Rapporten er skrevet av Christian Wendelborg, Anna M. Kittelsaa og Sigrid Elise Wik ved NTNU samfunnsforskning. Et viktig funn er at forventningene til utviklingshemmede elevers kompetanseoppnåelse og deres opplæringstilbud er påvirket av det liv som en tror venter dem etter endt skolegang.

Nesten ingen får en arbeidsevnevurdering

Det fremgår i rapporten at nesten ingen får en arbeidsevnevurdering av NAV før man innvilges en uføretrygd. De fleste elevene har noe å gå til etter at de er ferdige med skolen, men svært mange, 80 prosent - får uføretrygd når de fyller 18 år.

- Det er bra at utviklingshemmede har rettigheter som gir dem inntektssikring, men samtidig tyder mye på at det er samfunnsmessige holdninger og lave forventinger som bidrar til at nesten ingen blir sett på som fremtidige arbeidstakere sier FFO-rådgiver Grete Crowo, som deltok på presentasjonen av rapporten.

Utviklingshemmede har rett til arbeid og sysselsetting jfr. Art 27 i FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Men personer med utviklingshemming er så godt som helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og også marginalisert og i utkanten av det skjermede arbeidsmarkedet.

Utviklingshemmede marginaliseres også i arbeidsmarkedstiltak som opprinnelig var ment for dem, og resultatene viser at utviklingshemmede nærmest faller helt utenfor aktive tiltak rettet mot et ordinært arbeidsliv og penses inn på et spor rettet mot tiltak for et skjermet arbeidsliv.

FFO er bekymret for at det er for lite forventninger til elever med utviklingshemming i skolen, og at det tilrettelegges for det livet en tror venter disse elevene.

Holdninger former tilbudet

Faren er der for at skolen gir et tilbud som de synes er passende, ikke ut ifra elevens behov og utviklingsmuligheter, men fra deres holdning til foreldre og til hva som venter eleven etter endt utdanning, kommer det frem i rapporten.

Det er ofte ikke samsvar mellom det utdanningsprogrammet de tilhører, og det tilbudet de får i videregående skoler. Elevene får ofte ikke formell kompetanse, men deltagerbevis.

Elever med utviklingshemming deltar generelt sett lite sammen med elever uten funksjonsnedsettelser i undervisningstimer. Resultatene indikerer at lærernes holdninger kan ha innvirkning på i hvilken grad elever med utviklingshemmede deltar i undervisningstimene sammen med elever uten nedsatt funksjonsevne. Fysisk plassering gir også en indikasjon på synet på om elever med utviklingshemming er en del av skolefellesskapet.

Muligheter rapporten peker på

Overgang til arbeidsliv avhenger av engasjement, holdninger og samarbeid med kommune og NAV og storsamfunnet for øvrig. Wendelborg pekte på en rekke muligheter for å styrke utviklingshemmedes muligheter i overgangen mellom skole og arbeidsliv:
- IP (individuell plan) kan være et potensielt viktig verktøy for å sikre gode overganger fra skole- arbeids og voksenliv.
- Involvere ungdom i fremtidsplanleggingen
- Deltagelse i allmenn utdanning

Grundig arbeidsevnevurdering for alle

Utredningen «På lik linje» har også påpekt at nesten ingen utviklingshemmede får en arbeidsevnevurdering av NAV før man innvilges en uføretrygd. FFO støtter utredningens anbefaling om at det må gjennomføres grundige arbeidsevnevurderinger for alle utviklingshemmede, og at utviklingshemmede skal få mulighet for varig oppfølging og individuell støtte i ordinært arbeid.

FFO støtter også anbefaling om at diagnosen utviklingshemning utelates fra listen på alvorlige tilstander det ikke stilles krav til arbeidsevnevurdering for å innføre uføretrygd. 

Les Overgang skole og arbeidsliv for elever med utviklingshemming
Les Alternativrapporten – sivilt samfunns rapportering til FN-konvensjonen
Les «På lik linje» - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming