Statsråd Solveig Horne
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8036 Dep
0030 OSLO

 

Vårt Arkiv: 401
Saksbehandler: Åsta Tale Strand
Oslo 8. januar 2015

FFOs krav til statsbudsjettet 2016

20. november 2014 oversendte FFO krav til regjeringen knyttet til nødvendige hovedinnsatser i politikken for funksjonshemmede i statsbudsjettet for 2016.

I møte i Kontaktutvalget med regjeringen den 4. desember 2014 varslet vi våre krav til det enkelte fagdepartement på viktige områder i politikken for funksjonshemmede. Her følger derfor FFOs konkrete krav knyttet til statsbudsjettet for 2016 på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet område. BLD har et helhetlig og koordinerende ansvar for utforming og gjennomføring av politikk for funksjonshemmede og deres organisasjoner.

Norge ratifiserte FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013. FFO har fått oppgaven med å koordinere skyggerapporten fra sivilt samfunn. Vi vil i den forbindelse understreke BLDs plikt til å implementere CRPD innenfor sitt ansvarsområde og følge opp med økonomiske bevilgninger i 2016, slik det beskrives i artikkel 9 i konvensjonen:

«mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og – systemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten, både i byene og i distriktene».

Skyggerapportering til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne:

• FFO ber om at regjeringen setter av 270 000 kr til FFOs arbeid med skyggerapporten til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Gjennomføring av FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne med tilleggsprotokoll:

• FFO ber regjeringen inkorporere FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven.
• FFO ber regjeringen ratifisere tilleggsprotokollen til FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda:

• FFO ber regjeringen gi Likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til å ilegge erstatning og oppreisning for brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Bedre rammevilkår for funksjonshemmedes organisasjoner:

• FFO ber regjeringen øke bevilgningen til driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner med 50 mill. kroner.
• FFO ber regjeringen etablere en prøveordning med en statlig finansiering på 5 mill. kroner til opplæringen av brukerrepresentanter i regi av funksjonshemmedes organisasjoner.

Handlingsplanen for universell utforming:

• FFO ber regjeringen sikre at handlingsplanen for universell utforming blir forpliktende med årlige øremerkede økonomiske rammer, slik at visjonen om et universelt utformet Norge innen 2025 kan nås.

 

Skyggerapportering til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

BLD har ansvaret for koordinering og utarbeidelse av den statlige rapporten på FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 33 nr. 3 presiseres det følgende:

"Sivilsamfunnet, og særlig mennesker med nedsatt funksjonsevne og de organisasjoner som representerer dem, skal trekkes inn i overvåkningsprosessen og delta fullt ut i den."

Alle FN-komiteer anbefaler at det sivile samfunn leverer en skyggerapport for å kunne bestemme hvilke utfordringer og gap som eksisterer og hva slags tiltak som er påkrevet for å sikre effektiv gjennomføring av menneskerettigheter. Skyggerapporter fra sivilt samfunn bidrar derfor til dokumentasjon om hvordan konvensjonen er implementert og fulgt opp. FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har uttrykt et spesifikt ønske om å få tilsendt rapporter fra funksjonshemmede og deres organisasjoner¹.

Regjeringen uttalte i statsbudsjettet for 2014 at FFO vil få ansvaret for skyggerapporteringen fra sivilt samfunn og at det ville bli innvilget tilskudd til arbeidet. I februar 2014 søkte vi derfor om totalt 2 427 460 kr for perioden frem til 2017. For 2016 var søknadsbeløpet 262 850 kr. I statsbudsjettet for 2015 fikk vi tildelt kun 300 000 kr.

Skyggerapportering er et omfattende arbeid. Dette gjelder særlig den første skyggerapporten. Konvensjonen krever at den første statsrapporten skal være omfattende, og det vil også påvirke omfanget av arbeidet med den første skyggerapporten. FFO er allerede godt i gang med å koordinere arbeidet. Vår prosess går parallelt med arbeidet med statsrapporten, men vil vare også etter at staten har levert sin rapport i juli 2015, slik at kommentarer til statsrapporten kan innarbeides. Det er foreløpig usikkert når Norge skal eksamineres i FN-komiteen.

