Følger av Covid-19 / Styrker tidlig innsats for de yngste
Styrker tidlig innsats for de yngste
I statsbudsjettet som legges frem torsdag, åpner regjeringen lommeboken for tidlig innsats i skolen.
Regjeringen øremerker 100 millioner kroner til skole og barnehage, ifølge en budsjettlekkasje omtalt i Dagbladet. I tillegg bevilger regjeringen 200 millioner kroner til formålet over frie midler, en styrkning på 300 millioner sammenlagt.
Dagbladet: 300 millioner til tidlig innsats
- Vi er positive til styrkningen ved øremerking. Men vi kan ikke unngå å være bekymret for at de frie midlene går til andre formål i kommunene, når vi vet at dette skjer gang på gang, sier fagpolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.
Kunnskapsministeren begrunner valget om å ikke øremerke alle midlene med at behovene i skolen varierer fra kommune til kommune. De 100 millionene som øremkeres er fordelt på ulike tiltak:
- 20 millioner kroner til kommunene for innføring av en plikt til samarbeid mellom barnehage- og skoleeier.
- Vi mener midlene som skal innføre en plikt om samarbeid bør gå til å styrke den sårbare overgangsfasen mellom barnehage og skole. Vi må sikre at den tilretteleggingen og oppfølgingen som er etablert rundt et barn i barnehagen også får en god overgang til skoleløpet, sier Larsen.
- 40 millioner kroner skal gå til økt satsing på lærerspesialister.
I dag har over 200 lærere tatt videreutdanningen og blitt lærerspesialister. Spesialistene er lærere med videre utdanning og spesialisering på de yngste barna, de skal være til hjelp i fag som matte, norsk engelsk. Deres rolle er å være en ekstra ressurs som de andre lærere kan henvende seg til for støtte.
FFO er positive til løftet, men savner likevel et minstenorm for lærere per klasse.
- Vi mener spesialistene vil styrke undervisningen, men det vi primært ønsker oss er en minstenorm for lærerressurser per elev. Flere lærere per elev har vist seg å gi gode resultater.
Larsen peker på Dovre-modellen, en modell der det er to lærere per klasse fra 1. til 4. skoletrinn i de fleste timene. Modellen har ført til at skolens utgifter til spesialundervisning har blitt kuttet kraftig. Elevene har også hatt godt utbytte av de to lærerne:
- Modellen har vist seg å fungere utrolig godt. Barna som sliter har fått et løft, men også de barna som i utgangspunktet har gode resultater, gjør det endra bedre. Vi mener politikerne bør merke seg disse positive resultatene og legge til rette for at flere skoler kan organisere undervisningen slik.
NRK: Halverte timene til spesialundervisning
- 15 millioner kroner skal gå til å utvide tilskuddsordningen for økt leselyst. Organisasjoner og kommuner kan søke om midler til blant annet utvikling av skole- og folkebibliotek.
- Denne satsningen er vi utelukkende positive til. Her vil hver enkelt kommune kunne søke å tilpasse til sitt behov og ønske, forteller Larsen.
I sommer lanserte FFO ny politikk på med våre anbefalinger til hva som må til for å skape en god skole for alle. Notatet leser du her.