klart behov for juridisk bistand i diskrimineringssaker. Stortingsmeldingen «Om offentleg rettshjelp»¹¹ og NOU 2011:18 «Struktur for likestilling» anbefaler fri rettshjelp i diskrimineringssaker. Ved at saker om diskriminering omfattes av lov om fri rettshjelp vil man få et mer effektivt vern mot diskriminering. Det er også en forpliktelse for norske myndigheter i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 5 (2) å gi funksjonshemmede effektiv rettslig beskyttelse mot diskriminering.

FFO ber derfor regjeringen om å følge opp forslaget om å utvide lov om fri rettshjelp til også å omfatte diskrimineringssaker.

 

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett til nødvendige helsetjenester fra kommunen og spesialisthelsetjenesten, samt rett til nødvendige omsorgstjenester fra kommunen.

FFO mener at alle brudd på pasient- og brukerrettighetsloven bør være et prioritert område etter rettshjelploven. Rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester hører med i kjernen av hva velferdsstaten skal tilby sine borgere. Pasient- og brukerrettighetsloven gir rettigheter som ikke bare sikrer liv og helse, men som også gir muligheten til å leve et selvstendig og fullverdig liv.

Som kjent kan kommunale prioriteringer og kommuneøkonomien medføre betydelig variasjon når det gjelder omfanget av, og kvaliteten på, tjenestetilbudet som tilbys. Hvilket tilbud man får avhenger i stor grad av hvor i landet man bor. I behandlingen av klagesaker er fylkesmannen pålagt å legge vekt på det kommunale selvstyret når det gjelder helsetjenester og stor vekt på det kommunale selvstyret når det gjelder omsorgstjenester og praktisk bistand.

Det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Dette er en svært god ordning, men det er ikke nok for å sikre oppfyllelse av lovfestede rettigheter på området. Ombudene har for det første begrenset kapasitet. Videre har ombudene ingen formell myndighet, og de fører ikke saker for domstolene. Det er derfor behov for juridisk bistand utover den bistanden ombudene kan gi.

Problemer med å få oppfylt rettighetene til forsvarlige helse- og omsorgstjenester viser et klart behov for en utvidelse av ordningen med fri rettshjelp på dette området. Stortingsmelding nr.26 (2008-2009) «Om offentleg rettshjelp» foreslår derfor å utvide rettshjelploven til også å omfatte helse- og sosialsaker.

FFO ber på denne bakgrunn regjeringen om å utvide lov om fri rettshjelp til å omfatte saker etter pasient- og brukerrettighetsloven.

 

Opplæringsloven

FFO erfarer gjennom henvendelser til Rettighetssenteret at mange dessverre ikke får oppfylt de lovfestede rettighetene de har på skoleområdet. Riksrevisjonens rapport om spesialundervisning¹⁴, Fylkesmannens nasjonale tilsyn¹⁵ og Rettighetssenterets rapport om spesialundervisning i praksis¹⁶ viser alle at det er et stort udekket rettshjelpsbehov på opplæringslovens område. Når lovfestede rettigheter brytes, svekkes funksjonshemmede barns livskvalitet og mulighet til samfunnsdeltagelse senere i livet. Dette er svært kritisk siden grunnleggende skoleferdigheter er en nødvendig forutsetning for videre utdanning og deltagelse i arbeidslivet.

På skoleområdet er det heller ingen lovfestet ombudsordning der man kan få veiledning om rettigheter etter opplæringsloven. FFO ber derfor om utvidelse av rettshjelploven til å omfatte saker etter opplæringsloven. I vært kravbrev til Kunnskapsdepartementet ber vi i tillegg regjeringen etablere egne skoleombud i alle fylker, med et særlig oppdrag å støtte elever og pårørende i grunnskolen.

 

Folketrygdloven

I dag er det bare i klagesaker etter folketrygdloven at man kan ha rett til fri rettshjelp. Dette forutsetter at den det gjelder har fått et enkeltvedtak som man ønsker å klage på, og at man har formue og inntekt under grensen i forskrift til rettshjelploven.

