Bostøtten er en viktig ordning som reduserer boutgiftene for mennesker med lav inntekt. Flere uføre, og spesielt unge uføre, mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådde i kraft i 2015. Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den er midlertidig og fanger kun opp de som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015. I statsbudsjettet forslås det å videreføre den midlertidige ordningen.

Larsen mener det haster å få på plass en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til, eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen.

De to siste årene har antall uføre som får bostøtte falt med 23.700. At antall bostøttemottakere faller, skyldes ikke at færre har behov for støtte, ifølge Husbanken. Inntektsgrensene for bostøtte er hevet, og slik har flere falt ut av ordningen.

Et av FFO sine krav til statsbudsjettet for 2018 var å heve inntektsgrensen i bostøtte for alle uføretrygdede. Det er heller ikke gjort.

Mange uføre har en svært krevende økonomisk situasjon. Med bortfall av bostøtten har unge uføre fått større utfordringer med å flytte fra sine foresatte, bosette seg i eid eller leid bolig og starte bokarrieren. Bortfall av de statlige midlene setter press på kommuneøkonomien og sosialhjelp. 

FFO anbefaler at bostøtteordningen får et løft, og setter sin lit til at partier utenfor regjeringen samler seg om å få dette rettet opp i revidert statsbudsjett.