Statsråd Siv Jensen
Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo

Vårt Arkiv: 401
Saksbehandler: Grete Crowo
Oslo 8. januar 2015

FFOs krav til statsbudsjettet 2016

20. november 2014 oversendte FFO krav til regjeringen knyttet til nødvendige hovedinnsatser i politikken for funksjonshemmede i statsbudsjettet for 2016.

I møte i Kontaktutvalget med regjeringen den 4. desember 2014 varslet vi våre krav til det enkelte fagdepartement på viktige områder i politikken for funksjonshemmede. Her følger derfor FFOs konkrete krav knyttet til statsbudsjettet for 2016 på Finansdepartementets område.

Norge ratifiserte FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013. FFO har fått oppgaven med å koordinere skyggerapporten fra sivilt samfunn. Vi vil i den forbindelse understreke Finansdepartementets plikt til å implementere CRPD innenfor sitt ansvarsområde og følge opp med økonomiske bevilgninger i 2016, slik det beskrives i artikkel 9 i konvensjonen:

«mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og – systemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten, både i byene og i distriktene».

Særfradragsordning for store sykdomsutgifter:

• FFO ber regjeringen snarlig legge fram forslag til en ny fradragsordning for store sykdomsutgifter.
• FFO ber regjeringen bevilge økte midler i ordningen slik at det blir en reell skjermingsordning for store sykdomsutgifter.

Takster for tannhelsetjenester:

• FFO ber regjeringen reversere kuttene i takstene til periodontittbehandling og enkelte andre takster for refusjonsberettigede tannhelsetjenester allerede i revidert nasjonalbudsjett 2015.
• FFO ber regjeringen justere takstene til refusjonsberettigede tannhelsetjenester i tråd med prisstigningen i revidert nasjonalbudsjett 2015.

Ny uføretrygdordning:

• FFO ber regjeringen overvåke og kartlegge konsekvenser for uføretrygdede som taper på omleggingen til inntektsskatt, og om nødvendig komme med kompenserende tiltak i revidert nasjonalbudsjett 2015.
• FFO ber regjeringen etablere permanente løsninger for uføre med boliggjeld.
• FFO ber om at ingen uføretrygdede mister rett til bostøtte på grunn av økt brutto uføretrygd som følge av nytt skatte- og inntektssystem.

Folkehelse og pris- og avgiftspolitiske virkemidler:

• FFO ber regjeringen om å øke avgiftene på sukker, sjokolade- og sukkervarer, samt alkoholfrie drikkevarer med tilsatt sukker.
• FFO ber regjeringen fjerne merverdiavgiften på frukt og grønt.

Egenandeler på helsetjenester og medisiner:

• FFO ber regjeringen opprettholde dagens universelle egenandelsordning og videreføre praksisen med at egenandelene kun skal økes tilsvarende prisstigningen.

Kompensasjon for store sykdomsutgifter

FFO etterlyser dialog med departementet når det gjelder arbeidet med ny ordning for fradrag av store sykdomsutgifter. Vi har oppfattet at departementet ønsker å sende forslag til ny ordning på høring. FFO oppfordrer regjeringen til å involvere brukerorganisasjonene i utarbeidelsen av forslag til ny fradragsordning. FFO ba, sammen med Diabetesforbundet, om et møte med departementet vinteren 2014 vedrørende den nye ordningen. Etterspørselen etter dialog ble ikke møtt.

Regjeringen legger til grunn at en ny ordning skal:
«(..) være innrettet med sikte på at flere funksjonshemmede kan komme inn i arbeidslivet.»
Prop. 1 LS (2014–2015), side 189.

Med dette utgangspunktet vil funksjonshemmedes interesser berøres både med hensyn til store sykdomsutgifter og mulighetene for å delta i arbeidslivet. FFO og enkelte andre brukerorganisasjoner ble invitert til dialog med Finansdepartementet i forbindelse med utfasingen av den tidligere særfradragsordning i 2012. Vi hadde derfor forventet at departementet i sitt arbeid med å forme en ny ordning for fradrag av store sykdomsutgifter, ville høre våre synspunkter i prosessen.

