Vi har sendt inn følgende merknader til Arbeids- og sosialkomiteen:

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. Post 79 Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, AKT 26

Den rammestyrte ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år (AKT 26) er en viktig ordning for at også voksne funksjonshemmede og kronisk syke skal kunne ha mulighet til å være i fysisk aktivitet, og delta på linje med andre. Dette er hjelpemidler som har stor betydning for den enkelte.   
Men finansieringen er en stor utfordring. Ordningen er rammestyrt og rammen går tom tidligere og tidligere for hvert år. I 2021 var det totalt bevilget over 100 mill. kroner, da gikk potten tom i august. I år var rammen på 55 mill. kroner, og den var brukt opp allerede i februar. For 2023 er det foreslått bevilget 56,8 mill. kroner. Det er derfor stor sannsynlighet for at rammen vil bli brukt opp like tidlig som i år. Denne underfinansieringen er svært uheldig fordi den fratar funksjonshemmede og kronisk syke muligheten til å være i fysisk aktivitet.  
FFO ber derfor komiteen i dette budsjettet om å sørge for at ordningen blir en overslagsbevilgning på lik linje med andre hjelpemidler. Det vil sikre at også funksjonshemmede og kronisk syke over 26 år, får tilgang til aktivitetshjelpemidler når de har behov for det.

Hvis komiteen ikke velger å sørge for at ordningen med AKT 26 blir en overslagsbevilgning, ber vi sekundært om at den sørger for å øke rammen betraktelig. FFO mener det kan være naturlig å ta utgangspunkt i Norges Idrettsforbund sitt tidligere krav om å øke posten til 200 mill. kroner. Dette beløpet er i tråd med behovet beskrevet i rapport fra 2020 fra Oslo Economics. 
FFO ser at det på sikt vil være naturlig å jobbe for å fjerne aldersgrensen på aktivitetshjelpemidler - at man får en lik ordning for de over og de under 26 år. Men i dette budsjettet ber vi altså primært komiteen sørge for at ordningen blir en overslagsbevilgning, sekundært at rammen økes til 200 mill. kroner.

 

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten. Post 01 Driftsutgifter 
Ungdomsgaranti og arbeidsorientert uføretrygdordning

FFO støtter regjeringens forslag om å bevilge 175 mill. kroner i 2023 til innføring av en ny Ungdomsgaranti i regi av Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Det er samtidig mye som bør konkretiseres knyttet til Ungdomsgrantien. Vi har tidligere fått signaler fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) om at den skal forskriftsfestes, men finner ingen nærmere omtale om det i budsjettproposisjonen. FFO ber om at dette avklares, og at funksjonshemmedes organisasjoner får anledning til medvirkning når Ungdomsgarantien skal konkretiseres.

FFO støtter et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye uføre under 30 år, og at det bevilges 35 mill. kroner til forberedelse av forsøket. Regjeringen vil ha dialog med partene i arbeidslivet om hvordan forsøket skal avgrenses, samt hvordan ordningen mer konkret skal utformes. FFO mener at det i tillegg må være omfattende medvirkning fra organisasjoner som representerer brukere i målgruppen, når forsøket skal planlegges og ordningen konkretiseres.

FFO ber komiteen om å legge inn merknad om at funksjonshemmedes organisasjonene må være med i dialogen om utformingen av arbeidsorientert uføretrygdordning.

 

Vi har sendt inn følgende merknader til Familie- og kulturkomiteen:

Kap. 315 post 70 Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

Lovnaden om full momskompensasjon for frivillige organisasjoner er gitt i mange sammenhenger. Hurdalsplattformen slår dette fast og der tas det til ordet for å innføre regelstyring. Derfor har det vært en stor forventning om at det dette gjennomføres og at det blir en overslagsbevilgning til formålet. Skulle det være behov for tid før regelstyringen er på plass er det avgjørende at det inn til videre avsettes tilstrekkelige midler. 

I budsjettproposisjon og i pressemelding fra regjeringen omtales forslag til ramme for 2023 som full momskompensasjon. Tallene viser noe helt annet. Forslaget fra regjeringen er på 2,025 milliarder, noe som er en økning på 75 mill. kroner. Grunnlagsåret for 2022 er 2021. Dette var et koronaår med langt mindre kostnadskrevende aktiviteter enn et normalår. Likevel viser tallene at det for 2022 er søknader godt over tilskuddsrammen, og at det på nytt blir en avkortning.