Vi er opptatt av å gjøre et godt arbeid med skyggerapporten og få til gode prosesser med alle aktuelle og interesserte samarbeidspartnere. FFO ber derfor om at regjeringen bevilger 270 000 kr til arbeidet med skyggerapporten i 2016.

 

Inkorporere av FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Inkorporering i menneskerettsloven

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er folkerettslig bindende for Norge. Fordi det norske rettssystemet er bygget på det dualistiske prinsippet, kan ikke borgerne påberope seg konvensjonens rettigheter direkte ovenfor en norsk domstol før konvensjonen er gjort til en del av norsk lov. Konvensjonen får likevel betydning i nasjonal rett ettersom norsk rett forutsettes å være i samsvar med folkeretten (presumsjonsprinsippet). FFO mener det er viktig at funksjonshemmede kan påberope seg rettighetene i konvensjonen direkte, og mener at konvensjonen må gjøres gjeldende som norsk lov.

Da konvensjonen ble ratifisert 3. juli 2013, la myndighetene til grunn at norsk rett var i samsvar med konvensjonen². FFO kan derfor ikke se noen grunn til at konvensjonen ikke skal gjennomføres i norsk rett på lik linje med andre konvensjoner som beskytter utsatte grupper. FNs kvinnekonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs barnekonvensjon er alle tatt inn i menneskerettsloven og gjort til en del av norsk rett. Å behandle funksjonshemmedes konvensjon på en annen måte, har etter vår mening en negativ signaleffekt. I tillegg vil ikke funksjonshemmedes konvensjon bli like tilgjengelig fordi konvensjoner som ikke er en del av norsk rett ikke finnes på f.eks. Lovdata.

Menneskerettsloven gir bestemmelsene i konvensjonene som er tatt inn i lovens forrang foran bestemmelser i annen lovgivning. En gjennomføring av funksjonshemmedes konvensjon i menneskerettsloven vil gjenspeile behovet for å rette fokus mot likestilling av verdens største og en av de mest marginaliserte minoriteter³.

FFO ber på denne bakgrunn regjeringen ta inn FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven.

 

Tilslutning til valgfri tilleggsprotokoll til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Tilleggsprotokollen til konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som blant annet gir rett til å klage på brudd på konvensjonen, er verken signert eller ratifisert av Norge. Vi er kjent med at regjeringen ønsker å gjennomføre en utredning av en mulig tilslutning til klageordningen under denne konvensjonen⁴.

FFO mener at regjeringen bør ratifisere tilleggsprotokollen snarest mulig. For det første vil en klagerett bidra til å sikre effektiv gjennomføring av konvensjonen. Det har tidligere vært argumentert med at økende rettsliggjøring og avgivelse av makt til internasjonale domstoler og internasjonale komiteer svekker handlingsrommet til nasjonale myndigheter. Vi mener imidlertid at internasjonale forpliktelser allerede i stor grad er førende for norsk politikk og lovgivning. De endringer i lovgivning og budsjetter som klagerett eventuelt kan medføre, vil kun være endringer som bringer norsk rett og praksis i samsvar med de konvensjonsforpliktelsene Norge har valgt å stå inne for gjennom ratifikasjon. I tillegg er nasjonale myndigheter gitt et vidt handlingsrom i valg av tiltak for å gjennomføre konvensjonen i praksis, og forpliktelsen til å oppfylle økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er begrenset av tilgjengelige ressurser.

For det andre vil tilslutning til tilleggsprotokollen sende et tydelig signal til verdenssamfunnet om at Norge tar menneskerettighetene til funksjonshemmede på alvor.

For det tredje har Norge allerede sluttet seg til tilleggsprotokollen til FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon som gir rett til å klage på brudd på henholdsvis kvinnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen. I Innst. 24 S (2014–2015) ba Stortinget regjeringen om å legge fram sak om barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individklagerett i løpet av 2015.

Vi mener funksjonshemmede må få den samme muligheten som andre utsatte grupper til å gå til en internasjonal komité dersom de mener seg utsatt for menneskerettsbrudd og nasjonale vedtak og avgjørelser ikke har gitt et effektivt vern mot brudd på konvensjonen.