Slik FFO oppfatter det, var det de negative økonomiske konsekvensene for brukerne som bidro til at Solberg-regjeringen stoppet utfasingen av ordningen fra 2014. Høyres medlemmer i Finanskomiteen hadde denne merknaden i 2012, i forbindelse med komiteens behandling av statsbudsjettet for 2013.

«Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen fortsetter avviklingen av ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter. Dette kan føre til betydelig økte utgifter for mange, og en avvikling av fradraget vil for mange kunne svekke muligheten til å komme inn i eller forbli i arbeid. Disse medlemmer viser til at ordningene som er ment å erstatte fradraget, som tilskudd til Husbanken og til arbeids- og utdanningsreiser, er gode tiltak i seg selv, men de vil ikke nødvendigvis være aktuelle ordninger for mange av dem som i dag er avhengige av skattefradraget for å fungere i arbeidsliv og dagligliv. Disse medlemmer vil derfor videreføre skattefradraget for store sykdomsutgifter på 2012-nivå.»
Innst. 3 S (2012–2013), side 117

Situasjonen for dem som mistet særfradraget i 2012 er fortsatt slik det står beskrevet i overstående merknad. Mange er berørt av at kompensasjon for utgifter til tannbehandling, bolig og transport er tatt ut av ordningen. FFO mottar stadig henvendelser fra brukere som forteller at dette har gitt dem betydelig lavere nettoinntekt - og mange spør oss om hva som skjer med ordningen fremover. Det er derfor viktig at en ny ordning kommer raskt på plass for å rette opp de uheldige konsekvensene.

For at det skal bli en reell skjermingsordning lik den tidligere ordningen, mener vi at den økonomiske rammen må økes i budsjettet for 2016. Brukerne må få en reell skjerming mot store sykdomsutgifter som de ikke får dekket eller blir kompensert for gjennom andre ordninger.

Takster for tannhelsetjenester

FFO er kritisk til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 ikke foretok en prisjustering av refusjonstakstene for tannbehandling, og at budsjettet ble vedtatt av Stortinget i tråd med regjeringens forslag.

Dette innebærer en reell nedgang i takstene, noe som vil ramme de som har rett til refusjonsbaserte tannhelsetjenester. I tillegg velger regjeringen å redusere takstene på behandling av periodontitt, samt enkelte andre takster. Dette er en svekkelse av refusjonsordningene, og det vil ramme pasienter med omfattende behov for tannhelsetjenester som har rett til refusjon.

FFO ber derfor regjeringen sørge for at takstene på refusjonsberettigede tannhelsetjenester justeres i tråd med prisstigningen allerede i revidert nasjonalbudsjett 2015. Vi ber også om at kuttet i takstene til periodontittbehandling og enkelte andre takster reverseres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Ny uføretrygdordning

Konsekvenser av skatteomleggingen til inntektsskatt

FFO har mottatt mange henvendelser fra uføretrygdede som er engstelige for at de vil få lavere trygd i den nye ordningen som er operativ fra 1. januar 2015. Vi vil understreke nødvendigheten av at skatteetaten og NAV samarbeider tett om den informasjonen som gis brukerne om endringer og nytt regelverk.

Omlegging fra uførepensjon til uføretrygd og endret skattlegging, medfører at noen vil få endret sin netto uføretrygd. FFO har merket seg mindretalls-merknaden til Sosialistisk Venstreparti i Innst. 2 S (2014–2015), og mener at dette er en merknad regjeringen bør ta hensyn til:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 legge fram en ny 10-årig kompensasjonsordning for de uføretrygdede som taper på skatteomleggingen til inntektsskatt og forslag til eventuelle nye skattefradrag og endringer i bostøtten som kan kompensere tapet ved omleggingen slik at trygdede har tilsvarende mulighet som i dag til å anskaffe og beholde bolig.»

