Dette har vi basert terningkastet på:

Fra Frp sitt stortingsprogram 2017-21
(Programmet har 90 sider)

Gjennom valg av utdanning, arbeidstid og yrke har den enkelte mulighet til å påvirke sitt lønnsnivå. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid. 

Vi vil vurdere effekter og konsekvenser av dagens arbeidsgiveravgift, samt fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

Et sterkt trepartssamarbeid mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene har vist seg å være vellykket for å sikre forutsigbare rammevilkår, nødvendig moderasjon og evne til omstilling. Et godt og velfungerende trepartssamarbeid forutsetter at alle berørte parter blir hørt og behandlet som likeverdige aktører i samarbeidet.

Fleksibelt arbeidsliv
Norge vil i fremtiden ha behov for å bruke mer av arbeidskraften i befolkningen. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, både for den enkelte og for samfunnet. Vår evne til å skape verdier og utvikle velferdssamfunnet vil avgjøres av hvordan den totale arbeidskraften er sammensatt, hvor stor den er og hvilken kvalitet den har. Likevel er det mange som står utenfor arbeidslivet.

Det er avgjørende at de arbeids- og velferdspolitiske virkemidlene innrettes på en slik måte at arbeid alltid skal lønne seg, og slik at den enkelte får utnyttet sin reelle arbeidsevne til gavn for seg selv og for samfunnet.

Faste ansettelser skal være utgangspunktet for å skape trygge arbeidsplasser. Midlertidige ansettelser er en nødvendighet av forskjellige årsaker. Dette gjelder både for å sikre et velfungerende arbeidsliv, og ikke minst for at unge og seniorer lettere kan få innpass i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven må sikre arbeidslivet fleksible rammer og gi rom for lokal tilpasning.
Arbeidstidsbestemmelsen i dagens arbeidsmiljølov må tilpasses individet og virksomhetenes behov. Endring av arbeidsordning vil bidra til å øke heltidsandel og gi tilgang til mer arbeidskraft.

Økt tilgang på arbeidskraft kan også sikres gjennom lavere sykefravær, flere funksjonshemmede i arbeid og heltid fremfor deltid. Det må legges til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal kunne ta utdanning og arbeide slik at den enkelte får realisert sine evner.

Arbeids- og utdanningsreiser er en helt avgjørende ordning for mange funksjonshemmede som trenger transport til og fra arbeid eller utdanning, men som ikke kan nyttiggjøre seg ordinært transporttilbud. Dette tilbudet bør gjøres til en varig ordning slik at funksjonshemmede kan delta i arbeidslivet.

Personer som på grunn av sykdom eller skade får nedsatt arbeidsevne, skal sikres rask rehabilitering, og nødvendige hjelpetiltak slik at de fortsatt kan delta i arbeidslivet.

Forholdene må derfor legges til rette for at psykisk utviklingshemmede kan leve et så normalt liv som mulig, både ved å delta i arbeid, fritidsaktiviteter… 

Det må legges til rette for at psykisk utviklingshemmede sikres bedre muligheter for å få realisert sin arbeidsevne. Dette ønsker vi å gjøre ved å iverksette en opptrappingsplan for tilpasset utdanning og arbeid.

Aktivitet og arbeid er en god måte å møte mennesker med lettere psykiske lidelser på, slik at man forhindrer sosial isolasjon. 

Vi ønsker fleksibilitet og trinnvis avkortning av dagpenger i forbindelse med midlertidige vikaransettelser, slik at flere kan få innpass i arbeidslivet.

Det vil være naturlig med fleksible ordninger knyttet til permitteringsordningen, lønnsgarantiordningen og enkelte andre ordninger knyttet til dagpengeutbetaling, slik at ordningene tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. 

Hjelp til selvhjelp må være det bærende prinsippet innenfor sosialtjenesten. Den lovmessige aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år, bør utvides til å gjelde alle sosialhjelpsmottakere som er fysisk og mentalt skikket til aktiviteten. 

Arbeidsmarkedstiltakene er blant de viktigste virkemidlene det arbeidsrettede velferdsapparatet har, og attførings- og vekstbedriftene er sentrale aktører for å lykkes med å inkludere flere med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet. Det må arbeides tettere med den enkelte gjennom karriereveiledning og individuell oppfølging rettet mot vedkommendes arbeidsevne, ferdigheter og motivasjon for å komme seg ut i arbeid, enten gjennom utdanning eller praksisplass. Målet må være å få brukere raskest mulig sysselsatt i ordinært arbeid. 

Samarbeidet mellom attførings- og vekstbedriftene og det ordinære arbeidslivet må styrkes, og det må legges til rette for at flere aktører kan godkjennes og tilby arbeidsmarkedstiltak. Samtidig må tiltaksstrukturen forenkles og avbyråkratiseres. 

Ordningen med tilretteleggingstilskudd må styrkes, og det må innføres et «fleksibelt lønnstilskudd» for å få flere ut i arbeidslivet. Begge ordningene må være uavhengig av om bedriften har en IA-avtale eller ikke. 

Det finnes flere grupper som i dag strever med å få innpass i arbeidslivet; blant annet etniske minoriteter, personer med redusert arbeidsevne, unge arbeidstakere og nyutdannede. Økt adgang til å ansette midlertidig vil minske arbeidsgivers opplevelse av risiko ved ansettelsen, som igjen kan gi flere mulighet til å prøve seg i arbeidslivet. 

 

Samtidig må velferdspolitikken innrettes slik at det alltid vil være lønnsomt å arbeide. Vi ønsker en fremtidsrettet velferdspolitikk basert på dette prinsippet. 

Lærlingtilskuddet må styrkes ytterligere og arbeidsgiveravgiften for lærlinger må fjernes.