På denne bakgrunn ber FFO regjeringen om å ratifisere tilleggsprotokollen til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsombudloven gir Likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til å pålegge stansing, retting og andre sanksjoner. For å få erstatning og oppreisning må imidlertid den diskriminerte gå til domstolen. Oppreisning og erstatning er naturlige virkemidler for å oppnå formålet med likestilling og ikke-diskriminering i vårt samfunn. For den enkelte er det viktig å få kompensert det økonomiske tapet og få oppreisning for tort og svie. Det vil også ha en viktig forebyggende effekt.

Konklusjonen i Likestillingsutredningen, NOU 2012:18 Struktur for likestilling, er at Likestillings- og diskrimineringsnemnda bør få utvidet myndighet for å sikre et effektivt diskrimineringsvern.

FFO mener Likestillings- og diskrimineringsnemnda må få myndighet til både å ilegge erstatning og oppreisning. Til sammenligning har Pasientskadenemnda myndighet til å ilegge erstatning ved pasientskader. På samme måte som pasienter er gitt et effektivt vern ved svikt fra helsevesenet, må personer som har blitt diskriminert få et effektivt vern ved brudd på diskrimineringslovgivningen. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 5 (2) forplikter dessuten norske myndigheter til å gi funksjonshemmede effektiv rettslig beskyttelse mot diskriminering.

Tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser at det foreligger utstrakt diskriminering av funksjonshemmede, mens tall fra rettsapparatet viser at det har vært svært få søksmål for brudd på diskriminerings-lovgivningen. De færreste har ressurser til å ta sin sak til domstolene for å få økonomisk kompensasjon og må dermed leve med de følgene diskrimineringen har medført.

For at diskrimineringsvernet skal bli tilstrekkelig effektivt, ber FFO regjeringen gi Likestillings- og diskrimineringsnemda myndighet til å ilegge erstatning og oppreisning.

 

Bedre rammevilkår

Funksjonshemmedes organisasjoner opplever at de økonomiske rammevilkårene for å drive medlemspleie og ha et aktivt interessepolitisk arbeid, stadig svekkes. Bevilgningen har gitt en gradvis negativ utvikling gjennom mange år. Inntektene for mange av organisasjonene er blitt kraftig redusert, mens kostnadene til drift har økt. Nivået på tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner er langt fra tilstrekkelig for å dekke organisasjonenes behov og utfordringer og møte de forventningene som myndighetene har til organisasjonene.

I Revidert Nasjonalbudsjett for 2014 ble det foretatt en omdisponering slik at tilskuddsposten fikk en påplussing på 6 mill. kroner for 2014. I saldert budsjett for 2015 er det lagt inn 178,5 mill. kroner i tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. Budsjettet for 2015 sammenholdt med total bevilgning for 2014 gir en reduksjon av tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner for neste år på 1,7 % når det tas hensyn til prisjustering.

Et nytt regelverk for funksjonshemmedes organisasjoner ble innført fra 2014. FFO har ment at potten burde økes betraktelig allerede for 2014. Når det ble tilslutning til en omdisponering som tilførte 6 mill. kroner i posten, ble det mulig å innfri regelverket og de lovnadene som var gitt i forkant. Denne påplussingen er imidlertid ikke fulgt opp i budsjettet for 2015.

Endringer skaper uro. Noen som blir tapere og noen blir vinnere i tilskuddsordningen. Det er innført en overgangsordning slik at de økonomiske konsekvensene kommer gradvis over tre år. Den beste løsningen for å unngå at enkelte organisasjoner taper mye og ikke kan drifte organisasjonen på samme nivå som tidligere, er å øke tilskuddsrammen.

 

Flere organisasjoner inn i tilskuddsordningen

Det nye regelverket åpner for flere nye grupper i ordningen. Flere små grupper av personer med sjeldne diagnoser har fått anledning til å søke. I tillegg er funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner nå inkludert i ordningen. Dette er forhold som utfordrer den økonomiske rammen. Det nye regelverket stiller også større krav til søknad og rapportering. Dette vil gi organisasjonene et merarbeid, noe som det hadde vært naturlig å kompensere for gjennom økte bevilgninger.

I det nye regelverket er likemannsarbeidet innlemmet i driftstilskuddet. Det var forutsatt at det skulle komme på plass en prosjektstøtteordning til å utvikle likemannsarbeidet videre. Denne ordningen skulle gi støtte til utprøving av nye metoder og nye prosjekt innenfor likemannsfeltet. For 2014 var det ikke midler til å kunne lyse ut denne ordningen. Rammen for 2015 gir heller ikke rom for dette dersom regelverket for øvrig skal følges. FFO er redd for at manglende bevilgninger vil parkere den positive utviklingen av likemannsinnsatser som har skjedd i våre organisasjoner de siste årene, noe som vil ramme tilbudet til pasientene og brukerne.

Utviklingen av rammevilkårene for funksjonshemmedes organisasjoner

Utviklingen av driftstilskuddene fra 2004 – 2014 ser slik ut: (sommerleir/ferie- og velferdstiltak er ikke tatt med i denne tabellen)

 

	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014
Driftstilskudd	103	102	105	109	112	115	115	119,6	123,4	127,5
Likemannsmidler	14	23	23	24	25	27	27	27,5	28,3	29,2
Totalt	117	125	128	133	137	142	142	147,1	151,6	156,7	163,4

I 2002 var det 109 organisasjoner som mottok støtte fra ordningen. I 2014 var antallet økt til 130. FFOs medlemsorganisasjoner organiserer mennesker som lever med funksjonshemninger og kronisk sykdom og deres pårørende. For de aller fleste medlemmene er det begrenset hvilken egeninnsats som kan utøves for å drive inntektsbringende arbeid.

Politiske utfordringer

Skal organisasjonene kunne være pådrivere og medspillere for å lukke gapet mellom de politiske målene og virkeligheten, kreves det økte ressurser. Samtidig med den forverrede økonomiske situasjonen har arbeidsoppgavene og forventningene til funksjonshemmedes organisasjoners innsats som interessepolitiske aktører og medvirkere på ulike områder økt betydelig de siste årene. Organisasjonenes kompetanse etterspørres. Det er vi glade for, men det krever også ressurser.

Brukermedvirkning er et politisk mål og et sentralt prinsipp. Brukermedvirkning praktiseres på systemnivå, og organisasjonene er ofte representert i ulike innsatser.

Stortinget har, gjennom sine vedtak, vist at det er bred politisk enighet om at pasientenes egne erfaringer skal legges til grunn for utvikling av offentlige helse- og velferdstjenester. Brukermedvirkning er lovfestet gjennom kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, i brukerutvalg ved alle helseforetak og i NAV. Det utvikles for tiden brukermedvirkningsordninger innen andre forvaltningsorgan og i offentlige virksomheter. Stadig oftere trekkes brukerrepresentanter inn i ulike råd og utvalg, og brukerrepresentanter engasjeres som eksperter ved en rekke store, private og offentlige prosjekter.

Deltakelse på stadig nye arenaer krever skolering. Det er det mange av organisasjonene som forsøker å jobbe systematisk med, men det er krevende innenfor driftsbevilgninger som skrumper inn. Økt bevilgning til driftstilskuddsordningen er derfor en forutsetning for å kunne ivareta det demokratiske prinsippet i brukermedvirkningsarbeidet fremover.

 

Statlig finansiering av brukermedvirkning

Etableringen av nye brukermedvirkningsarenaer er et resultat av mange tiårs kamp fra funksjonshemmedes og kronisk sykes organisasjoner.

Når funksjonshemmedes organisasjoner skal bidra inn på disse arenaene, krever det kompetanse hos brukerne. Det forutsetter også at vi kan drive systematisk skoleringsarbeid av våre brukerrepresentanter, og dette er ressurskrevende. En god opplæring er helt nødvendig for at organisasjonene skal bli i stand til å levere kompetente brukermedvirkere. Den generelle opplæringen er per i dag organisasjonenes eget ansvar.

