Uførereformen fikk utilsiktet svært negative konsekvenser for bostøtte for uføre og spesielt for unge uføre. Omleggingen gjør at man sitter igjen med den samme inntekten, men mister retten til bostøtte.

-  Denne konsekvensen må rettes opp. Uføre må ses i en særstilling siden de fleste ikke har stor mulighet til å øke inntekten sin ved å jobbe, sier Larsen til komiteen.  

Ved hjelp av bostøtte kan flere leve selvstendige liv i leid eller eid bolig.

- Eksempelvis har svært få som er ung ufør hatt mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Vi ber derfor komiteen sikre at inntektsgrensen for ung ufør igjen gir rett til bostøtte fra 2018, sier Larsen.

Ressurskrevende tjenester stadig mer kostnadsdrivende

Formålet med toppfinansiering fra staten er å sikre gode tjenester i kommunene for tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats. Men nå øker innslagspunktet kraftig, med hele 50 000 kroner mer per bruker enn prisutviklingen.

- Kommunene betaler allerede størstedelen av kostnaden ved ordningen. De opplever økt ansvar og press rundt helse- og omsorgstjenester, og skal fremover også bruke ressurser på mange andre krevende oppgaver. Vi er redd for at et så høyt innslagspunkt i ordningen vil føre til færre og dårligere tjenester, forteller Larsen.

Ønsker tidsfrist for universell utforming av bygg

Per dags dato finnes det ikke tidsfrister for når bygninger i Norge skal være universelt utformet. Det betyr at synshemmede, hørselshemmede, mennesker i rullestol og flere daglig sliter med å komme inn og rundt i skoler, togstasjoner, restauranter og puber.

- Vi ber komiteen om å etterlyse fremdriftsplanen, og sette 2035 som absolutt siste frist for universell utforming av eksisterende bygg. For skolebygg må fristen settes til 2030.

Vi tok også opp flere saker når vi var i Kommunalkomiteen. Blant annet heistilskudd og universell utforming av bolig. Les vår merknad for mer informasjon om disse sakene.