Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon viser til overnevnte høringsforslag og vil her gi en kort merknad til nye midlertidige tilpasninger i reglene i barnehageloven og opplæringsloven.

FFO har stor forståelse for at vi nå er inne i en helt spesiell situasjon, som stiller store krav til skolemyndighetene. Dagens situasjon er imidlertid ekstra utfordrende for barn og unge med tilretteleggingsbehov. FFO har erfart gjennom våre fylkeslag og medlemsorganisasjoner at det allerede er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder tilbud til barn med særskilte behov. Mens noen har tilfredsstillende tilbud, er det andre som ikke har fått et tilbud i det hele tatt. God oppfølging er spesielt viktig for disse barna, og tapt opplæring over tid kan påvirke utviklingen deres negativt. Tilsvarende gjelder for barn i barnehagealder med særlige behov.

Skolen og PP-tjenesten må være særlig oppmerksom på disse barna, og tilby et tilbud på skolen til de som trenger det. De må også samarbeide om gode tiltak for hjemmeundervisning og foreldreveiledning. Her bør også PP-tjenesten kobles på i vurderingen av hvilket tilbud som vil være forsvarlig for barnet. Noen barn har tilretteleggingsbehov som hverken skolen eller foreldrene kan ivareta via fjern- og hjemmeundervisning. For disse vil det være viktig å få et tilbud på skolen. Det er nødvendig med tydelige signaler til skoleeierne om at det kan være nødvendig å gi barn med behov for særskilt tilrettelegging et tilbud på skolen. Den enkelte skole og barnehage må være tett på, og ta direkte kontakt med de det gjelder for å høre hvilke utfordringer de står i, og hvilke behov de har. Dette må følges opp med konkrete og individuelle tiltak overfor eleven og de foresatte. For de som får hjemmeundervisning vil foreldrene trenge mer veiledning i å støtte barnas hjemmeundervisning enn andre foreldre.

FFO mener regjeringen må sørge for at forslagets § 3 bokstav b («oppfyllelsen av individuelle rettigheter til opplæring og tilrettelegging av opplæringen skal så langt det er mulig og forsvarlig gjennomføres etter reglene i opplæringslovens kapittel 2, 3, 4A og 5»), ikke blir en hvilepute for skoleeiere, men heller et initiativ for å sørge at barn med tilretteleggingsbehov får den undervisningen de har krav på etter opplæringsloven. Erfaringsmessig kan vide fullmakter for skoler/kommuner medføre store kommunale forskjeller. FFO vil dermed understreke at tydelige instrukser og informasjon til kommunene, private barnehageeiere og fylkesmennene er viktig i en slik situasjon. Instruksene må være tydelige på at barna skal få hjelp og ikke legger føringer for en praksis som er mer restriktiv enn smittevernhensyn tilsier er nødvendig.

FFO mener avslutningsvis at fylkesmannen burde sørge for en rask oppfølging av koronarelaterte saker som er særlig tidsaktuelle. FFO ber også om at fylkesmennene følger tett med på barnehage- og skoleeiers praksis og hvilke tilbud som gis.