I 2022 har aktiviteten i organisasjonene tatt seg veldig opp etter pandemien. Dette vil merkes i søknadsrunden for 2023. Frivillighet Norge har gjort et anslag på at minst 2,2 mrd er nødvendig for å sikre full momskompensasjon for 2023. Det er viktig at det ikke nok et år settes av for lite penger.

 

FFO ber komiteen gå inn for at: 

1. Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning» for å sikre full momskompensasjon.
2. Posten økes fra 2,025 milliarder til 2,2 milliarder.

 

Omlegging av tilskudd til frivillige organisasjoner

Da forrige regjering la fram Frivillighetsmeldingen var ønskene om en sterk og uavhengig sektor og en forenklingsreform sentrale. Å prøve ut flerårige avtaler om tilskudd var ett grep og i dette lå også en forutsigbarhet for frivilligheten. Regjeringen Støre viderefører målene og ønsker å «sikre frivilligheten god finansiering, stor frihet og en sentral plass i samfunnet». 
Det er stor forbauselse blant frivillige organisasjoner når regjeringen har satt i gang et arbeid for å redusere antall tilskuddsmottakere i Statsbudsjettet uten å vurdere konsekvenser og uten å gjøre dette i dialog med de det gjelder. Dette skjer i Frivillighetens år 2022.

Med henvisning til «områdegjennomgangen av enkeltstående tilskudd» har mange organisasjoner fått endret sine tilskuddsmuligheter for 2023. FFO ser at det er mange innenfor helsefrivilligheten som berøres. Dette er organisasjoner som er et stort og viktig supplement til den norske velferdsmodellen og bidrar til å tette hullene i sikkerhetsnettet.

Områdegjennomgangen har som mål å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet, dermed henvise flere til søknadsbaserte ordninger. FFO avviser ikke at en «rydding» kan være hensiktsmessig og at dette kan føre til at tilskuddsordninger er tilgjengelige for flere. Dersom dette skal styrke frivilligheten er ikke metoden å sette en strek over eksisterende praksis før det er sikret nye ordninger med forutsigbarhet og langsiktighet. 

Mange opplever å ha «mistet» sin øremerking uten å være sikker på at formålet ivaretas gjennom andre ordninger. Mange frykter at omleggingen forsinker søknadsbehandling- og tilskuddsutbetalinger. Dette kan få store negative konsekvenser for gjennomføringsmulighetene for tiltak og drift i 2023.  
  
FFO ber komiteen understreke at:

1. Omleggingen ikke skal føre til kutt til formål, og nye søknadsbaserte ordninger må være relevante. Ingen organisasjoner skal kuttes med den konsekvens at de står uten tiltaksmidler første kvartal 2023. 
2. Regjeringen må gå i dialog med frivilligheten før framtidige endringer om opprettelse av tilskuddsordninger og forvaltningen av disse for å sikre forutsigbarhet og forenkling.

 

Vi har sendt inn følgende merknader til Helse- og omsorgskomiteen

Kap. 701 E-helse, helseregistre -Felles kommunal journal

Regjeringen har av uforståelige grunner foreslått å avslutte det videre arbeidet med Felles kommunal journal (FKJ). Det har i mange år vært jobbet mye med å realisere målbilde om én innbygger, én journal. Det er ingen tvil om at det haster å få utviklet og iverksatt gjennomgående og sammenhengende digitale journalløsninger i helse- og omsorgstjenesten. Det vil spare pasientens (og tjenestens) tid og helse, det vil redde liv og spare helseressurser. Etter å ha forlatt tanken om en felles journal for alle kommuner har kommunesektoren jobbet målbevisst med å utvikle konseptet om en felles kommunal journal (FKJ). Arbeidet har stor støtte og oppslutning, og det er for oss uforståelig at det er Regjeringens ønske å skrinlegge prosjektet like før det skal levere forslag til styringsdokument og gjennomføringsstrategi. Vi ber komiteen om å bidra til at arbeidet med nødvendig digitalisering og sammenhengende journalløsninger ikke stopper opp. Alt vi ber om er at styringsdokument og gjennomføringsstrategi kan ferdigstilles som planlagt ved at prosjektet gis anledning til å benytte fra ubrukte midler fra 2022 frem mot ferdigstilling.
 
