Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Følger av Covid-19 / - Glad jeg aldri ble forskjellsbehandlet

- Glad jeg aldri ble forskjellsbehandlet

Ved foten av et skogkledd fjell i landsbyen You Tun i den nordøstlige provinsen Jilin i Kina blir jeg invitert inn i huset til Liu Yahui. Det er landsbyens kontaktperson for funksjonshemmede Chen Li som bringer meg dit.

Takket være ham har huseieren fått dreis på grønnsaksdyrking, og nå er målet å få seg deltidsjobb i en restaurant.

Liu Yahui i grønnsakshagen utenfor huset sitt.

Liu Yahui henter paprika fra egen grønnsakshage.

Matlaging er favorittsysselen til Liu Yahui, og hun viser stolt fram kjøkkenet sitt. Grønnsaker henter hun inn fra egen kjøkkenhage, som bugner av aspargesbønner, agurker, tomater, paprika og auberginer under besøket i juli. I tillegg disponerer hun og Kjøkkenet til Liu Yahui.mannen et stykke land der de dyrker ris. Hun forteller at hele avlingen holdt på å bli ødelagt da det regnet kraftig i juni, men at Chen hjalp dem slik at risen ikke druknet.

Reddet risavlingen
- Da Chen tok kontakt med meg for tre år siden var jeg skeptisk. Hva kunne vel denne mannen være til nytte for? Nå er jeg glad for at han la igjen telefonnummeret sitt og oppfordret meg til å ringe ved behov. Når det regnet som verst var både mannen min og jeg rådville. Da var det fint å ha Chen i nærheten. I tillegg til å ha mye kunnskap om rettigheter og slike ting, er han flink på det praktiske. Han hjalp oss med å sette opp beskyttelse over rismarken. Det er vi svært takknemlig for, sier Liu, som er født med en ryggmargsskade.

Storfamilien til god hjelp
Den vevre damen på 43 år er født og oppvokst i landsbyen, som ligger i vakre omgivelser en times kjøretur fra millionbyen Jilin. Der studerer begge sønnene på 21 og 23 år nå, så hun og mannen har huset mye for seg selv. I nabohuset bor faren, og de tre søsknene bor også i nærheten med sine familier. Da Liu var barn var hun mye syk på grunn av skaden i ryggmargen.

Liu Yahui utenfor huset sitt.Liu utenfor huset hun deler sammen med ektemannen. Sønnene studerer og bor for tiden ikke hjemme. I nabohuset bor hennes far.

- Det fantes ikke noe helsetilbud her i landsbyen da jeg var liten, så far fraktet meg lange avstander slik at jeg kunne få behandling på sykehus. Selv om jeg var mye syk og tok mye av deres tid, har de aldri krevd noe tilbake av meg. De har behandlet meg likt som mine tre søsken. Da jeg ble eldre oppfordret de meg også til å finne meg en ektefelle. Det er ikke vanlig at foreldre til funksjonshemmede gjør det her i Kina, forteller Liu.

Chen Li fra Kina.Det er risdyrking som er den viktigste inntektskilden til Liu og ektemannen. Inntekten sper de på ved at mannen jobber deltid på byggeplasser, mens Liu nå forsøker å få seg deltidsjobb i en restaurant. På grunn av skaden har Liu aldri klart å gå helt oppreist med ryggen, og hun kan ikke holde på med tungt fysisk arbeid lenge av gangen. Til dette har hun fått masse hjelp fra familien opp gjennom årene. I tillegg har hjelpen fra Chen (bildet), landsbyens kontaktperson, gitt resultater.

- Uten hans hjelp hadde ikke vi vært selvforsynt med grønnsaker og ris, og vi hadde aldri klart å tjene penger på risdyrking. Gjennom sine kontakter skaffet han oss et stykke land. I tillegg lærte han oss hvordan vi planter ris, og hvordan vi høster den, avslutter Liu.