Våre utvalgte hovedinnsatser:

• Sikre etablering og gjennomføring av en helhetlig plan for mennesker med funksjonsnedsettelse, med brukerinvolvering, bevilgninger, tiltak for å heve sektorene samt tiltak for bedre koordinering mellom sektorer og forvaltningsnivåer.
• Utvikle gode systemer for brukermedvirkning på systemnivå, tjenestenivå og individuelt nivå, og styrke organisasjonene økonomisk i deres arbeid med dette.
• Sikre intensjonen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjennom å forskriftsfeste kommunens plikt til å innvilge BPA der det er hensiktsmessig også for personer som faller utenfor rettighetsfestingen.
• Øke kontrollen med at kommunenes praktisering av BPA er i tråd med intensjonen med ordningen.

Det var stor jubel i vår da beskjeden kom om at Barne- og likestilingsdepartementet (BLD) går inn for å innføre en helhetlig plan. Vi har stilt krav om en slik plan i flere år.

Les mer om helhetlig plan her.  Nå vil vi sørge for en god prosess med videre utarbeidelse av planen. 

Det siste året har vi også satt spesielt fokus på brukemedvirkning. I løpet av høsten skal FFO styrke sin posisjon i dette arbeidet ved å ansette en prosjektleder som skal jobbe med dette. 

BPA har også vært en viktig sak FFO har jobbet med, også i forbindelse med valgkapmen. Vi ser at det er nødvenig å sikre de personene med behov for BPA som faller utenfor rettighetsfestingen. I tillegg er det mange saker som har fått medieoppmerksomhet som tyder på at det er behov for tettere oppfølging av kommunenes praktisering av ordningen. Les mer om hva FFO mener må til for å styrke BPA-ordningen her.

I tillegg har vi spilt inn saker på flere områder. 

Arbeid/sosial:

• Intensivere innsatsen for å få flere mennesker med funksjonsnedsettelse i arbeid.
• Sikre at skatte- og velferdsordningene bygger opp under arbeidslinjen, slik at uføretrygdede med lave inntekter som jobber sitter igjen med mer av lønnsinntekten.
• Gjøre en kritisk gjennomgang av innretningen på dagens IA-avtale. Ny IA-avtale må angi et måltall for hvor mange med funksjonsnedsettelse som skal komme i arbeid.
• Øke bruken av midlertidig og varig lønnstilskudd for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
• Inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet gjennom blant annet bedre tilrettelegging og mer bruk av personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler.
• Tilby flere varig tilrettelagte arbeidsplasser, spesielt i ordinært arbeidsliv (VTO), og sørge for at de varige tilrettelagte arbeidsplassene (VTA) i større grad tilbys utviklingshemmede.
• Sikre gode løsninger for familier som faller ut av pleiepengeordningen.
• Få på plass en forbedret bostøtteordning mentektsgrenser som inkluderer alle som lever på uføretrygdens minsteytelser eller som er ung ufør.
• Sette i verk tiltak som sikrer at kronikere med behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten ikke nedprioriteres på bekostning av prioritering av nyhenviste.

 

 

 

 

Helse/omsorg:

• Fortsette arbeidet med å utvikle pasientens helsevesen, gjennom å utvikle mer helhetlige pasientforløp i hele helsetjenesten der pasientene får en tydelig medvirkningsrolle.
• Utvikle brukermedvirkning på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten.
• Styrke opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering med flere tiltak, spesielt i kommunene.
• Legge til rette for utbygging av lærings- og mestringstilbudet i kommunene.
• Øke antallet fastleger, og innføre krav om at fastleger skal tilby e-konsultasjon.
• Innføre konseptbasert legemiddelinformasjon direkte til pasient.
• Refundere kostnader til tannhelse på lik linje med øvrige helsetjenester.
• Utvikle tverrfaglig skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
• Styrke og utvide ordningen med behandlingsreiser til utlandet.
• Etablere og styrke tiltak for å kompensere for ekstrautgifter til sykdom og funksjonshemning.
• Bygge opp et lavterskeltilbud innen psykisk helsevern i kommunene, med særlig vekt på tilbudet til barn og unge, herunder ansette flere psykologer.
• Redusere tvangsbruken i helse- og omsorgstjenesten.
• Rettighetsfeste omsorgslønnsordningen og innføre nasjonale satser.

 

Skole:

Komme med tiltak for en mer inkluderende skole gjennom å:

•   Ha bedre tilpasset opplæring for elever som har behov for det

 

 

 

 

 

• Sikre at elever med behov for spesialundervisning får tilstrekkelige ressurser, og at sli undervisning gis av faglærte.
• Overvåke praktiseringen av skolens aktivitetsplikt etter opplæringsloven kap. 9A.
• Sikre alle barn mulighet til å gå på sin nærskole gjennom utarbeidelse av en forskrift om universell utforming av skoler med 2030 som siste frist.

Universell utforming/tilgjengelighet:

 

 

 

 

 

 

• Sette mål om et universelt utformet Norge innen 2035 og et tilgjengelig Norge innen 2025 på alle samfunnsområder.
• Komme med en forskrift for universell utforming av eksisterende bygg, anlegg, transportmidler og infrastruktur.
• Etablere en ordning med tilpasningstilskudd for offentlige bygg slik at alle offentlige bygg er tilgjengelige innen 2025.
• Tilrettelegge idrett og kultur slik at mennesker med funksjonsnedsettelse kan delta.
• Legge til rette for at alle kommuner i Norge tilbyr sine borgere mulighet til å søke om boligtilpasningstilskudd direkte gjennom Husbanken.
• Innføre en ordning med elektronisk valg for å sikre at alle har mulighet til valgdeltakelse.
• Styrke nasjonal TT-ordning.

Rettssikkerhet:

 

 

 

 

 

 

 

 

• Styrke fylkesmannens klage- og tilsynsmyndighet i individuelle saker innen skole og velferdstjenester.
• Øke inntektsgrensene og utvide rettshjelploven til å omfatte flere sentrale lover som likestilling og diskrimineringsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven samt flere saker etter folketrygdloven.
• Ta inn CRPD som norsk rett gjennom menneskerettsloven.

Mennesker med funksjonsnedsettelse:

 

 

 

 

 

• Lovfeste prinsippet om at barnets beste skal legges vekt på i alle saker om barn.
• Fullfinansiere og rettighetsfeste momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, for å bedre rammebetingelsene til titusenvis av frivillige lag og foreninger over hele landet.
• Opprettholde dagens hjelpemiddelordning som en statlig finansiert ordning, hjemlet i folketrygdloven, og med faglig forankring i hjelpemiddelsentralene.