Regjeringens forslag om kutte støtten til Felles kommunal journal

Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag «regjeringen vil støtte kommunenes arbeid med bedre journalløsninger» Etter FFOs oppfatning gjør regjeringen det stikk motsatte, de skroter det viktige arbeidet som er gjort i Felles kommunal journal prosjektet, der kommunene er godt representert både gjennom KS og flere enkeltkommuner. Vi har vanskelig for å forstå hvorfor de avslutter et viktig utviklingsprosjekt på dette stadiet, og uten en godt begrunnet forklaring. Det er ikke sagt eller beskrevet hva som nå er tenkt som alternativ for den kommunale delen knyttet til realisering målbilde om én innbygger én journal.  

Etter FFOs syn vil dette sette arbeidet med å utvikle en ny journalløsning for kommunene flere år tilbake. Vi mener at regjeringen foreslår dette på sviktende grunnlag. Vi er også av den oppfatning at det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt å avvikle dette nå for å starte enda en prosess. Det er utvilsomt at kommunene trenger en journalløsning som sikrer at journalopplysninger følger pasienten, og som gjør at helsetjenesten har tilgang til relevante helseopplysninger når de trenger det. I tillegg skal Felles kommunal journal gjøre det mulig å samhandle på tvers av faggrenser i kommunen. FFO mener at Felles kommunal journal har muligheten til å bli den journalløsningen som kommunene trenger. Felles kommunal journal prosjektet skal utvikle felles løsninger på områder som bør være felles, men at eierskap til journal og finansiering er lokalt forankret. Det å skrinlegge det andre konseptet på rad for en kommunal journalløsning er etter vår vurdering et stort tilbakeskritt innbyggere og kommunene, og vil bidra til at helsetjenestene forblir langt mindre trygge, effektive og bærekraftige enn nødvendig.
 
Det økonomiske

Prosjektet Felles kommunal journal har ikke brukt opp de bevilgningene de fikk ved innværende års budsjett, og trenger ikke noen ny bevilgning for å fortsette utviklingsarbeidet i 2023. Felles kommunal journal har kun bedt om at midlene bevilget for 2022 overføre til budsjettåret 2023. FFO mener dette er en fornuftig løsning slik at prosjektet ikke avsluttes.

FFO anmoder komiteen om å bidra til at Felles kommunal journal får nødvendig finansiering også i 2023, gjennom å medvirke til at ubrukte midler bevilget til formålet i 2022 videreføres til budsjettåret 2023.

 

Kap 761 post 69: Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsboliger 
Denne merknaden har blitt tatt muntlig.

Regjeringen foreslår å stanse all tildeling av nye investeringstilskudd for sykehjem og heldøgns omsorgsboliger for 2023. Posten omfatter både sykehjem og heldøgns omsorgsboliger er samlet sett stor.  Jeg vil imidlertid be komiteen være spesielt oppmerksom på at forslaget vil ramme en liten, men også svært utsatt gruppe: Utviklingshemmede. Tilskuddet er en nødvendig forutsetning for at utviklingshemmede får mulighet til å eie egen bolig. Mulighet for å bygge omsorgsboliger i borettslag avhenger nettopp av slike tilskudd.  Behovet for aktive tiltak for å sikre utviklingshemmede egnede boforhold er godt dokumentert. Borettslagsmodellen er også beskrevet særskilt i Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024).

FFO ber om at komiteen sikrer at heldøgns omsorgsboliger for utviklingshemmede skjermes fra forslaget om å stanse alle nye tilsagn.

