Vi inviterte representanter fra ulike organisasjoner, politikere og ungdomspolitikere til debatt. Er Funkis-konvensjonen (CRPD) det neste steget for menneskerettigheter i Norge? Vår generalsekretær, Lilly Ann Elvestad, åpnet arrangementet.

– Hver sjette person i Norge har nedsatt funksjonsevne. En inkorporering vil kunne få positiv innvirkning på livene til veldig mange av oss, også inkludert familier og pårørende, sa Elvestad.

Hun var opptatt av at menneskerettigheter som andre tar for gitt, ikke anses nødvendige eller gyldige for funksjonshemmede. Konsekvensen er utestengelse.

– Graden av funksjonshemming bestemmes ikke av hvilken diagnose du har. Den bestemmes av hvilke barrierer samfunnet har, fortsatte hun.

 
Viktig å høre på ungdommen

Styreleder i Unge Funksjonshemmede, Ingrid Thunem, innledet debatten med å gjengi historier hun hadde blitt fortalt av barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser: «I norsk, engelsk og matematikk skal du få undervisning alene. Du trenger ikke å tenke på karakterer».

 

– En inkorporering i menneskerettsloven vil bety at vi får rett til utdaninng, uten diskrimenring og på like vilkår som alle andre, forklarer Thunem.

Fra venstre: Ingrid Thunem og Torbjørn Vereide. Foto: Sveinung Skjong-Arnestad.

 

Den rette lovgivningen

Den overordnede diskusjonen rundt Funkis-konvensjonen har omhandlet hvor den skal inkorporeres. I norsk lov eller menneskerettsloven. I FFO er vi tydelig på at den eneste riktige lovgivningen er menneskerettsloven. Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), brukte sin innledning til å fram at å få Funkis-konvensjonen inn i menneskerettsloven vil sende et tydelig signal til samfunnet.

– Det kan være med på å skifte fokuset fra at mennesker er diagnoser til å gjelde mer en grunnleggende menneskerett, forklarer Mestad.

 
Den tidligere advokaten for Regjeringsadvokaten kunne også berolige dem som er bekymret om inkorporering i Funkis-konvensjonen vil føre til stor rettsusikkerhet. Det vil den ikke.

 
Hør på sivilsamfunnet

Det var stor enighet i panelet at innføringen av Funkis-konvensjonen ikke ville være en rask løsning på problemer, holdninger og diskriminering som funksjonshemmede møter på. Bjørn Erik Thon, Likestillings- og diskrimineringsombud, påpekte derimot at inkorporeringen vil være et startpunkt, ikke et sluttpunkt for å bedre rettighetene, og at det var viktig å høre på hva sivilsamfunnet sier. Derfra er det, ifølge Thon, et unisont krav om en endring.
 
– Det er først når vi får CRPD på plass at vi kan begynne å jobbe med å forbedre rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, forteller Thon. 
 

Motforestillingene

Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom la fram at de ikke er direkte motstandere av konvensjonen, men mener at det holder å implementere den i norsk lov og fokusere på å gjøre de nødvendige endringene. Samtidig mente Ingrid Storebø fra Unge Høyre at det var viktig å gjøre nettsider tilgjengelige for alle og legge til rette for at alle som ønsket å delta politisk, skulle få muligheten til det.

Fra venstre: Lilly Ann Elvestad, Ingrid Thunem, Torbjørn Vereide, Bjørn Erik Thon, Adele Matheson Mestad, Anja Abusland, Ingrid Storebø og Ole Jakob Warlo. Med ordstyrer Tone Foss Aspevoll. Foto: Sveinung Skjong-Arnestad.

Et helhjertet ja fra AP

For stortingsrepresentant i Arbeiderpartiet (AP), Torbjørn Vereide, var det et stort gjennomslag da AP ble enig om at konvensjonen må inn i menneskerettsloven. Han påpekte blant annet at konvensjonen ikke bare vil gagne funksjonshemmede, men også samfunnet som en helhet. For eksempel ubrukte arbeidsressurser som er klar til å yte, men ikke slipper til. 

– Det er viktig at konvensjonen går igjen i alle ledd, og jeg gir et helhjertet ja for at den skal inn i menneskerettsloven, sier Vereide.

 
Tar opp kampen

Senterpartiet (SP) er et av partiene som mener at det holder med at Funkis-konvensjonen blir en del av norsk lov, men ikke nødvendigvis menneskerettsloven. Anja Abusland, stortingsrepresentant for SP, understrekte under debatten at her var hun ikke enig med sitt parti, og at hun skulle fortsette arbeidet opp mot partifeller. Videre fortalte hun at det handlet om likestilling og at funksjonshemmede skal bli tatt på alvor.

 
Merkbar politisk bevegelse

Styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Eva Buschmann, oppsummerte debatten ved å konstatere med at vi ikke lenger kan overse gruppene vi representerer.

– Det er heldigvis en politisk bevegelse på gang. Dette handler om å få slutt på systematisk diskriminering, og det handler om anerkjennelse, avslutter Buchmann.

Fra venstre: Lilly Ann Elvestad, Ingrid Thunem og Eva Buschmann. Foto: Sveinung Skjong-Arnestad.