Arbeidsdepartementet har sendt ut forslag om endring i forskrift 10. februar 2010 nr. 152 om arbeidsavklaringspengene § 2 på høring.

Endringen skal definere den maksimale stønadsperioden på arbeidsavklaringspenger ved å presisere hvilke perioder som skal telle med og hvilke perioder som skal komme i tillegg til den maksimale stønadsperioden.

Frist for å avgi høringsuttalelser er satt til 6. februar 2013.

Les hele høringsbrevet her.

Arbeids- og sosialdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 Oslo

Vår fil: B14-GC004
Saksbehandler: Grete Crowo

Forslag til endring i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 - om maksimal stønadsperiode

FFO mottok 16. desember høring om forslag til endring i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 - om maksimal stønadsperiode med høringsfrist 6. februar 2014. Vi ønsker med dette å komme med våre synspunkter til høringsforslaget.

FFOs synspunkter:

• FFO mener at ventetiden under utarbeidelsen av aktivitetsplan og på aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak som skyldes kapasitetsproblem i NAV ikke skal telle med i maksimal stønadsperiode.
  
  
• FFO mener at det som hovedregel må kunne gis utdanning som arbeidsrettet tiltak utover 3 år, og at det i enkelte tilfeller kan gis AAP slik at man kan gjennomføre et masterstudium.
  
  
• FFO mener at departementet bør utrede et lovendringsforslag i henhold til å utvide total varighet av stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger.
  
  
• FFO mener at retten til AAP for aktive arbeidssøkere må kunne utvides til 6 måneder utover endt stønadsperiode, og at ventetiden på arbeid i seks måneder ikke skal regnes med i fireårsperioden.
  
  
• FFO mener departementet må komme tilbake med forslag om lovendring, slik at brukere etter endt periode på AAP gis rett til dagpenger når de er aktive arbeidssøkere.

Ventetiden under utarbeidelse av en aktivitetsplan

Brukeren skal medvirke aktivt i utarbeidelse av aktivitetsplanen. FFO mener det bør gis retningslinjer til NAV på hva som er rimelig ventetid for brukeren under utarbeidelse av en aktivitetsplan. Det bør ligge til grunn en vurdering om at brukeren ikke skal bli skadelidende fordi det ved enkelte NAV-kontor er kapasitetsproblemer, eller at NAV strever med å ha tilgang på rett kompetanse for å få utarbeidet en god aktivitetsplan. Venteperioder hvor NAV har hovedansvaret for at det ikke skjer noen framdrift vil derfor ikke inngå i den samlede maksimaltiden med rett til AAP.

FFO foreslår at det innføres en normgivende saksbehandlingstid på x-antall uker på akseptabel ventetid for brukeren, og at ventetid ut over dette ikke legges inn i maksimaltiden. Helsevesenet opererer med garantifrister, og en lignende ordning bør kunne tenkes for brukerne i NAV også. Det kan gjøres unntak for dette når det er brukeren selv om ikke følger opp sine forpliktelser i samarbeidet om å få til en aktivitetsplan.

Ventetiden før aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak

FFO mener at når ventetiden skyldes at NAV ikke klarer å følge opp brukerne før eller mellom tiltak, så er det urimelig at denne stønadsperioden skal inngå i maksimaltiden som brukeren kan motta AAP. FFO vil påstå at en del av de brukerne som nå nærmer seg maksimaltiden på fire år og som ikke er avklart for arbeid eller uføresøknad, i lange perioder ikke har blitt fulgt opp av NAV slik de burde.

FFO viser til våre overstående synspunkt når det gjelder ventetid i forbindelse med aktivitetsplan og innføring av garantifrister. Vi tenker at det samme bør kunne regulere rimelig ventetid på behandling eller arbeidsrettede tiltak. Avvik fra disse fristene som skyldes kapasitetsproblemer hos NAV må ikke regnes inn i maksimal stønadsperiode. Når aktivitetsplanen endres i prosessen etter ønske fra brukeren, er det rimelig at ekstra ventetid på behandling eller tiltak inngår i stønadsperioden.

