Målet om et universelt utformet Norge innen 2025 er forlatt. Det følger ingen penger med. 

Et universelt utformet samfunn handler om personlig frihet. Ikke bare for den enkelte bevegelseshemmede, men for oss alle. For de fleste av oss skal bli gamle. Mange av oss taper syn, hørsel og bevegelighet på veien mot alderdom. Og mange av oss vil ha venner og slektninger og naboer på besøk hjemme, uavhengig av førlighet.

Hindrene som gjør deltakelse vanskelig er som oftest menneskeskapte, og ikke naturlover som vi bare må akseptere.

Under tittelen «Sikrer billigere boliger» foreslo kommunalminister Jan Tore Sanner i 2014 av at han vil gjøre det enklere og billigere å bygge boliger. Han foreslo å redusere snusirkel for rullestoler og å fire på kravene om universell utforming av felles uteareal der det ikke er heis, samt redusere krav til stigning for adkomst til bolig. Høyre programfestet i 2013 å revidere plan- og bygningsloven, samt bestemmelser i TEK10, «med mål om å lempe på tekniske krav til nye boliger og utleieboliger.»

I regjeringserklæringen sier Høyre og Frp at «Regjeringen vil forenkle de tekniske byggeforskriftene i samarbeid med byggebransjen. Statlige myndigheters adgang til å fremme innsigelser som virker hemmende på boligregulering og lokal handlefrihet skal begrenses…» Høyre bruker gjerne begrepet forenkling, når det de egentlig mener er å svekke kravene til universell utforming. Språk er makt.

Tilgjengelighet er et kjernespørsmål i sosialdemokratisk tenkning. «Alle skal med» er vårt motto, og dette handler blant annet om at det er et felles ansvar å åpne alle deler av samfunnslivet slik at alle kan delta. Ap programfestet på landsmøtet i april at vi skal «sørge for universell utforming og tilgjengelighet for alle og heve kompetansen på universell utforming i offentlig planlegging, utbygging og innkjøp.»

De siste årenes kutt i skatter for de som har mye fra før finansieres naturligvis av kutt for andre. Regjeringen har flere ganger kjørt igjennom en nominell videreføring av tilskuddssatser i folketrygden, bla. grunn- og hjelpestønad, diverse hjelpemidler, tilretteleggingstilskudd og stønad til barnetilsyn. Dette innebærer reelle kutt. Vi snakker om en innsparing på 137, 1 millioner kroner i 2015 og 146 millioner kroner i 2017 som rammer mange av FFOs medlemmer. I tillegg har det kommet kutt i bilordningen for bevegelseshemmede, forslag om kutt i omsorgs- og pleiepenger (ble stanset), kutt i tiltaksplasser og kutt i barnetillegget for uføre.

Regjeringen anbudsutsatte i 2014 arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og stort bistandsbehov. Vi fryktet at anbudsutsettingen vil ramme de svakeste brukerne, gi et smalere tilbud, og ramme lokale og ideelle organisasjoner som jobber med å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet. Vi har dessverre fått rett. Rapporten «Milliarder – ikke mennesker» fra Forbundet Ledelse og Teknikk (FLT) peker på at utviklingen går fra mangfold til ensretting, at det skjer en konsentrasjon av stadig færre, men større kommersielle aktører.

Derfor er noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape mer frihet for funksjonshemmede og kronisk syke er å bytte ut regjeringen.

- Rigmor Aasrud, Arbeiderpartiet