2022 / Pandemien har gitt langvarige helseplager

FFOs to første undersøkelser viste at smitteverntiltakene i Covid-19 pandemien rammet mennesker med behov for behandling, terapi og trening spesielt hardt. Den tredje undersøkelselsen viser at dette er bildet også over lengre tid. 

- Mange rapporterer at mangel på tilbud og aktiviteter har ført til forverring i funksjonsnivå, fysisk helse, og mer smerter og ubehag, sier Berit Therese Larsen, interessepolitisk leder i FFO. For noen har mangelfulle kontroller fått fatale konsekvenser:

«Da jeg ikke fikk komme på kontroll, men bare fikk en telefonsamtale i stedet har min kreft utviklet seg veldig og er nå uhelbredelig. Det er bittert! Jeg kunne i det minste fått tatt en blodprøve.» 
(sitat fra Covid-undersøkelsen jan. 2022)

Den siste undersøkelsen (des. 2021 - jan. 2022) viser at psykisk uhelse øker mest; mer enn én av tre sier de at deres psykiske helse er dårligere nå enn tidligere.

«Pandemien har ført til tap av venner og mindre sosial mestring. Dette er det vanskelig for min sønn å bygge opp igjen.» 
(sitat fra Covid-undersøkelsen jan. 2022)

 

Hadde håpet å komme raskt tilbake

I de to første undersøkelsene svarte mange at de var usikre på hvordan konsekvensene for helsen ville utvikle seg, men de håpet på å komme tilbake til sitt gamle funksjons- og helsenivå.
- Den siste undersøkelsen viser at helsekonsekvensene vedvarer over tid. Vi mener det er stor fare for at den negative utviklingen vil sette seg dypere og vedvare også etter pandemien hvis det ikke settes inn tiltak som motvirker  dette, sier Larsen.

 

«Som ung ufør merker jeg at jeg har tapt det lille jeg hadde av et sosialt liv. Fordi en på uføretrygd ikke har de samme sosiale arenaene som andre har så levde jeg fra før pandemien veldig isolert fra omverdenen. Og de en kjenner bruker opp sine nærkontakter via jobb og skole. Og med de økte mat, strøm og bensinprisene så har en ikke råd til å delta noe form for sosiale arenaer noe som gjør at folk slutter å inkludere deg» 
(sitat fra Covid-undersøkelsen jan. 2022)

Tapt skoleprogresjon

Barn og unge med behov for tilrettelagt undervisning og spesialundervisning er en gruppe som har blitt hardt rammet av pandemien, noe også vår undersøkelse bekrefter. Rundt 15 000 barn og unge har, ifølge Utdanningsdirektoratet, mistet spesialundervisning og ikke fått dette tilbake da skolene åpnet igjen.

- I vår siste undersøkelse svarer 50 prosent av respondentene i skolealder at de har tapt progresjon, og 47 prosent at de har psykiske utfordringer. Dette kan det bli utfordrende for oss som samfunn å reparere når pandemien er over, og her må det settes inn tiltak raskt, sier Larsen.

Størst konsekvenser for helsetilbud og tjenester

FFOs 3. koronaundersøkelse viser at konsekvensene har vært størst rundt manglende helsetilbud og tjenester. Men pandemien har fått, og vil trolig fortsette å få, konsekvenser på andre områder, for eksempel deltakelse i arbeidslivet.

- Vi mistenker at gruppen med varig tilrettelagt arbeid (VTA) og personer med arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke står først i køen når arbeidslivet normaliseres og permitterte skal tilbake i arbeid. Det er viktig at virkemidlene mot disse styrkes fremover. FFO, og mange med oss, er bekymret for situasjonen til mennesker med funksjonshemming og kronisk sykdom både nå og fremover. Dette gjelder kanskje spesielt kommunenes oppfølging og tilbud, sier Larsen.

Forstørrelsesglass på funksjonshemmedes hverdag

- Basert på våre funn, mener vi det må gjøres en innsats for å ta igjen det funksjonshemmede og kronisk syke har tapt under pandemien. Det må komme tiltak innen flere sektorer, som skole, helse og arbeid, og disse må samarbeide rundt innsatsen. Handlingsplanen for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse kan brukes til dette. Målet må i første omgang være å komme raskt tilbake til der vi var før pandemien, og sikre at likestillingssituasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelse ikke settes tilbake, mener Larsen.

Pandemien har satt forstørrelsesglasset på den situasjonen mennesker med funksjonsnedsettelse opplever i normalsituasjonen, og forsterket denne. Det er blitt tydelig at vi har manglet både planer og et apparat for å ivareta de mest utsatte i en kritisk situasjon, og dette er noe som må være på plass neste gang.

- Erfaringene fra den første nedstengingen har vist oss at mange av tjenestene som ble lagt ned da kunne vært mulig å opprettholde med gode smittevernregler og smittevernutstyr lokalt, regionalt og nasjonalt, sier Larsen.

"Det er blitt tydelig at vi har manglet både planer og et apparat for å ivareta de mest utsatte i en kritisk situasjon"

- Når verden er tilbake til normalen igjen, for det tror og håper vi vil skje, må vi raskt hente opp igjen målene og arbeidet som var på gang rundt likestilling av funksjonshemmede og kronisk syke i samfunnet, sier Larsen.

 

FFOs anbefalinger videre

• Rask innsats i form av tiltak og bevilgninger for å ta igjen det mennesker med funksjonsnedsettelse har tapt under pandemien – fysisk og psykisk helse, funksjon, tjenester og tilbud
  
  
• Rask styrking av tilbudet om habilitering, rehabilitering og mestring både i kommunene og spesialisthelsetjenesten
  
  
• Rask innsats for å ta igjen det barn og unge med funksjonsnedsettelser har tapt av progresjon i skolen – pedagogisk og sosialt. Styrk laget rundt elevene, spesielt skolehelsetjenesten må opp og gå for fullt raskest mulig
  
  
• Gi raskt tilbud om samtalegrupper/nettverksgrupper for å fange opp dem som sliter psykisk - spesielt for ungdom (også studenter)
• God og treffsikker informasjon til de som ikke ivaretas av den generelle informasjonen til befolkningen
  
  
• Ta inn hvordan man kan ivareta sårbare og utsatte mennesker i lokale beredskapsplaner, slik at kommunene er bedre forberedt neste gang det smeller. Viktige punkter er kontakt og oppfølging, god, målrettet og tilgjengelig informasjon
  
  
• Lytt til de som har skoen på – involver organisasjoner, brukerutvalg og kommunale råd.

 

Last ned undersøkelsen her: 
PDF, Word

Se FFOs tidligere Covid-undersøkelser her