FFO vil påpeke at det er viktig at det overvåkes nøye hva slags konsekvenser omleggingen av ny uføretrygdordning innebærer for tidligere uførepensjonister. Finansdepartementet må følge med på hva det nye skattesystemet medfører av ulemper, slik at det om nødvendig kan innføres kompenserende tiltak allerede i revidert nasjonalbudsjett 2015.

Overgangsordning for uføretrygdede med gjeld

Det er positivt at regjeringen foreslo en overgangsordning for uføretrygdede som har gjeld i budsjettproposisjonen for 2015, og at man i budsjettforliket ble enige om å øke maksgrense for skattefradrag fra 20.000 til 100.000 i overgangen fra gammel til ny uføretrygd. Flertallet i Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) uttaler:

«Flertallet støtter regjeringens forslag om overgangsordning for uføre med store skattefradrag, i tilknytning til ny uføreordning som ble vedtatt i Stortinget 2011 med virkning fra 2015. Flertallet er opptatt av at uføre som har vært omfattet av skattebegrensningsregelen og således har hatt større fradrag enn de får med ny ordning, gis anledning til gradvis å tilpasse endringer i nettoinntekt ved at øvre tak for skattefradrag økes fra 20 000 kroner i regjeringens forslag til 100 000 kroner i 2015 og trappes ned over foreslåtte tre år.»
Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), side 16.

FFO ber om at det etableres permanente løsninger som gir uføre mulighet til å klare sine boutgifter og til å kunne beholde egen bolig før overgangsordningen går ut. Vi mener i utgangspunktet at løsningene finnes innenfor dagens boligsosiale virkemidler.

Bostøtte til uføre i ny uføretrygdordning

En god bostøtteordning er svært viktig for mange uføretrygdede. Siden skattbar inntekt legges til grunn ved beregning av bostøtte, kan mange uføre miste retten til bostøtte ved at uføretrygd skattlegges som inntekt. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2015 en skjermingsordning for de som rammes av dette, frem til Stortinget får tatt stilling til eventuelle tilpasninger i bostøtten til reformen.

Det står i budsjettproposisjonen for 2015 at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan bostøttemottakere med uføretrygd skal behandles etter 1. juli 2016. FFO forutsetter at Arbeids- og sosialdepartementet samarbeider med Kommunaldepartementet i dette arbeidet. Ingen uføretrygdede må miste retten til bostøtte på grunn av omleggingen av ordningen, og det må sørges for at også nye uføretrygdede kommer inn i ordningen.

FFO vil spesielt peke på samordningen av ny uføretrygdordning for unge uføre og bostøtteordningen. Unge er i en etableringsfase der deres økonomiske levekår er spesielt presset. Det er derfor viktig at samordningen med økt brutto uføretrygd til unge uføre etter 2015 sees i sammenheng med reglene for bostøtten for unge uføre. Ingen ønsker en situasjon der unge uføre blir økonomisk skadelidende som følge av omleggingen.

FFO ber derfor om at ingen uføretrygdede mister rett til bostøtte på grunn av økt brutto uføretrygd som følge av nytt skatte- og inntektssystem.

Folkehelse og pris- og avgiftspolitiske virkemidler

Norge har hatt en eksplosiv utvikling av sykdommer knyttet til levevaner de siste årene. Overvekt, fysisk inaktivitet og tobakksbruk er noen av årsakene til denne utviklingen. Det er mulig å forebygge en negativ utvikling for eksempel av type 2-diabetes, men det krever en offensiv politikk og flere strukturelle tiltak. Prispolitiske virkemidler er viktig i folkehelsepolitikken, og FFO mener de må brukes aktivt for å dreie forbruket mot sunne varer. En aktiv prispolitikk vil bidra til sunnere kosthold og mindre sykdom på sikt for alle.