Selv om denne høringen gjelder forskrift om arbeidsavklaringspenger ønsker FFO å knytte en spesiell kommentar til arbeidsmarkedstiltak og utdanning jfr. Kapittel 8 om Opplæring i forskrift om arbeidsrettede tiltak. Først vil vi presisere at det er svært viktig at NAV gir arbeidsrettede tiltak i form av utdanning, og da også høyere utdanning. For funksjonshemmede er det å fullføre høyere utdanning svært viktig for å øke sine jobbmuligheter.

I utgangspunktet gis brukere som mottar AAP bare mulighet til utdanningsløp som varer i tre år, jfr. § 7-3om «Varighet» i forskrift om arbeidsrettede tiltak. FFO mener at det som hovedregel bør kunne gis utdanning utover tre år uavhengig av bestemmelsen om forlengelse på grunn av avvik. FFO mener at det i enkelte tilfeller må gis mulighet til å fullføre et masterstudium mens man mottar AAP.

Selv om det kan gjøres unntak for dagens hovedregel på tre år, mener FFO at det er alt for vanskelig å få vedtak om lengre utdanningsløp enn tre år. FFO understreker gjeldene bestemmelse om at vesentlige avvik i studieprogresjonen som skyldes at deltakeren på grunn av sykdom, skade eller lyte må ha opphold i studiet, må gi rett til forlengelse utover studiets normerte lengde - slik hovedbestemmelsen er for brukere på arbeidsrettede tiltak.

«Videre viser departementet til at stønadsperioden kan forlenges utover fire år dersom medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for særlig langvarig utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak, og medlemmet etter en ny arbeidsevnevurdering fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid.» (Høringsnotatet side 4).

FFO vil legge til at vi mener departementet bør utrede et lovendringsforslag i henhold til total varighet av stønadsperioden på arbeidsavklaringspenger jfr. § 11-10 i Folketrygden. FFO mener at dagens mulighet for unntak fra maksimumsperioden på fire år slik at stønadsperioden i særlige tilfeller kan forlenges, i praksis ikke gir god nok mulighet til forlenget stønadsperiode.

Flere brukere bør blant annet sikres muligheten til å gjennomføre et masterstudium eller et utdanningsløp med lengre varighet enn fire år. FFO mener at maksimal stønadsperiode på AAP bør kunne forlenges til fem år, og at dette også blir hovedregel for utdanning som tiltak.   

Forlengelse av stønadsperioden i prosessen med å søke arbeid

Det er positivt at brukere har mulighet til forlengelse av stønadsperioden etter fireårsperioden når de er avklart for arbeid og er i gang med en arbeidssøkingsprosess jfr. Folketrygden § 11-14. FFO mener derimot at en periode på inntil tre måneder er for en del arbeidssøkere alt for kort. Tidligere var denne perioden på seks måneder, og FFO mener at ordningen med å ha denne perioden er på seks måneder må gjeninnføres.

Kronisk syke og funksjonshemmede vil ofte kunne trenge lengre tid enn tre måneder på å finne en arbeidsgiver som ansetter dem. Vi viser blant annet til at mange vil ha vært ute av arbeid i mange år. Det er derfor ikke realistisk at de fleste vil være i ordinært arbeid tre måneder etter at tiltakene er avsluttet. FFO mener at § 11-14 i folketrygden må endres slik at det igjen blir 6 måneder.

FFO vil benytte anledningen med å foreslå at det også gjøres en annen lovendring, slik at AAP gir opptjeningsgrunnlag for rett til dagpenger, etter seks måneder med forlenget AAP. 

FFO mener at brukerne som er avklart for arbeid etter en periode på AAP bør anses å være ordinære arbeidssøkere, og at disse derfor må kunne inkluderes i dagpengeordningen. Når man er avklart for arbeid og er aktiv arbeidssøker, er det svært uheldig at alternativ livoppholdelsesytelse blir sosialhjelp. Dette er mennesker som har gått gjennom et langt og krevende avklaringsløp for å komme i arbeid.

FFO mener at det bør være i samfunnets interesse at disse sikres økonomisk på et høyere ytelsesnivå inntil man er kommet i arbeid, enn det sosialhjelp vil gi.

Med vennlig hilsen

FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON

Knut Magne Ellingsen
Leder                                                                      

Liv Arum
Generalsekretær