Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

2023 / Statsbudsjettet for 2024: – Regjeringen begynner å få dårlig tid

Statsbudsjettet for 2024: – Regjeringen begynner å få dårlig tid

Stortinget i Oslo sentrum. Bygget har to firkantede bygg med et rundt et i midten. Mange vinduer og et norsk flagg vaier på toppen av den runde delen. Foran bygget står det en løve i stein som ligger.

Regjeringen la 6. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Under finner du en foreløpig oversikt over noe av det vi har lagt merke til i vår første gjennomlesning. Det er ikke en komplett liste.

– Dette er et budsjett med mange gode tiltak for å få flere til å fullføre videregående og komme seg inn i arbeidslivet, sier Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO – Funksjonshemmedes fellesorganisasjon.

 
– Men samtidig er det også et budsjett som gjør det dyrere å være syk og funksjonshemmet. Vi frykter en rasering av ordningen med aktivitetshjelpemidler for voksne. Det blir økte egenandeler for å gå til legen, og det er få tiltak for å gjøre økonomien til de av oss som er uføretrygdet bedre, fortsetter hun.


– I et rekordstort budsjett er det selvsagt en del vi kan skryte av regjeringen for, som at de innser at det er behov for økte ressurser til habilitering, at de styrker digital samhandling innen helsesektoren og varsler 1500 nye heldøgns omsorgsplasser. Likevel savner vi svar på løfter som er gitt tidligere. Hvor blir det av satsingen på universelt utformede skoler? På kvinnehelse? Eller BPA?


– Regjeringen begynner å få dårlig tid hvis de skal kvittere ut løfter fra valgkamp og regjeringsplattform.


Tommel opp for:

  • En milliardsatsing for å få flere til å fullføre videregående og ut i arbeid. Det varsles (på ny) en strategi for at elever med funksjonsnedsettelse skal få bedre og mer likeverdig tilbud på videregående

  • Styrking av habilitering. Innfører bedre kodeverk i kommunene for å følge med, og sier det er behov for økte ressurser

  • Styrking av digital samhandling innen helsesektoren

  • 104 millioner til forskning på kommunale helsetjenester

  • Tilskudd til bosetting av flyktninger med funksjonsnedsettelse

  • At installasjon av store og komplekse hjelpemidler flyttes til stønadsbudsjettet, i stedet for driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten

  • Funksjonsassistanseordningen har fått økt bevilgning fra i fjor

  • Midler til anslagsvis 1500 nye omsorgsplasser

  • Statped kuttes ikke utover prisjustering, og kompetanseløftet videreføres

  • At det går i riktig retning for å få flere inn i arbeidslivet I forslaget til dette statsbudsjettet satses det på inkluderingstiltak. Men satsingen på 500 nye VTA-plasser er for liten sett i forhold til behovet. Den må dobles

 

Vi er bekymret for:

  • Innføring av anbudsordning på deler av blåresept-ordningen som vil føre til færre valgmuligheter for lege og pasient

  • At mye av midlene til opptrappingsplan til psykisk helse og skolehelsetjenesten ikke er øremerket

  • En ny økning i egenandelene for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, og pasientreiser

  • At det kuttes to millioner i tilskuddspotten til spesielle rettshjelpstiltak

     

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad sitter inne i Stortingssalen. Hun har på seg en svart dress og hvit topp. Hun har lyst, kort hår.

FFOs generalsekretær, Lilly Ann Elvestad, var på plass da statsbudjsettet ble lagt fram. Foto: Sveinung Skjong-Arnestad.

Dette må endres:

  • Kun prisjustering og ingen ferske midler for aktivitetshjelpemidler. I stedet varsles det at regjeringen ønsker å gjøre noe med etterspørselen. Men det er ikke etterspørselen som er problemet. Behovet for støtte blir ikke mindre av at regjeringen ønsker seg det

  • Det er en for svak sosial profil på budsjettet knyttet til de av oss som har aller minst - som uføre på vedvarende lavinntekt. Én av tre i matkøen er uføretrygdet, styrking av arbeidslinjen hjelper ikke dem

  • Enda ingen fremgang for universelt utformede skoler. Vi ser ingenting til rentekompensasjonsordningen som er lovet i regjeringsplattformen. Det er bare syv år til målet om at alle skoler i Norge skal være universelt utformet går ut

  • Det er bra at regjeringen sier frivilligheten skal få full momskompensasjon, men dessverre gir ikke statsbudsjettet noen garanti for dette

  • Ingen økning i midlene til Tilsynet for universell utforming av ikt (UU-tilsynet). Det betyr færre tilsyn og lengre saksbehandlingstid i fremtiden.

 

Vi leser videre og kommer tilbake med flere reaksjoner over helgen.

Tirsdag 10. oktober arrangerer vi heldigital budsjettkonferanse for alle våre medlemsorganisasjoner.