 

Kap. 732 Habilitering og rehabilitering

Det vises til at flere evalueringer og rapporter gjennom mange år, blant annet KPMGs rapport til Helsedirektoratet i 2020, har avdekket store utfordringer på og behov for å styrke rehabiliteringsområdet. Også statsråd Ingvild Kjerkol erkjente dette til NRK 10.11.2021: «Rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslista». Regjeringens forslag til satsbudsjett for 2023 tar ikke nødvendige grep for å møte de hovedutfordringer vi står foran: Økende behov for rehabilitering, uønskede variasjoner i tilbud og for lite ressurser og kompetanse på alle nivåer, og for dårlig samhandling. Dette krever en fremtidig rehabiliteringsreform. Selv i en krevende økonomisk situasjon er det mulig å ta nødvendige politiske grep som på sikt vil ha stor samfunnsøkonomisk verdi. 
Vi ber Stortinget om å bidra til at det oppnevnes en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe, som har representanter fra både i og utenfor helsesektoren. Ekspertgruppa skal ut ifra behovet for rehabilitering beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå og med riktig kompetanse - uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor - samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester. Vi viser til at aktørnettverket som har foreslått en nasjonal rehabiliteringsreform, som består av over 20 sentrale aktører, også har foreslått en slik gruppe nå.

FFO anmoder komiteen om å bidra til at det oppnevnes en tverrsektoriell ekspertgruppe på rehabiliteringsfeltet som kan beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå og med riktig kompetanse- uavhengig av diagnose.
 

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling. Post 72 Egenandelene

Regjeringen foreslår å øke egenandelene med 109 kroner for budsjettåret 2023. Isolert sett er dette en beskjeden økning. Det innebærer imidlertid at egenandelene 4,07 prosent, noe som er over den ordinære prisveksten. Det som imidlertid gjør at denne økningen ikke bør vedtas må ses i lys av den betydelige økningen av egenandelene ved fjorårets budsjett med 461 kroner, fra 2460 kroner til 2921 kroner.

Dagens situasjon er at prisene stiger mye mer enn lønnsveksten. Blant annet har matvareprisene steget med over 12 prosent dette året. I tillegg ser vi skyhøye energipriser og økende rentebelastning. På bakgrunn av dette mener vi regjeringen ikke burde øke egenadelsnivået. Vi vet fra forskning at mange av de med svak økonomi også har dårlig helse og er avhengig av helsetjenester og medisiner, og kan potensielt måtte velge bort nødvendig behandling og legemidler. FFO mener det derfor er unødvendig å øke egenandelene i budsjettet for 2023.

Egenandeler hos behandlere i helsetjenesten samt rehabiliteringsopphold og pasientreiser øker også med 3 prosent. Også dette isolert sett en liten økning fordi som har god økonomi og ikke merker dagens økonomiske situasjon på kroppen. Det betyr bare at frikortet kommer tidligere. Situasjonen er ikke like enkelt for de med lite penger som får nok en økt utgift.

FFO anmoder komiteen om å bidra til egenandelen under post 72 ikke økes neste år, med bakgrunn i den ekstraordinære økonomiske situasjonen.

 

Vi har sendt inn følgende merknader til Justiskomiteen:

Kapittel 470 Rettshjelp

Inntektsgrensen

FFO har i flere år arbeidet for at inntektsgrensen for fri rettshjelp må heves. Fri rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsgaranti og et velferdsgode, som skal sikre at den enkeltes inntekt og formue ikke blir avgjørende for om rettssikkerheten blir ivaretatt.

Rettshjelpsutvalget leverte NOU 2020:5 Likhet for loven i april 2020. Utvalget foreslår endringer i de økonomiske vilkårene for rettshjelp som vil medføre at ca. 25 prosent av den voksne befolkningen omfattes, og at vilkårene knyttes opp til grunnbeløpet. FFO mener det var helt nødvendig å heve inntektsgrensen med 10 prosent i forrige statsbudsjett, men dette er fortsatt et stykke unna utvalgets forslag, da delen som vil ha krav på behovsprøvd rettshjelp økte fra ca. 8,6 til 9,5 prosent.

Mange funksjonshemmede er avhengige av tjenester og ytelser i det daglige. Det at lovgivning ikke følges, samtidig som adgangen til fri rettshjelp er svært begrenset, gjør det vanskelig å kreve sin rett gjennom rettssystemet. Det er også en utfordring at viktige velferdsrettslige områder per i dag ikke er fattet av ordningen med fri rettshjelp.

