De siste dagene har NRK i flere saker satt fokus på skolesituasjonen til funksjonshemmede barn. I den forbindelse skrev Unge funksjonshemmede og FFO en kronikk om spesialundervisning og tilrettelegging i skolen. Vi mener at for mange elever i skolen skilles fra klassen sin for å få spesialundervisning, og at tilbudet som gis er av for dårlig kvalitet.

Vi utfordrer Thorbjørn Røe Isaksen til å ta en gjennomgang av både tilrettelegging og spesialundervisning, og gir våre anbefalinger til hva vi mener må til for å skape en mer inkluderende skole.

Teksten ble publisert på Ytring.no 2. september

Hanne (15) er langt fra alene

NRK fortalte onsdag om Hanne Semner, som ble tatt ut av klasserommet og fikk spesialundervisning. I dag går hun i vanlig klasse igjen og har det mye bedre. 

Hanne fikk feil type tilrettelegging. Hun er langt fra den eneste.

Behov for ulike typer tilrettelegging
Funksjonshemmede elever er en mangfoldig gruppe.

Noen sitter i rullestol. Noen bruker høreapparat. Noen har en psykisk lidelse, som depresjon eller angst, og noen har kreft. Noen tilbringer mesteparten av tiden på skolen. Andre tilbringer mye tid i helsevesenet eller hjemme.

Elever med ulike funksjonsnedsettelser har svært ulike behov for tilrettelegging av læresituasjonen.

Når tilretteleggingen i skolen svikter
I dag opplever mange å ikke få tilpasset tilrettelegging. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon får mange henvendelser fra foreldre som forteller om manglende tilrettelegging i skolen. En mor som kontaktet FFO, har en gutt på syvende trinn med Tourettes syndrom. Han har utviklet skolevegring og vil ikke lenger gå på skolen. Ifølge moren vil ikke skolen gjøre noe med problemet, men vente og se det an.

En annen mor forteller at hennes multifunksjonshemmede barn har fått vedtak om spesialundervisning, men at skolen ikke har klart å ansette en lærer. Det har ført til at foreldrene og assistenten til barnet selv har blitt nødt til å ta seg av undervisningen.

Opplæringsloven er fundert på prinsipper om at alle elever skal sikres likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. Saker som dette viser at elevene ikke får tilretteleggingen de har krav på.

Resultatet er at mange havner utenfor.

Må skape et inkluderende læringsmiljø
Utenforskap i barneskolen fortsetter ofte inn i ungdomstid og voksenliv. Ifølge SSB står hele 87.000 funksjonshemmede ufrivillig utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn.

For å endre dette, må vi begynne å kjempe mot utenforskapet allerede fra første klasse. 

Det betyr at vi må legge opp til at langt mer av undervisningen må foregå i klasserommet. I grunnskolen blir 3 av 4 som får spesialundervisning tatt ut av klasserommet og rundt 40 prosent av spesialundervisningen blir gitt av ufaglærte assistenter.

Resultatet er dobbel utestengelse for barna: De går glipp av det faglige miljøet i klassen, og de faller ut av det sosiale miljøet. Mange funksjonshemmede barn opplyser om at de mistrives på skolen, at de ikke har nære venner, og de presterer dårligere i skolen enn sine medelever.

Opplæringsloven er tydelig på at dersom eleven ikke har læringsutbytte av ordinær undervisning har man rett på spesialundervisning. I dag brukes imidlertid spesialundervisning for mye og den har for lav kvalitet.

Elevene må i langt større grad få tilrettelegging som er tilpasset deres individuelle behov. Et viktig tiltak er å få kompetanse og kunnskap om funksjonshemninger og kronisk sykdom inn i lærerutdanningen, slik at lærerne blir trygge på hvordan man kan gi hver enkelt elev med den tilretteleggingen hen trenger.

Et annet viktig tiltak er å bevilge mer ressurser til flere lærere per elev, slik at de rekker å følge opp elevene og har kapasitet til å tilpasse undervisningen i klasserommet.

Vi ønsker en gjennomgang velkommen
Vi vet at mange av landets lærere allerede jobber beinhardt for å følge opp elevene sine. Det strekker likevel ikke til, når så mange havner utenfor, så mange opplever mobbing, og så mange får et dårligere tilbud enn de har krav på.

Det er kunnskapsministerens ansvar. Det er han som må lage rammene slik at skolene kan sikre et inkluderende læringsmiljø for alle elever.
 
Vi er glade for at Torbjørn Røe Isaksen i går åpnet for å gjøre en ny vurdering av hvordan spesialundervisningen fungerer. Det er helt nødvendig. Da må vi ikke glemme at funksjonshemmede er en mangfoldig gruppe elever.

Målet må være å skape et inkluderende læringsmiljø, der alle elever får tilpasset tilrettelegging. Det holder ikke å gjennomgå spesialundervisningen - vi må vurdere hele tiltaksapparatet i skolen.

Her er FFO og Unge funksjonshemmedes råd til hvordan skolen kan bli mer inkluderende:

• Mindre spesialundervisning utenfor klasserommet og mer tilrettelegging i klasserommet.
• Spesialundervisning skal aldri velges fordi det er den enkleste og rimeligste løsningen.
• Foreldre og elever må ha et reelt valg.
• Bevilge mer ressurser til flere lærere per elev, slik at de rekker å følge opp elevene og har kapasitet til å tilpasse undervisningen i klasserommet.
• Få kompetanse og kunnskap om funksjonshemninger og kronisk sykdom inn i lærerutdanningen, slik at lærerne blir trygge på hvordan man kan gi hver enkelt elev med den tilretteleggingen hen trenger.
• Gi skolen tilgang til egnede læremidler tilpasset elevers behov og forutsetninger.
• Prioriterer å gjøre skoler fysisk tilgjengelig – i dag er 80 prosent av skolene utilgjengelige for bevegelseshemmede.
• Ikke gi fritak fra hele eller deler av obligatoriske fag, dersom det fører til manglende studiekompetanse.
• Sørge for at skoleleiere gir funksjonshemmede tilbud om undervisning under opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon.
  
  Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
  Synne Lerhol, generalsekretær i Unge funksjonshemmede