Følger av Covid-19 / Uholdbart at tjenestetilbudet varierer
Uholdbart at tjenestetilbudet varierer
Det er store forskjeller i tilbud av tjenester og ytelser etter hvor man bor. Det må vi rydde opp i, sa styreleder Eva Buschmann da hun åpnet FFOs ledermøte torsdag.
Den store ulikheten i tilgang på tjenester i de ulike kommunene går ut over rettssikkerheten.
– Vi mener at sikring av tjenester og rettssikkerhet uavhengig av hvor man bor, må være et av løftene i helhetlig strategiplan for mennesker med funksjonsnedsettelse, sier Buschmann.
Etter at FFOs hovedkrav om helhetlig strategiplan ble oppfylt i fjor, har utjevning av geografiske forskjeller blitt løftet som et nytt krav. Grunnen er at det foregår omfattende rettighetsbrudd i norske kommuner i dag. Det er stor forskjell på å ha rett og å få rett. Vi erfarer at det er store mangler i tilbud som spesialundervisning, avlastning, støttekontakt og koordinator i kommuner. Også BPA er en utfordring.
Mindre frihet og selvstendighet
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet i 2015. BPA er viktig for å kunne ha fritid, delta i kultur, det politiske liv, i de områder alle oss andre tar for gitt. Men rettighetsfestningen har virket mot sin hensikt og ført til mindre frihet og selvstendighet for de som ikke har vedtak om et høyt nok antall timer.
Nye rapporter viser også stor ulikhet i kommunene. 80 kommuner tilbyr ikke BPA i dag, selv om det er lovpålagt. Bare 11 nye kommuner har fått ordningen siden den ble rettighetsfestet.
– Dette er et tydelig eksempel på at det er postnummer som avgjør tjenestetilbudet. Konsekvensen er at funksjonshemmede må tenke seg godt om når de velger bostedskommune, sier Elvestad.
Har tillit til kommunene
Statssekretær Tom Erlend Skaug tok opp helhetlig strategiplan og ble utfordret på hvordan regjeringen vil jobbe for å utjevne forskjeller. Statssekretæren mener kommunene i fremtiden vil klare å løse oppgavene bedre og han var tydelig på det kommunale selvstyret må få vinne frem i dette spørsmålet. Men han legger ikke skjul på at det er ulikheter i kommunene.
– Ønsket om geografisk likestilling i kommunene er utfordrende, ingen tvil om det. Men både vi og befolkningen har stor tillit og forventninger til at kommunene leverer gode tjenester innenfor det som er lov og rammeverk, sier han.
Han understreker at den helhetlige strategiplanen skal fungere på statlig nivå.
– Vi tror den statlige tenkningen vil vise igjen i kommunene. Vi kommer til å være tydelige på sektoransvar, men er opptatt av mer samhandling på tvers, sier Skaug.
Barneombud Anne Lindboe tar opp tema skolehverdag i sitt innlegg, og hvilke tjenester skolebarna får. Hun er uenig i Skaugs syn på saken.
– Jeg deler ikke den oppfattelsen Skaug har, om at det kommer til å bli bedre tjenestetilbud i kommunene. Vi ser at kommunene svikter når de ikke prioriterer dette feltet, og de rammer de svakeste av oss gang på gang, sier hun.
Dårlig kvalitet på spesialundervisningen
Lindboe er også tydelig på at vi forventer en styrkning av spesialundervisningen. Nordahl-utvalget som ble nedsatt i 2017 skal gjennomgå spesialundervisningen og se på hvordan den kan gjøres bedre. Barombudet mener ordningen må styrkes og forbedres.
– I dag er det 50 000 barn i norsk skole som får spesialundervisning og den har for dårlig kvalitet. Det er ofte lærere som underviser uten spesialpedagogisk kompetanse, eller assistenter. Og innholdet passer ofte ikke elevens behov. Elevene mangler mål for opplæringen, forteller hun.
Barneombudet trakk også frem funn fra rapporten deres som viser at barn med funksjonsnedsettelser og deres familier har liten mulighet til å påvirke skolehverdagen og at mange opplever å bli mobbet.
Også fra salen var det flere organisasjoner som løftet tema mobbing, blant annet HLF og Norges Blindeforbund.
– 1 av 6 med synshemning forteller at de har blitt mobbet på bakgrunn av funksjonsnedsettelsen sin, sier Sverre Fuglerud. Han oppfordrer til å se utfordring med mobbing i sammenheng med skolesituasjonen ellers og spesialundervisning.