Proposisjonen foreslår ingen økning i inntektsgrensene sammenlignet med 2022. Det er heller ikke gjort en justering for alminnelig prisstigning. Det er ikke bevilget midler til gjennomføring av ny lov om rettshjelp.  
FFO ber derfor komiteen om å sørge for at inntektsgrensen for fri rettshjelp heves slik at flere faller inn under ordningen. Økning i samsvar med konsumprisindeksen må være et minimum.  
FFO ber komiteen om å bevilge tilstrekkelig med midler til å kunne styrke og gjennomføre ny lov om rettshjelp.
 

Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak

Det foreslås en bevilgning på 69,3 mill. kroner til spesielle rettshjelptiltak. Dette er en økning på 1,2 mill. kroner sammenlignet med fjorårets budsjett, som bevilget 68,1 mill. kroner. Dette tilsvarer ikke økningen i konsumprisindeksen, og vil i realiteten innebære kutt for de fleste tiltakene som søker på potten. Rettshjelptiltakene som mottar støtte, ivaretar grupper som erfaringsmessig rammes hardt av økonomiske nedgangstider. I slike tider er det viktig å reelt styrke rettshjelpsordningen.
  
FFO ber komiteen om å øke midlene til spesielle rettshjelptiltak. Økning i samsvar med konsumprisindeksen må være et minimum.

 

Vi har sendt inn følgende merknader til Kommunal- og distriksdepartementet:

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester, post 60 Toppfinansieringsordning

Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester fra 1 450 000 kroner til 1 526 000. Det er mer enn anslått prisvekst, som hvis man fulgte den ville gitt et innslagspunkt på rundt 1 490 000.
Kommunene betaler allerede størstedelen av kostnaden ved ressurskrevende tjenester. De opplever stadig økt ansvar og stort press på helse- og omsorgstjenester, og nå ligger ettervirkninger av pandemien og økte kostnader til blant annet strøm på toppen av dette.

FFO er bekymret for at et stadig økende innslagspunkt i ordningen vil føre til færre og dårligere tjenester, og økt uforutsigbarhet i livene til mennesker med alvorlige funksjonsnedsettelser. FFO er glad for at ny regjering ønsker å: Gjennomgå og forbedre Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling av ordningen.

Inntil dette arbeidet igangsettes ber vi komiteen om å fryse innslagspunktet på 1 450 000 kroner for budsjettåret 2023.

 

Kap. 581 post 79 Heistilskuddet

Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til heis og tilstandsvurdering. Det er svært uheldig, og vi støtter NBBL som har tatt initiativ til et felles innspill fra mange berørte organisasjoner. Tilskuddet er helt avgjørende for at det installeres heiser i eldre blokkbebyggelse, noe som gir flere mulighet til å bli boende der de bor når funksjonshemming, sykdom og alderdom slår inn. Det gir også mulighet til å kunne ta imot besøk fra venner og familie som ikke klarer å forsere trapper. Kort sagt gir det tilgjengelighet for alle, og mulighet for å leve selvstendig og sosialt. I tillegg er det samfunnsøkonomisk lønnsomt, og besparende på helse- og omsorgsbudsjettet.

FFO ber komiteen om å sikre at heistilskuddet ikke avvikles.

 

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet
Fra 2021 gjelder krav til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for alle digitale løsninger, og ikke kun for nye. Universell utforming av IKT-løsninger er bra for alle, og er en forutsetning for inkludering av synshemmede.

Vi konstaterer at Tilsynet for universell utforming av IKT har fått en marginal økning i sitt budsjett til 26,4 mill.kr. i budsjettforslaget for 2023. Tilsynet har fått flere oppgaver og skal blant annet følge arbeidet med EUs Web Accessibility Directive, hvor det er estimert med et behov for 10 flere ansatte. FFO mener det er viktig at tilsynet for universell utforming av IKT styrkes, slik at det kan følge opp økt oppgavemengde og påse bedre etterlevelse av dagens regelverk for universell utforming.

Digitaliseringsdirektoratet kan allerede i dag gi bøter til virksomheter som ikke oppfyller krav til universell utforming av IKT-løsninger rettet mot allmennheten. Bøtelegging er et effektivt tiltak for å sikre bedre etterlevelse av loven og bør brukes oftere.

