Helt ærlig – hvor godt vil du merke et skattelette på 400 kroner i året? For 400 kroner får du  4 kaffe latte, ca. 6 sjokoladeplater eller 2-3- flasker vin. I forslaget til statsbudsjett for 2019 foreslår regjeringen en skattelette fra ca. 200 kroner for de med inntekt mellom 150 000 og 600 000 til ca. 1200 kroner for de med over én million i inntekt. Med et snitt på 400 kroner i skattelette utgjør det over 1,1 milliard kroner, med utgangspunkt i en arbeidsstyrke på 2,8 millioner personer. Når man smører et gode ut over et stort antall mennesker får det marginal effekt for den enkelte samtidig som kostnaden blir stor. Hva med å heller prioritere de som faller utenfor arbeidslivet og som ikke har utsikter til inntektsøkning i uoverskuelig fremtid?

Gjelder ikke så mange

Blant mottakerne av uføretrygd fikk ca. 67 500 personer såkalt minsteytelse i 2017. Det er kort sagt mennesker som ikke har hatt lønnsinntekt i særlig grad før de ble uføre. For enslige minstemottakere utgjør uførestønaden i dag ca. 240 000 kroner før skatt. De med ung uføretrygd får ca. 18 000 kroner mer per år. De færreste av dem er «giddalause snyltere», som de ofte får høre. De kan ha vært utsatt for ulykker, alvorlig sykdom eller ha medfødte utfordringer som nedsatt funksjonsevne eller utviklingshemminger før de fylte 26 år. Det kunne vært deg eller meg, dine barn eller mine barn.

Liten omfordeling kan gi stort løft

I fjor foreslo Ap å løfte minstesatsen i uføretrygden med 4000 kroner, men fikk ikke gjennomslag for det. Kun minstepensjonistene fikk et velfortjent løft. Nå mener vi det er på tide å løfte alle som lever på minstesatsen, inkludert de unge uføre. 4000 kroner er et bra utgangspunkt, men for å sette ting i perspektiv; dersom regjeringen trakk forslaget om skattekutt og heller brukte den milliarden det utgjør på minstemottakerne av uføretrygd, ville pengene utgjøre ca. 16 000 kroner per hode. En liten omprioritering som ikke ville merkes for folk flest, men som kunne gi de aller fattigste i blant oss en ny hverdag. 

Ønsket om sosial likhet har hatt solid grunnfeste i Norge. Det er ingen selvfølge at det vil forbli slik, solidaritetstanken er under press. Flere mål på ulikhet viser at forskjellene i Norge øker. Ifølge statistikk på inntekt og formue er de rikeste i ferd med å dra i fra resten av befolkningen. I følge SSB sier om lag 670 000 nordmenn – 13 prosent av befolkningen – at de synes det er vanskelig å få endene til å møtes. «Goder» som å spise middag hver dag, gå på kino eller gå til tannlegen er utenfor rekkevidde for mange av minstetrygdmottakerne.

 

Et sivilisert samfunn bør ha råd til å løfte de fattigste

Personer med uføretrygd har ofte en opphoping av levekårsutfordringer i tillegg til helseproblemer og funksjonsnedsettelser. Å gi uføre på minsteytelse litt bedre økonomi er å gi en svært utsatt gruppe i samfunnet mulighet til bedre livskår. Det må vi som et sivilisert samfunn ta oss råd til. Det er ikke så mange det gjelder!

 

Følg FFO på Facebook
Følg FFO på Twitter
Følg FFO på Instagram
Følg FFO på Youtube