Vi vil videre jobbe for en kraftig utvidelse av ordningen med hospitering i bedrift for yrkesfaglærere, og legge til rette for mer samarbeid og utveksling mellom skole og næringsliv. Vi vil også gjøre det enklere for fagfolk å komme inn i skolen som lærere. 

Nav/sosial
Det er behov for å gjøre organisatoriske endringer i NAV slik at man oppnår en helhetlig og effektiv forvaltning. Endringene må medføre at det blir enklere for brukerne og at organiseringen tilpasses brukernes behov. Et velfungerende NAV er selve forutsetningen for at fellesskapets velferdsgoder forvaltes på en god og riktig måte.

Brukerperspektivet og brukernes rettsikkerhet må styrkes gjennom å tilbakeføre kompetanse til førstelinjen/NAV lokalt, slik at man sikrer god nok bistand og oppfølging av brukerne. 

Det skal ikke være attraktivt å velge sosialhjelp fremfor arbeid, selv om man har begrensede muligheter på arbeidsmarkedet. Vi vil gjøre sosialhjelpen om til et statlig ansvar under NAV, sammen med ansvaret for arbeid og trygd.

Sosialhjelpen skal være en midlertidig ytelse og ikke noe folk skal leve av over tid. Personer som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å arbeide, skal vurderes for uføretrygd.

Uføre
De senere års utvikling med et økende antall mennesker som forlater arbeidslivet og går over på varig uføretrygd, er bekymringsfull. Samtidig skal selvsagt personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke er i stand til å delta helt eller delvis i arbeidslivet, gis en inntektssikring fra samfunnet som gjør det mulig å ha en verdig tilværelse.

For alle dem som har en mulighet til å utnytte eller opparbeide en arbeidsevne – stor eller liten – må det utvikles bedre rutiner og prosesser for oppfølging, kvalifisering og trening som kan bidra til å styrke deres muligheter til en mer aktiv og givende tilværelse gjennom deltakelse i arbeidslivet.

Å overføre unge mennesker til en permanent, inaktiv tilværelse med passive ytelser fra folketrygden som livsgrunnlag, er en fallitterklæring. For alle dem som har en mulighet til å utnytte eller opparbeide en arbeidsevne – stor eller liten – må det utvikles bedre rutiner og prosesser for oppfølging, kvalifisering og trening som kan bidra til å styrke deres muligheter til en mer aktiv og givende tilværelse gjennom deltakelse i arbeidslivet.

Det må innføres en langt mer fleksibel gradering for å komme inn i uføreordningen, og nedre grense settes til 20 % uførhet. NAV skal ha plikt og ansvar til å følge opp brukerne og gi den nødvendige bistand og veiledning slik at en eventuell restarbeidsevne kartlegges med jevne mellomrom og utnyttes.

De som ikke har hatt lønnsinntekt, eller som har hatt for lav inntekt til å få opptjening over minstenivået, skal sikres en minsteytelse i uførestønaden som det går an å leve av.

De uføre skal ha samme kjøpekraftsutvikling som de yrkesaktive. Vi vil videre arbeide for at fribeløpet i ny uførestønad økes.

Ingen under 40 år skal i utgangspunktet ha varig uførestønad, med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet. De unge skal i stedet ha sammenhengende støtte for å få et godt utviklingsløp.

Unge uføre som derimot helt åpenbart ikke kan delta i arbeidslivet, som er født uføre, eller har blitt minst 80 % uføre før fylte 26 år, skal sikres ytelsen ung ufør. Vi vil øke tilleggspensjonsopptjeningen for disse.

Partiet vil:

• Redusere det offentlige byråkratiet og frigjøre arbeidskraft til privat sektor 
• Myke opp reglene for midlertidig ansettelse 
• Gi flere muligheten til å komme ut i arbeid ved bruk av midlertidige ansettelser 
• Ha fleksible arbeidstidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver 
• Liberalisere arbeidsmiljøloven slik at den sikrer arbeidslivet fleksible, men trygge rammer og gi rom for lokal tilpasning 
• Åpne for at lærlinger kan følge ordinær arbeidstid hos lærebedriften 
• At man i langt større grad tar utgangspunkt i den enkeltes arbeidsevne 
• Utrede en tidskontoordning som kan bidra til at mennesker med alvorlig diagnose har bedre muligheter til å komme tilbake til arbeid 
• Ha nok tilgjengelige tiltaksplasser for å møte svingninger i arbeidslivet 
• Bidra til å styrke samarbeidet mellom arbeidsmarkedsbedriftenes utdanningstilbud, næringslivet og de videregående skolene 
• Styrke tilretteleggingstilskuddsordningen på arbeidsplassene 
• Innføre et «fleksibelt lønnstilskudd» for å få flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet 
• Gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser om til en varig ordning 
• Slå sammen den statlige og kommunale delen av NAV til en statlig enhet 
• Videreføre arbeidet med å gjøre NAV mer brukerrettet 
• Gi brukerne rett til å bytte veiledere/saksbehandlere i NAV og NAV-kontor 
• Overføre det økonomiske ansvaret for økonomisk sosialhjelp til NAV/staten 
• Innføre en mer realistisk gradering for å komme inn i uføreordningen 
• At det innføres en hovedregel om at ingen under 40 år skal gis varig uførestønad, med mindre det er helt åpenbart, at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet 
• Sikre unge som står i fare for å havne på uføretrygd, veiledning og oppfølging 
• Arbeide for å øke tilleggspensjonsopptjeningen for dem med ytelsen ung ufør 
• Ha opptrappingsplan for tilpasset utdanning og arbeid for psykisk utviklingshemmede 
• Innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere

Teksten hentet ut fra programmet relevant opp mot et inkluderende arbeidsliv. Hentet fra partiets nettside i juli 2017.