FFO erfarer at mange har et stort behov for hjelp og veiledning i prosessen frem til det blir fattet et vedtak. Bakgrunnen er at altfor mange opplever at NAV-systemet svikter; brukere får ikke nødvendig informasjon, saksbehandlingsfeilene er mange og oppfølgingen av brukere svikter. Riksrevisjonen har også påpekt at NAV bør gi bedre oppfølgning til brukere med behov for koordinerte tjenester.¹⁷

FFOs Rettighetssenter får mange henvendelser fra fortvilte mennesker som møter problemer i NAV. I 2013 gjaldt 37 prosent av alle henvendelsene saker etter folketrygden, en økning på tre prosent fra året før.

I 2010 utarbeidet senteret en rapport om brukernes erfaringer med NAV¹⁸. Rapporten inneholdt en analyse av saker innenfor folketrygdlovens område som Rettighetssenteret har behandlet i 2009 og deler av 2010, totalt 719 saker. Gjennomgangen avdekket en rekke alvorlige tilfeller av feil og svikt i NAV, og i rapporten presenteres hovedfunn som mangelfull oppfyllelse av veiledningsplikten, mangel på nødvendig kunnskap og kompetanse hos saksbehandlere, saksbehandling i strid med forvaltningsloven og forvaltningsrettslige prinsipper, utilgjengelighet i NAV, misnøye med saksbehandler og uklarheter i rollefordeling.

Når NAV svikter eller når brukere har behov for mer hjelp, er det nødvendig at instanser utenfor NAV kan bistå. På trygdeområdet er det ingen instans som kan bistå med råd og veiledning. Den det gjelder blir derfor ofte stående helt alene. Mange opplever det som vanskelig å henvende seg til NAV for veiledning, fordi NAV blir oppfattet som en motpart i saken. Derfor har FFO også på dette området tatt til orde for et eget NAV-ombud for å sikre brukernes rettssituasjon.

Det er behov for å endre rettshjelploven slik at også de som møter problemer i prosessen frem mot vedtak etter folketrygdloven kan få rettshjelp. FFO ber derfor regjeringen utvide rettshjelploven til å omfatte alle saker etter folketrygdloven.

 

Høyere inntektsgrense i forskrift til rettshjelploven

Det er et stort udekket rettshjelpsbehov blant mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk syke. Selv om et saksområde faller innenfor rettshjelploven, innskrenkes retten til fri rettshjelp til de med aller dårligst økonomi. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er per 2014 kr 246 000 i brutto årsinntekt for enslige og kr 369 000 i brutto årsinntekt for ektefeller og samboere.¹⁹

Selv om bruttoinntekten er høyere enn de fastsatte grensene, har mange ikke råd til å betale for en advokat. Den reelle betalingsevnen blir liten når skatt, utgifter til bolig og andre faste utgifter trekkes fra. I tillegg er det kjent at funksjonshemmede og kronisk syke har en del ekstrautgifter knyttet til sykdom som man ikke får kompensert av det offentlige. Dette er forsterket på grunn av endringen i særfradragsordningen for store sykdomsutgifter. For mange blir det en for stor økonomiske belastning å betale for juridisk bistand. Dagens inntektsgrense bidrar altså til å opprettholde sosiale forskjeller. En høyere inntektsgrense for rett til fri rettshjelp vil fremme likhet for loven og styrke utsatte gruppers rettsstilling.

I stortingsmeldingen «Om offentleg rettshjelp» ble det foreslått å heve inntektsgrensene til 325 000 kroner for enslige og 600 000 kroner for ektefeller og samboere. I tillegg ble det foreslått at utgifter knyttet til forsørgeransvar og sykdom skulle trekkes fra brutto inntekt.

FFO er enig i at det bør være en årlig justering og mener at det er naturlig å knytte inntektsgrensen til folketrygdens grunnbeløp som er gjenstand for årlig justering.

