Det har blitt dyrere å leve. Dyrere strøm, mat, bensin og høyere renter merkes på lommeboka. De av oss som allerede har merkostnader på grunn av funksjonshemming og sykdom er enda mer utsatt enn gjennomsnittsnordmannen nå. Det gjelder eksempelvis personer som er innvilget grunnstønad til ekstrautgifter til klær/sengetøy på grunn av hyppig vask, og ekstrautgifter til transport. Grunnstønad er en god ordning, men den har over tid blitt svekket. Satsene har ikke fulgt prisutviklingen i samfunnet, noe som i realiteten betyr mindre å rutte med. Det er kostnader som henger tett sammen med prisen på bensin og strøm, og de forsterkes når dette galopperer (ukontrollert) av gårde.

 

Noen grupper står utenfor grunnstønadsordningen, selv om de har merutgifter knyttet til sykdommen eller diagnosen sin. Det gjelder for eksempel personer med revmatisme eller nevrologiske sykdommer, som har behov for høyere temperatur i boligen sin enn andre for å fungere. Mennesker med funksjonshemming og kronisk sykdom har ofte flere utfordringer enn andre. Yrkesdeltagelsen er lavere enn gjennomsnittet, og inntekten derfor lavere. Kostnadene er ofte større, til medisiner og behandling, og egenandeler til helse- og omsorgstjenester, BPA og hjelpemidler. Noen har også tatt opp store ekstra lån til å bygge om bolig for å gjøre den tilgjengelig. En økonomi som er presset i normalsituasjonen tåler ikke de kostnadsøkningene vi opplever nå, på så mange områder samtidig. Vi i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er svært bekymret for dette.

 

Det er innført en generell strømstøtte for alle, og noen kompenseres særskilt gjennom økt bostøtte. Men dette er ikke nok for gruppene vi er bekymret for, blant annet fordi det er strengt økonomisk behovsprøvet å komme inn under ordningen med bostøtte. Det er ikke lett å finne løsninger som effektivt når ut til de riktige målgruppene, men man kan begynne med å løfte nivået på grunnstønaden opp til der den ville vært om den hadde fulgt årlig prisutvikling.

  

I tillegg må man se på hvordan man kan gi en ekstra «krisestøtte» gjennom grunnstønadsordningen som raskt kan hjelpe på den kritiske situasjonen. Støtten må være rettet mot de av oss som har fått økte merkostnader til f.eks. hyppig vask av klær/sengetøy og til drift av bil. Det kan være et påslag i stønaden de månedene krisen varer, eller en ekstra krisesats. Strømstøtten må selvsagt differensieres ut fra hvor man bor, siden ikke alle regioner rammes like hardt av økte strømpriser.

 

Det må også letes etter løsninger som kan gi støtte også til grupper som står utenfor grunnstønadsordningen. FFO sitter ikke på alle svarene nå, men ønsker å bidra med vår kunnskap inn i dette. Vi forventer at regjeringen deler vår bekymring for særskilt utsatte grupper og jobber med løsninger som kan kompensere for den kritiske situasjonen som særskilt utsatte borgere helt uforvarende er satt i.