FFO ber komiteen om å støtte forslaget om å styrke tilsynsmyndigheten for universell utforming av IKT-løsninger under det nye Digitaliseringsdirektoratet med kr. 20 millioner under kapittel 540 og øke bruken av bøtelegging av de som ikke etterlever universell utformingsregelverket.

 

Vi har sendt inn følgende merknader til Transport- og kommunikasjonskomiteen:

Universell utforming av kollektivtransport

Undersøkelser viser at nesten halvparten av mennesker med funksjonsnedsettelser opplever at offentlig transport er en utfordring i deres hverdag. Et kollektivtransportsystem som er universelt utformet er essensielt for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, for at de skal kunne reise og bevege seg fritt i samfunnet. Det er også bra for andre grupper som eldre, småbarnsforeldre med barnevogn, reisende med trillekoffert – og generelt for et punktlig, effektivt og sømløst transportsystem. For eksempel går av- og påstigning mye raskere med universell utforming. Derfor er det gledelig at busser med elektroniske ramper er på vei inn. Imidlertid er vi bekymret for at arbeidet med å øke antallet tilgjengelige togstasjoner har stått på stedet hvil i mange år. Vi tror mye kan bli bedre med å ta i bruk enkle løsninger i påvente av at alle stasjoner skal bli universelt utformet på lengre sikt.

Dessverre er det er mange utfordringer i kollektivtransporten som ikke er løst, både for universell utforming av infrastruktur, materiell og likeverdige ombordstigningsløsninger. For automater og reiseinformasjon mangler også talegjenkjenningsteknologi.

Disse problemstillingene er grundig belyst i en rapport fra Transportøkonomisk institutt, som etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet har utredet kunnskapsgrunnlaget for og arbeidet med universell utforming av transportsystemet. Videre har departementet i sitt oppdragsbrev i forbindelse med arbeidet med ny Nasjonal transportplan (NTP) bedt de ulike etatene rapportere på arbeidet med universell utforming.

Artikkel 9 i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) sier at:
«For at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder, skal partene treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport….»

Vi viser også til at flere av bærekraftsmålene omhandler mennesker med funksjonsnedsettelse, i denne sammenheng spesielt 9 og 11, som omhandler industri, innovasjon og infrastruktur og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Medlemslandene har vært tydelige på at funksjonshemmede og andre utsatte grupper skal løftes først. Vi er derfor bekymret når det i proposisjonen står:

«Det er usikkert om målet om allmenn tilgang til de deler av samfunnet som er eksplisitt nevnt under bærekraftmål 11 kan nås innen 2030».

FFO ber om at komiteen i sin innstilling setter 2035 som endelig frist for universell utforming av kollektivtransporten, og 2025 som frist for tilgjengelig kollektivtransport, og etterspør tiltak og bevilgninger for å understøtte dette.

 

Utvidet (nasjonal) TT-ordning

Selv om universell utforming av transportsektoren realiseres, vil det være en mindre gruppe funksjonshemmede og kronisk syke som ikke vil kunne reise kollektivt. For å sikre disse også likestilling og mulighet til et aktivt sosialt liv må de tilbys gode alternative transportløsninger.

Nasjonal TT-ordning er en svært god alternativ ordning. Utrullingen av den til hele landet skulle fullføres i 2020, men noen av de mest folkerike fylkene er fortsatt ikke med. Det er derfor viktig at ordningen nå utvides til å omfatte alle fylkene.

Selv om den nasjonale TT-ordningen skal rettes mot yngre brukere med et aktivt liv med særskilt behov for en slik ordning, har den til nå vært særlig innrettet mot to grupper; sterkt synshemmede og rullestolbrukere. FFO mener at når ordningen er blitt nasjonal, og alle fylkene er med, må den inkludere flere i målgruppen som ikke kan reise kollektivt eller kjøre egen bil. Det kan for eksempel være mennesker med sterk epilepsi eller alvorlige rygglidelser. Det innebærer at det særskilte behovet må vektlegges mer enn hvilken funksjonsnedsettelse man har, og at det gjøres en individuell vurdering av behovet.