Stortinget har, gjennom mange separate vedtak, vist at det er bred politisk enighet om at brukermedvirkning skal legges til grunn ved utvikling av offentlige velferdstjenester.
FFO mener derfor at det er behov for å få til en statlig finansieringsordning for systematisk opplæring og kompetanseutvikling for brukerrepresentanter. Bare gjennom en skolering av brukerne kan vi sikre at våre representanter bidrar i utviklingen av gode tjenester.

Som følge av ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har norske myndigheter påtatt seg en forpliktelse til aktivt å trekke inn og rådføre seg med funksjonshemmede, gjennom de organisasjoner som representerer dem⁵. En statlig finansiering av opplæring til brukerrepresentanter vil kunne bidra til å oppfylle denne forpliktelsen.

På denne bakgrunn ber FFO om at det etableres en statlig finansieringsordning for den generelle opplæring og skolering av brukerrepresentanter i regi av funksjonshemmedes organisasjoner. Vi foreslår en toårig prøveordning fra 2016 der det avsettes fem mill. kroner hvert år. Målgruppen for tilskuddsordningen må være landsdekkende organisasjoner av personer med funksjonshemning og kroniske sykdommer, samt nasjonale paraplyorganisasjoner. FFO ber om å bli trukket inn i arbeidet med å utforme denne ordningen.

 

Handlingsplan for universell utforming

Regjeringen har lagt ambisjonsnivået høyt for satsingen på universell utforming i årene fremover. Visjonen er et universelt utformet Norge innen 2025. Den varslede handlingsplanen for økt tilgjengelighet og universell utforming for perioden 2015-2019 skal bestemme retningen for arbeidet.

Differensierte tidsfrister for universell utforming av ulike bygningskategorier mangler fortsatt, og dette forutsetter vi er på plass i den nye handlingsplanen. FFO mener det er viktig at alle elementene i planen koordineres, slik at de ulike planer og tiltak drar i samme retning mot et felles mål. Vi forutsetter derfor at handlingsplanen eksempelvis er koordinert med Nasjonal transportplan 2014-2023.

Med utgangspunkt i de høye ambisjonene og de gode intensjonene, mener FFO at regjeringen må gjøre universell utforming til et betydelig økonomisk satsingsområde i årene som kommer - særlig innen bygg, uteområder og transport. Et tydelig regelverk som ivaretar kravene til universell utforming samt å legge mer penger i potten, er eneste vei frem mot et tilgjengelig samfunn. Vi har derfor fremmet konkrete krav til både Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet på deres respektive områder.

Til tross for alt som er planlagt i løpet av 2015, registrerer vi at det per i dag kun er avsatt småpenger til oppfølging av området. Dessuten konstaterer vi at arbeidet med universell utforming er integrert i det generelle forbedringsarbeidet på alle samfunnsområder og derfor lite synliggjort.

Vi vet foreløpig lite om innholdet i den kommende handlingsplanen, men forutsetter at den er forpliktende og vil omfatte tiltak som tar tak i de store og kostnadskrevende områdene som berører tilgjengelighet på alle nivåer. Det er kun ti år til visjonen om et universelt utformet Norge skal være en realitet, og en betydelig og forsterket innsats må til for å nå dette viktige målet. FFO forventer derfor at omfattende årlige øremerkede midler følger handlingsplanen.

 

Kontaktutvalgsordningen

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvar for den helhetlige politikken for funksjonshemmede og for overvåkningen av gjennomføringen. FFO verdsetter avtalen vi har med regjeringen om Kontaktutvalgsordning og er opptatt av at dialogen med BLD er god både på politisk og administrativt nivå.

 

Anmodning om møte

FFO ber med dette snarest om et møte med politisk ledelse i departementet for å gjennomgå FFOs spesifikke krav til budsjettet.

 

Med vennlig hilsen
FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON

Knut Magne Ellingsen/s
Leder

Liv Arum
Generalsekretær

 

Fotnoter:

1. Komitemedlem Stig Langvad, i møte med FFO 17.09.13
2. Prop. 106 S (2011-2012) Samtykke til ratifikasjon av FNs konvensjon av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
3. WHO: World Disability Report (2011)
4. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/taler_artikler/bb_taler/2014/innlegg_tilleggsprotokoll.html?id=774482
5.   CRPD artikkel 4(3)