BPA (brukerstyrt personlig assistanse) er fra 2015 en lovfestet rettighet mange med nedsatt funksjonsevne kjemper for å få. I dag praktiseres BPA svært ulikt i landets kommuner, og mange steder begrenses ordningen uten at det finnes noen føringer fra Bent Høie (H) og Helse- og omsorgsdepartementet om at den kan begrenses. Snarere tvert imot. 

Opplever ulik behandling

FFO gjennomførte i mars i år en samling for personer fra hele landet som har kommunalt eller privat BPA-tilbud. Vi ønsket å kartlegge erfaringer rundt søknadsprosessen, rundt kommunenes praktisering av ordningen, og eventuelle hindringer den enkelte har møtt på.

Innspillene fra deltagerne viser at kommunenes holdninger til BPA på både politisk og administrativt nivå har betydning for hvordan søknader behandles, og om man får den hjelpen man har krav på. Flere mente også at kjemien med saksbehandler spilte inn på resultatet av søknaden. Erfaringene underbygde også tesen om at kommunene praktiserer ordningen på en begrensende måte, som ikke er i tråd med intensjonen om at ordningen skal gi mulighet til å leve et fritt og selvstendig liv. 

Mer kunnskap til kommunene

Skal funksjonshemmede kunne leve et liv på linje med andre, må ordningen tas i bruk slik den etter loven var tenkt. I dag innskrenker kommunale retningslinjer og praksis folks rettigheter og frihet.

Rundskrivet fra Helse- og omsorgsdepartementet om BPA er godt og grundig, men følges dessverre ofte ikke. Vi mener som Bent Høie og Erna Solberg har gitt uttrykk for, at det trengs en forskrift for å styrke ordningen.

Alle i kommunene må vite hva BPA er og alle må vite at det er en lovfestet rettighet som ikke kan avgrenses. Ved at våre kommunepolitikere vedtar løfter ordningen på agendaen og bidrar til systemer for å spre informasjon og kunnskap, kan funksjonshemmede og kronisk syke kan få den støtten de trenger i sin frihetskamp.