For å sikre den nasjonale tt-ordningen fremover, og at de riktige brukerne får tilgang til den, må den rettighetsfestes og forvaltes av NAV (tilsvarende ordningen med Arbeids- og utdanningsreiser). Om den overføres til fylkeskommunene og legges i rammetilskuddet, er vi redd for at den forvitrer. Det vil være katastrofalt for de som er i målgruppen for ordningen. 

FFO ber komiteen sikre fullfinansiering av nasjonal TT-ordning i budsjettet for 2023. Videre ber vi komiteen gjennom et anmodningsvedtak pålegge regjeringen å utrede en løsning for å rettighetsfeste ordningen og at forvaltningen skjer av NAV.

Vi har sendt inn følgende merknader til Utdannings- og forskningskomiteen:

Inkludering i samfunnet begynner med universelt utformete/tilgjengelige skolebygg, der alle elever lærer sammen. I dag er bare 35 prosent av skolene universelt utformet, og 8 prosent er helt utilgjengelige. Der møter elever med funksjonsnedsettelse en stengt dør. Det får konsekvenser for skolegang og vitnemål, og mulighetene deres i utdanning og arbeid videre. Det er verken bra for samfunnsøkonomien eller bærekraften fremover. En av ti unge står i dag utenfor arbeidslivet. Det begynner i skolen.

Det er på høy tid å begynne gjennomføringen av «Veikart Universelt utformet nærskole 2030». Regjeringen har som mål i Hurdalsplattformen å gjøre dette, blant annet gjennom å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmebasseng. Hvis man velger denne veien, må ordningen innrettes direkte mot universell utforming av skolebygg og veikartet, og kombineres med å innføre en tidsfrist i forskrift for når alle skoler skal være universelt utformet (2030).

For å oppfylle regjeringens mål, samt FNs bærekraftmål nummer 4 og artikkel 24 i FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne må det faktisk skje noe. Planen har vært klar siden 2018. Vår anbefaling er en egen, øremerket tilskuddsordning, kombinert med en lovfestet tidsfrist. I en tid hvor det til stadighet snakkes om økende velferdskostnader er det viktigere enn noen gang å legge til rette for at flest mulig kan bidra inn i fellesskapet. Det er nødvendig å sørge for at alle elever kan gjennomføre grunnskoleutdanningen på nærskolen - en nærskole som møter elevens behov for utforming.

FFO ber komiteen om å etablere en egen tilskuddsordning med 400 millioner kroner i friske midler, kombinert med en tidsfrist, for å sørge for at landets skoler blir universelt utformet.

Kap. 226 post 21 og Kap. 230, post 1 (Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa og Statped)

Det bevilges 150 mill. kr til det spesialpedagogiske kompetanseløftet i kommunene. FFO erfarer at dette står på stedet hvil, samtidig som det kuttes i støtten og ressursene til Statped, som skal ivareta behovene til de elevene med størst behov for spesialpedagogisk oppfølging. Vi er også bekymret for Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) sine ressurser til å følge opp disse elevene. Vi etterlyser en tydeliggjøring i både det kommunale og statlige ansvaret fordelt på kommunene, PPT og Statped. Uten en konkretisering vil målet om Kompetanseløftet ikke nås innen 2024. 

FFO ber komiteen om å etterspørre fremdrift i Kompetanseløftet innen spesialpedagogikk, og stoppe det foreslåtte kuttet på 31,6 millioner kroner i Statpeds bevilgning for 2023, og tilsvarende planlagte kutt for 2024. Dette for å sikre at elever med behov for spesialpedagogisk oppfølging får dette parallelt med at kommunene gjøres i stand til å gi god spesialpedagogisk oppfølging og omorganiseringen i Statped fullføres.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa

Regjeringen har i pandemiårene kommet med ekstra tilskudd til tiltak for å motvirke negative konsekvenser pedagogisk og sosialt for såkalte sårbare elever. Dette er ikke fulgt opp i budsjettforslaget for 2023. De langsiktige konsekvensene av pandemien er langt fra løst, og i tillegg har den langvarige streiken på begynnelsen av skoleåret mange steder forsterket behovet for ekstra innsats og bevilgninger også i 2023.

FFO ber komiteen om å etterlyse dette.