Regjeringen la 6. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett. På denne siden kan du finne en foreløpig oversikt over noe av det vi har lagt merke til i vår første gjennomlesning. Det er ikke en komplett liste.  
  
Tommel opp for: 

• En styrking av fastlegeordningen
  Regjeringen foreslår å styrke fastlegeordningen med 690 millioner kroner i 2023, med en helårsvirkning på 920 millioner.  
  
  – Dette er en god start på den store jobben det er å løse fastlegekrisen. Vi må få snudd den negative utviklingen hvor folk ikke får oppfylt grunnleggende rettigheter i møte med helsevesenet, kommenterer Elvestad.  

  

• Regjeringens satsing på psykisk helse 
  300 millioner foreslås til å styrke det psykiske helsetilbudet. Halvparten skal gå til oppfølging i spesialisthelsetjenesten, og den andre halvparten skal brukes til styrke lavterskeltilbudet i kommunene.  
  
  – Vi er glade for å se at regjeringen tar den vanskelige situasjonen mange unge står i på alvor. Behovet var stort allerede før pandemien, men er nå er det enormt. Satsingen på psykisk helse er både etterspurt og sårt tiltrengt, sier Elvestad 

  

• Ny ungdomsgaranti 
  Regjeringen vil bruke 220 millioner på å innføre en ny ungdomsgaranti som skal sikre unge som trenger hjelp til å komme i arbeid tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Midlene skal også brukes på å styrke individuell jobbstøtte (IPS) for å bidra til at personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer kommer over i ordinært, lønnet arbeid, og et forsøk med en egen tilskuddsordning som skal stimulere til utvidet samarbeid om tilrettelagt videregående opplæring.
  
  – Ungdomsgarantien kan vise seg å bli en viktig ordning både for enkeltpersoner og for samfunnet. Denne skal regjeringen virkelig ha skryt for, kommenterer Elvestad. 

  
  
Vi er bekymret for: 

• Kommuneøkonomiens innvirkning på tjenester innbyggerne har rett på 
  Kommunene interesseorganisasjon (KS) varsler at statsbudsjettforslaget vil gi tøffe vilkår for kommunenes og fylkeskommunenes muligheter til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud.  
  
  – Allerede i dag avgjør postnummeret ditt om du får rettighetene dine oppfylt. En trangere kommuneøkonomi vil bare forsterke dette. Vi vet godt at våre grupper blir presset fremst i kutt-køen når kommunene må stramme inn, sier Elvestad 

 

• Økning i pasienters egenandel  
  Regjeringen forslår å øke egenandelene med tre prosent for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser. Regjeringen foreslår også å øke den prosentvise egenbetalingen til 50 prosent for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept.  
   
  – Økningen i egenandelen er ikke veldig stor, men når den kommer på toppen av fjorårets økning så begynner summen å bli stor, innvender Elvestad.  

 

• Den nasjonale TT-ordningen på stedet hvil 
  Utrullingen av den nasjonale TT-ordningen skulle i utgangspunktet fullføres i 2020 og gjøres nasjonal, men noen av de mest folkerike fylkene er fortsatt ikke inkludert i denne, heller ikke i årets forslag til budsjett.
    
  – Hvis forslaget står vil dette bety nok en utsettelse. Det er viktig at denne ordningen fortest mulig utvides videre til å omfatte hele landet, sier Elvestad 

 

Dette må endres 

• Staten må bidra mer i særlig ressurskrevende tjenester 
  Innslagspunktet for særlig ressurskrevende tjenester foreslås satt til 1.526.000,-. Det er en prisjustering fra dagens nivå, men det burde vært kuttet.   
   
  – Regjeringen snakker mye om at i dårlige tider er det ekstra viktig å skjerme de mest utsatte av oss. Det rimer dårlig med at de ikke kutter i innslagspunktet for særlig ressurskrevende tjenester. Det er en ubestridt realitet at denne gruppen er blant de mest utsatte allerede. Vi vet at  kommunenes tjenester overfor denne gruppen allerede i dag har betydelige mangler. Kommunene selv sier dette ikke handler om mangel på vilje,  men mangel på ressurser, og med en ytterligere presset kommuneøkonomi kan du være helt trygg på at det bare vil bli verre, sier Elvestad 

 

• Flere må få tilgang til aktivitetshjelpemidler 
  Det er ikke foreslått noen endring for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Fordi dette er en ordning som er rammestyrt, i stedet for å være en overslagsbevilning, er det en ordning som har historie med å gå tom tidlig på året. 
   
  – Potten som er foreslått tilsvarer det samme som i 2022. Hvis historien fra i år gjentar seg vil det ikke være mulig å søke om aktivitetshjelpemidler i ti av årets tolv måneder. Regjeringen er i Hurdalsplattformen opptatt av «idrett og friluftsliv for alle». Det må de vise i praksis, og fullfinansiere ordningen. Det er helt uhørt at pengepotten som skal sikre dette går tom to måneder ut i året, sier Elvestad.  

 

• Økningen på egenandelen på tannlege-tjenester må stoppes 
  Det foreslås å underregulere takstene på folketrygdens refusjonsordninger for tannbehandling ved å flytte 10 millioner til utrednings- og utvalgsarbeid på tannhelsefeltet. Når takstene nedjusteres blir mellomlegget større. Da får pasientene økte kostnader til helt nødvendig tannbehandling. Dette handler om pasienter som har ulike diagnoser hvor selve sykdommen påvirker tannhelsen.  
   
  – Slike nedjusteringer rammer grupper med blant annet sjeldne sykdommer som er helt avhengig av tannbehandling på grunn av alvorlig diagnose. En nedjustering av takstene betyr mer egenbetaling for tannbehandling, kommenterer Elvestad 

 

• Barn får fortsatt ikke gå på nærskolen
  Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at de skal jobbe for økt universell utforming, og for gjennomføring av planen for universelt utformete skolebygg innen 2030. Dette følges ikke opp i forslaget til statsbudsjett. Regjeringen sier tvert imot at de ikke kommer til å oppnå bærekraftsmål nummer 11, om blant annet tilgjengelige bygninger for hele befolkningen.  
   
  – Det er svært skuffende at det er så stort gap mellom mål og virkelighet på dette området. I dag er en av tre skoler ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. En skole der alle elever går sammen er det viktigste inkluderingstiltaket myndighetene kan komme med, og her skuffer de igjen og igjen, sier Elvestad