FFO mener imidlertid at inntektsgrensene bør være høyere enn foreslått i stortingsmeldingen. Med dagens grunnbeløp på 88 370 kr, tilsvarer inntektsgrensen foreslått i stortingsmeldingen ca. 3,6 G og 6,8 G. FFO har ikke endelig konkludert med hvor inntektsgrensen bør gå, men mener den i første omgang minst bør tilsvare 4G for enslige og 7G for ektefeller og samboere. Vi mener imidlertid det i tillegg bør være rom for å gjøre unntak fra inntektsgrensen slik at reell betalingsevne kan vektlegges i større grad enn i dag, og da særlig forsørgeransvar og sykdomsutgifter.

I Stortingsmeldingen foreslås det en videreføring av dagens ordning med egenandeler, men med et graderingssystem der egenandelens størrelse øker i takt med inntekt. FFO mener det kan være hensiktsmessig med en gradering av egenandelene avhengig av inntekt, men mener at forslaget i stortingsmeldingen gir for høye egenandeler.

 

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Departementet har siden 2013 bevilget penger til spesielle rettshjelptiltak gjennom en egen tilskuddsordning. I budsjettet for 2015 ble tilskuddet øremerket slik at ingen andre rettshjelptiltak kan søke på ordningen, selv om de oppfyller formålet med ordningen på en god måte.

Departementet understreket i statsbudsjettet for 2015 viktigheten av at tilskuddene skal gå til de rettshjelptiltakene som oppfyller formålet med ordningen best. Det vil si rettshjelptiltak som gir kostnadseffektive rettshjelpstilbud til særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som kan oppfatte at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy.

FFO har flere ganger søkt uten å få tilskudd til vårt Rettighetssenteret med den begrunnelse at fordelingspotten er begrenset og at Rettighetssenteret ikke retter seg mot en avgrenset gruppe. Departementet mener at vår målgruppe besitter større økonomiske og personlige ressurser enn målgruppen i andre tiltak.

FFO mener departementets vurdering av hvem som regnes å være en særlig utsatt gruppe og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, er for snever. Det er dokumentert at funksjonshemmede og kronisk syke har dårligere økonomi, utdanning og helse enn andre²⁰. Det er videre dokumentert at mange funksjonshemmede ikke får oppfylt sine lovfestede rettigheter.²¹

De som kontakter Rettighetssenteret tar kontakt fordi de er kommet i en utsatt og spesielt vanskelig situasjon. Man kan være både ressurssterk og kunnskapsrik i utgangspunktet, men å takle en ny livssituasjon med en alvorlig sykdom eller en funksjonshemning, er krevende. Det er vanskelig å orientere seg om egne rettigheter, fremme søknader og følge dem opp, i tillegg til å takle en ny livssituasjon og få hverdagen til å fungere, både praktisk og økonomisk.

I møtet med systemet føler mange funksjonshemmede og kronisk syke seg små og maktesløse. Å kjempe for egne rettigheter når man lever i en så sårbar situasjon, er for mange uoverkommelig. Det er mange som opplever det som belastende stadig å måtte søke om og klage på avslag om f.eks. tjenester, stønader eller hjelpemidler, hvor du må beskrive behov, forklare, argumentere og legge ved dokumentasjon i saken. Om søknaden eller klagen innvilges må du følge opp at vedtaket gjennomføres i praksis.

I vårt arbeid på Rettighetssenteret har vi mange eksempler på at folk får innvilget sin søknad, men det skjer ingenting. Kommunen iverksetter ikke vedtaket i praksis. Det er få som vet at de da kan påklage kommunens manglende oppfølging. Mange opplever å bli satt på sidelinjen og blir ikke tatt på alvor med sin beskrivelse av egen situasjon. Noen orker ikke å ta kampen og resignerer. Andre har smertelig erfart at sjansen for å nå frem er så minimal at de lar være.

