Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Statens vegvesens handlingsprogram 2014-2017 (2023)

Status: Høringssvar er gitt 13.01.2014

Det er ikke lenger mulig å gi innspill i denne saken.

Statens vegvesens handlingsprogram 2014-2017 (2023),18.12.2013

Statens vegvesen har sendt ut handlingsprogram 2014-2017 (2023) på høring. Handlingsprogrammet 2014-2017 er Statens vegvesens gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan 2014-2023 og danner grunnlaget for de årlige budsjettprosessene.

Les forslag til handlingsprogam på nettsiden til Statens vegvesen.  

Høringssvar: Statens vegvesen sitt handlingsprogram 2014-2017 (2023),13.01.2014

Statens vegvesen Vegdirektoratet
Postboks 8142 Dep
0033 OSLO

 

Vår fil: B14-CL02
Saksbehandler: Cato Lie

 

Statens vegvesen sitt handlingsprogram 2014-2017 (2023)

Innledning

Vi viser til e-post datert 18. desember 2013, med referat fra møte i brukemedvirkningsforum for vegsektoren 16. desember. Forslag til handlingsprogram for vegsektoren 2014-2017 var vedlagt.

I møtet 16. desember etterlyste brukerorganisasjonene medvirkning i prosessen med utarbeidelse av forslaget. Vi fikk opplyst at forslaget kun hadde blitt sendt til fylkeskommunene. Dette mente FFO var svært uheldig. Forslaget ble derfor sendt på kort høring til brukerorganisasjonene representert i brukermedvirkningsforumet, med svarfrist 15. januar.

Til sammenligning sendte Jernbaneverket sitt forslag til handlingsplan på bred høring 23. september, med svarfrist 20. desember 2013. FFO er av den oppfatning at Statens vegvesen må inkludere brukerorganisasjonene i sitt høringsarbeid på et tidligere tidspunkt.

Status

FFO konstaterer at det ikke foreligger noen samlet oversikt over hvor langt man har kommet i arbeidet med universell utforming i det norske transportsystemet, herunder Statens vegvesen sitt ansvarsområde. Vi etterlyser rent generelt en tydeligere kobling mellom visjonen om at Norge skal være universelt utformet innen 2025 og handlingsplanene som utarbeides på grunnlag av Nasjonal Transportplan 2014-2023.

I forbindelse med rulleringen av Nasjonal Transportplan 2010-2019, ble det i utredningsfasen nedsatt en tverretatlig arbeidsgruppe, med representanter fra Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor, som skulle gi innspill til det videre arbeid med universell utforming. Det ble i arbeidet lagt stor vekt på dialog med brukerorganisasjonene.

Arbeidsgruppen skulle utrede status og utfordringer for arbeidet med å oppfylle målet om et universelt utformet transportsystem.

Brukerorganisasjonene la i sin situasjonsbeskrivelse vekt på at de gode tiltakene i stor grad skjer «stykkevis og delt». De mente videre at det er en utfordring å få samlet innsatsen mot prioriterte områder for å sikre nytte av tiltakene, samtidig som hele reisekjeden ivaretas.

Arbeidsgruppen mente at det burde legges vekt på en strekningsvis oppgradering der hele reisekjeder kartlegges og oppgraderes systematisk for å oppnå størst mulig effekt av tiltakene som iverksettes. FFO deler dette synet, og vi er derfor positive til at «å bidra til at hele reisekjeder skal bli universelt utformet» er ett av etappemålene i ny NTP.

Et notat , utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2010, viste at omtrent halvparten av de respondentene som oppga at de hadde vansker med å reise kollektivt, ikke hadde nedsatt funksjonsevne. Dette betyr at tilgjengeligheten i kollektivtransporten ikke er en problemstilling som alene kan begrenses til gruppen funksjonshemmede.

Universell utforming

Begrepet universell utforming har fått bred omtale i dokumentet, men er slått sammen med begrepet kollektivtrafikk i flere sammenhenger. Etter FFOs oppfatning legges det også i dette dokumentet opp til en stykkevis og delt innsats på området universell utforming, og oppfatter innsatsen som et haleheng til annen innsats på veiområdet.

FFO ser også i dette dokumentet at arbeidet med universell utforming er integrert i det generelle forbedringsarbeidet og derfor ikke beskrevet særskilt. Etter vår oppfatning burde universell utforming få et eget kapittel, særlig sett i lys av at universell utforming er ett av fire hovedmål i NTP 2014-2023. Et eget kapittel vil øke bevisstheten om viktigheten av universell utforming, og synliggjøre arbeidet for de som skal benytte handlingsplanen som arbeidsverktøy.

FFO konstaterer at det skal satses på forskning og utvikling på området universell utforming (side18). Vi mener det er uheldig at dette ikke er konkretisert og nærmere beskrevet.

Under kapittelet økonomiske rammer (side 27) har vi merket oss at det i perioden 2014-2017 skal benyttes 595 mill. kroner til kollektivtrafikk-tiltak og universell utforming. Hva dette konkret innebærer for arbeidet med universell utforming fremgår ikke av dokumentet, annet enn at 330 holdeplasser og 65 knutepunkt langs riksveg vil bli oppgradert. Sett i lys av at det er om lag 6 500 bussholdeplasser og kollektivknutepunkter på riksvegnettet, er dette en svært mager satsing. Arbeidet med fylkeskommunale og kommunale tiltak på dette området er enda mindre. Det ser derfor mørkt ut for å nå målet om et universelt utformet Norge på transportområdet innen 2025, noe vi beklager sterkt.

Øvrige synspunkter

I kapittel 11, som omhandler kjøp av riksvegferjetjenester, varsles det at det er igangsatt et arbeid med å se på utforming av kaianlegg. Det ser FFO svært positivt på, og vi mener dette er på høy tid.

Vi har videre merket oss satsingen på miljøforbedrende tiltak. Dette er viktige satsinger for å bedre situasjonen for astmatiker-gruppen.

På side 59 er det laget et eget avsnitt om universell utforming. Intensjonen er at universell utforming skal inngå i alle planer for oppgradering og bygging av ny infrastruktur i Statens vegvesens regi og at det skal bygges kompetanse innen fagområdet i perioden. For å sikre fagkompetanse på disse områdene mener FFO det er behov for et eget kompetanseutviklingsprogram på tilgjengelighet og universell utforming.

Det står videre i handlingsprogrammet at statens vegvesen skal ha oversikt over graden av universell utforming på egen infrastruktur. Det sies at data om tilgjengelighet skal være tilgjengelig for bruk i reiseplanleggere og for andre interesserte. Dette er viktig å få på plass. I så måte er det et paradoks at disse tallene mangler i tabellen på side 59 i dokumentet, som kun inneholder en oversikt over forventet virkning i handlingsprogram 2014-2017, og ingen tall om status på området. FFO mener denne informasjonen må innarbeides i det endelige dokumentet.

Vi vil i tillegg understreke viktigheten av at handlingsplanen sikrer godt vintervedlikehold, slik at de tilgjengelighetstiltakene som er iverksatt, kan brukes hele året.

Oppsummering

FFO ønsker seg en tydeligere beskrivelse av arbeidet med universell utforming på veiområdet. Denne beskrivelsen bør inneholde en situasjonsbeskrivelse per i dag, en oversikt over behov i perioden, og forslag til strategier, virkemidler og tiltak med finansiering for å nå målet om et universelt utformet veisystem innen 2025.

Med vennlig hilsen
FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON

Liv Arum
Generalsekretær