Helse- og omsorgsdepartementet har oversendt Prop. 86 L (2013-2014) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til BPA) til Stortinget.

Les lovproposisjonene her.

Følg saken på Stortingets nettsider. 

Stortingets Helse- og omsorgskomite
v/saksordfører Kari Kjønaas Kjos
Stortinget
0026 Oslo

Vår fil: 403
Saksbehandler: Berit Therese Larsen

Merknad: Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse)

FFO hadde dessverre ikke anledning til å stille på høring i Stortinget 23. mai om denne saken. Det er en viktig sak for oss, som vi har tatt opp med Helse- og omsorgskomiteen ved flere anledninger. Vi vil derfor ikke ta opp våre synspunkter på forslaget i full bredde, men først og fremst komme med et skriftlig innspill til forslagets krav til at man må ha et behov som ligger over 25 timer per uke. Det har noen uheldige sider som vi ønsker å påpeke overfor komiteen, og som vi håper dere kan ta med videre.

Kravet til antall timer er satt svært høyt i forslaget. Det forutsettes at stort behov for ordningen kun handler om behov for mange timers bistand. Slik er det ikke. Man kan ha stort behov for å få tjenestene organisert som BPA selv med et lite timebehov nettopp på grunn av alle fordelene som ligger i selve organiseringsformen BPA. De fleste som er i ordningen i dag ligger under minstekravet på 25 timer. Vedlagt dette brevet er en tabell over timebehovet til dem som var i ordningen i 2012. Det fremgår her at 1400 av de 2500 som var i ordningen under 25 timer i uka.

Poenget med en rettighetsfesting av BPA kan ikke være å ekskludere over halvparten av dem som har behov for ordningen. Det er viktig å ivareta også disse i en fremtidig rettighetsfesting av ordningen. BPA er ikke bare er en ordning for de med store pleie- og omsorgsbehov. Det er også en ordning for de som trenger litt ekstra hjelp for å holde hjulene i gang: delta i arbeidsliv, i fritidsaktiviteter og i sosiale sammenhenger. Dette er områder som er viktige og gir livskvalitet for oss alle.

Vi vil komme med et eksempel som illustrerer dette:"

• "Anne" har en progredierende muskelsykdom og bruker rullestol. Hun er gift, har en sønn på 10 år og jobber halv stilling. Mannen hjelper henne med mye. Men for å ikke trekke for store veksler på han, og være mer selvstendig i forholdet og i eget liv, har hun behov for en assistent som kan hjelpe henne med fritidsaktiviteter, personlig pleie og enkle ting i huset. Hun har BPA 10 timer i uka.

"Anne" vil ikke ha rett til BPA hvis forslaget om timekrav går gjennom. Det er usikkert hvordan kommunen da vil vurdere fortsatt BPA for henne. Hvis den velger å prioritere de med rett til BPA før henne, kan det bli vanskelig for henne å fortsette å jobbe halv stilling og drive med sin fritidsaktivitet – begge deler ting som er svært viktig for hennes livskvalitet. Hun vil stå i fare for å måtte gå over på 100 prosent uføretrygd, og samfunnet mister hennes skatteinntekt. Det er verken en fremtidsrettet eller bærekraftig løsning – for henne eller for samfunnet.

FFO er svært bekymret for at kommunene vil tolke timekravet strengt, og prioritere de som ikke har rett til BPA lavere – til tross for at det understrekes i lovforslaget at også de skal kunne få sitt behov for praktisk bistand organisert som BPA med rettighetsfestingen. Det er stor variasjon i hvordan kommunen ivaretar sitt ansvar for BPA-ordningen i dag, og med dette forslaget er vi redd for at dette vil forsterkes ytterligere. Vi tror også kommunene vil tolke hva som skal ligge inn under timene ulikt. Det er uklart hva som menes med helsetjenester og med daglige gjøremål. Hvis forslaget går gjennom må det defineres klarere hva dette er, slik at kommunale variasjoner i vurderingen av dette unngås.

Til sist vil vi kommentere at barn over 18 år som bor hjemme i følge forslaget ikke skal kunne ha avlastningstimer inn under BPA. Det kan føre til at antall timer BPA ikke blir høyt nok til å omfattes av rettighetsfestingen. Det er svært uheldig, siden de fleste barn bor hjemme i hvert fall ut videregående. Ordningen bør som et minimum gjelde til dette tidspunktet. De barna det her er snakk om er i tillegg i en spesiell situasjon. De bor ofte hjemme lenger enn andre barn, og det må åpnes for at ordningen skal kunne gjelde til barnet flytter i egen bolig.

Med vennlig hilsen
FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON

Ingunn E. Ulfsten
Fagpolitisk leder