Det er derfor avgjørende å ha noen å gå til som kan gi råd og hjelp på veien videre. FFOs Rettighetssenter retter seg ikke mot én bestemt gruppe funksjonshemmede, men er åpent for alle. Gjennomgående er de som kontakter oss mennesker som lever med funksjonshemning eller kronisk sykdom og som ikke er i en økonomisk situasjon til å kunne kontakte advokat. Mange av brukerne av vårt Rettighetssenter har en anstrengt økonomi og har ikke mulighet til å betale for juridisk bistand. Rettighetssenteret har stor legitimitet fordi det er brukerstyrt; mange ønsker juridisk hjelp fra en interesseorganisasjon som FFO, fordi de vet at vi har særlig kompetanse på funksjonshemming og oversikt over deres særskilte behov og rettigheter på velferdsområdet.

FFO mener at flere rettshjelptiltak rettet mot funksjonshemmede og kronisk syke må omfattes av tilskuddsordningen. Vi mener derfor at ordningen med tilskuddet til spesielle rettshjelptiltak må styrkes og at Rettighetssenteret må sikres finansiering gjennom ordningen.

Vi ber primært om at FFOs Rettighetssenter tas inn blant rettshjelptiltakene som får øremerket tilskudd, i likhet med NOAS som ble tatt inn etter budsjettforhandlingene høsten 2014. Alternativt ber vi om at tilskuddsordningen utvides med en søkbar ekstrapott slik at flere rettshjelptiltak har muligheten til å søke om tilskudd.

Anmodning om møte

FFO ber med dette snarest om et møte med politisk ledelse i departementet for å gjennomgå FFOs spesifikke krav til budsjettet.

 

Med vennlig hilsen
FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON

 

Knut Magne Ellingsen/s
Leder

Liv Arum
Generalsekretær

 

Kopi: Kontaktutvalget med Regjeringen v/Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

 

Fotnoter:

1. FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Senteret ble etablert i 2000. All hjelp er gratis.
2. McClimans, Else, Utviklingen av funksjonshemmedes rettigheter siste ti år, 2013
3. Likestillingsloven, Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
4. CCPR/C/NOR/Q/6, CCPR/C/NOR/CO/6
5. CRPD artikkel 13
6. FNS Torturkomite Eftekhary v. Norway (2012), Z.T. v. Norway (2005), EMD Agalar v. Norway (2011), CEDAW/C/NOR/CO/8, CERD/C/NOR/CO/19-20, E/C.12/NOR/CO/5, CCPR/C/NOR/CO/6, CAT/C/NOR/6-7
7. Likestillingsloven, Diskrimineringsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Diskrimineringsloven om seksuell orientering
8. CRPD artikkel 5
9. LDO Halvårsstatistikk – 1. halvår 2014
10. NOU 2012:15 Politikk for likestilling
11. St.meld nr.26 (2008-2009)
12. Pasient- og brukerrettighetsloven § 8-2
13. Pasient- og brukerrettighetsloven § 8-1
14. Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisning i grunnskolen, Dokument 3:7 (2010-2011)
15. Rapport fra felles nasjonalt tilsyn med opplæringsområdet 2007,Utdanningsdirektoratet
16. Rett til spesialundervisning i praksis? En rapport om spesialundervisning i grunnskolen og videregående opplæring, FFOs Rettighetssenter (2008)
17. Dokument 3:16 (2011-2012) Riksrevisjonens undersøkelse av partnerskapet mellom staten og kommunen i NAV
18. Hvor skal grensen gå. En rapport om brukernes erfaringer med dagens organisering av NAV (FFO 2010)
19. Forskrift til lov om fri rettshjelp § 1-1
20. Molden, Wendelborg og Tøssebro, Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne, NTNU Samfunnsforskning, 2009, og Ramm, På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne, Statistisk sentralbyrå, 2010
21. McClimans, Else, Utviklingen av funksjonshemmedes rettigheter siste ti år, 2013