FFO mener derfor det er nødvendig å øke avgiftene på sukker, sjokolade- og sukkervarer, og å gjøre noe med avgiftene på alkoholfrie drikkevarer med tilsatt sukker. Dette er et viktig tiltak for at folk i større grad skal velge sunne alternativer framfor usunne. Videre viser erfaringer at forbruket på sunne matvarer er prissensitivt.

I "Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen"¹ er ett av målene å få oss til å spise mer frukt og grønnsaker. I september 2007 kuttet en dagligvarekjede prisene tilsvarende momsen på frukt og grønnsaker ut året. Hensikten var å vise politikerne at fjerning av momsen er en rask måte å få folk til å spise sunnere på. Resultatene av eksperimentet var svært oppløftende. I løpet av tre måneder solgte kjeden over 3.0 millioner kilo mer frukt og grønnsaker. Kundene kjøpte i løpet av disse tre månedene 23,1 prosent mer frukt og grønnsaker sammenlignet med tilsvarende periode året før. Dette eksempelet kan være en illustrasjon på hvor mye prisen har å si for at folk skal velge riktig.

Egenandeler på helsetjenester og medisiner

FFO mener at dagens egenandelsregime fungerer bra og er rettferdig. I de siste årene har Storting og regjering lagt seg på en praksis der egenandelsnivået justeres i takt med prisstigningen. Dette bidrar til en forutsigbar situasjon for folk som lever med funksjonshemning eller kroniske sykdommer og som betaler høye egenandeler. FFO mener prinsipielt at ordningen med egenandeler fungerer som ekstra skatt på sykdom. Det er i stor grad de egenandelene som ikke er inkludert i takordningene som oppleves som en økonomisk merbelastning for folk som lever med en kronisk sykdom eller funksjonshemming, og som er avhengig av tjenester og bistand.

Dagens egenandelsordning fungerer økonomisk utjevnende. FFO mener derfor at universelle egenandelsordninger er det beste for å sikre lik tilgang til helsetjenester for alle, uavhengig av økonomisk evne. Vi har en oppfatning om at dagens ordning også har bred tilslutning i befolkningen.

FFO er kjent med at det har vært en debatt mellom regjeringspartiene om innretningen av egenandelsregimet. Høyre tok i forkant av valgkampen i 2013 til orde for en mer differensiert egenbetalingsordning, der visse tilstander skal utløse en høyere egenandel. Det kan bli utfordrende å vurdere hvilke typer behandling som skal få en høyere egenandel og hvilke som ikke skal røres. I tillegg kan et slikt system skape problematiske gråsoner, og det vil også kreve mer administrasjon.

Tall fra budsjettproposisjonen 2015 viser at:

"utgiftene til refusjon av egenandeler gikk ned fra 4 010 mill. kroner i 2012 til 3 589 mill. kroner, en reduksjon på 10,5 prosent. I 2013 ble det utstedt 1132000 frikort under egenandelstak 1- ordningen. Dette er 34000 færre frikort enn i 2012, og er en reduksjon på 2,9 prosent."

Det indikerer at frikortordningen er på et akseptabelt nivå, og at utgiftene er under god kontroll. FFO har merket seg at regjeringen i sin plattform sier at den vil sikre et godt helsetilbud til alle ved å holde egenandelene på et lavt nivå². FFO ber regjeringen om å videreføre de siste ni års praksis med at egenandelene kun økes tilsvarende prisstigningen. FFO ber også regjeringen opprettholde dagens universelle egenandelsordning.

Anmodning om møte

FFO ber med dette snarest om et møte med politisk ledelse i departementet for å gjennomgå FFOs spesifikke krav til budsjettet.

Med vennlig hilsen
FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON

Knut Magne Ellingsen/s
Leder

Liv Arum
Generalsekretær

Kopi: Kontaktutvalget med Regjeringen v/Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

Fotnoter:

1. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) Helsedirektoratet
2. Politisk plattform utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet