Det er dokumentert at mennesker med funksjonsnedsettelse i større grad enn andre er utsatt for alvorlige og omfattende menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder også i Norge og ikke bare i alle andre land. Men når det er snakk menneskerettigheter i Norge avgrenses debatten til ytringsfrihet, frihetsberøvelse eller ting som skjer i andre land og kulturer. Dette ligger trolig under Tetzschners uttalelser om hva han anser som «ekte menneskerettigheter». Hans valg av retorikk synliggjør i beste fall stor kunnskapsmangel.

Hva er så ekte menneskerettigheter? Etter at Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble enstemmig vedtatt av FNs generalforsamling i 1948, har det kommet flere erklæringer og konvensjoner som utdyper menneskerettighetsvernet. Dette fordi man har innsett behovet for at diskriminerte grupper har et behov for ekstra vern for å kunne nyte godt av de universelle rettighetene. Barnekonvensjonen, konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD), kvinnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen er alle ansett som nødvendige for å forklare og utdype hvordan menneskerettighetene oppnås for disse gruppene.

For funksjonshemmede vil retten til ytringsfrihet for eksempel innebære å sørge for at informasjonen som er beregnet på allmennheten gis i tilgjengelige formater og ved hjelp av teknologi tilpasset ulike former for funksjonshemming. For å sikre retten til privatliv, må vi for eksempel sørge for å beskytte funksjonshemmedes personopplysninger på lik linje med andres.

Det essensielle i debatten rundt inkorporering av CRPD, er at barnekonvensjonen, kvinnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen alle er konvensjoner som allerede er inkorporert i det norske lovverket. Barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven.[1] Rasediskrimineringskonvensjonen er inkorporert i likestillings- og diskrimineringsloven.[2] CRPD er ikke inkorporert i norsk lovgivning. Dette betyr at funksjonshemmedes menneskerettigheter har en lavere status enn barn, kvinner og etniske minoriteter. Dette er kjernen og det er det vi mener må endres.

Så begynner forvirringen.

«Konvensjoner i menneskerettsloven er forbeholdt et knippe helt generelle konvensjoner (som menneskerettigheter) som gjelder alle». «FN skal ikke styre velferden i enkeltland». «Funksjonshemmedes menneskerettigheter er ikke «de ekte» menneskerettighetene». «Vi er uansett gjennom ratifikasjon av CRPD forpliktet til å følge konvensjonen uavhengig av hvordan den er gjennomført i norsk rett». Dette er eksempler på argumenter vi blir møtt med. Samtlige er feil og viser at kunnskapen om CRPD er lav.

I høringsnotatet til forslag til ny boligsosial lov skriver departementet om hensynet til CRPD artikkel 19 slik: «Konvensjonen er ikke inkorporert i norsk rett, og rettighetene kan derfor ikke håndheves for norske domstoler.». Samtidig sier politikerne at det er unødvendig å inkorporere CRPD i norsk rett på grunn av at konvensjonen er ratifisert. Er det rart det er forvirring?

Hele debatten synliggjør at det er for lite kunnskap om funksjonshemmedes menneskerettigheter og hva det vil si å inkorporere CRPD. Derfor er det viktig å forstå hva det er man stemmer over i Stortinget tirsdag 9. mars.

CRPD synliggjør at funksjonshemmede har et menneskerettslig vern på lik linje med andre grupper som kvinner, barn og etniske minoriteter. Konvensjonen gjelder uavhengig av alder, kjønn og etnisk tilknytning. Ved å inkorporere CRPD anerkjenner Norge at funksjonshemmede har «ekte» menneskerettigheter og at vi ikke aksepterer at funksjonshemmede kun blir sett på som pasienter og brukere. Funksjonshemmede er likestilte borgere med et fullverdig sett med rettigheter og plikter. Da kan vi ikke leve med at regjeringen og Stortinget signaliserer at de ikke tar retten til likestilling for funksjonshemmede like alvorlig som for andre grupper.

Norge har stort fokus på å nå FNs bærekraftsmål. Våre politikere – lokalt og nasjonalt- sees daglig med bærekraftsnålen på jakkeslaget. Hovedmotto for bærekraftsmålene er at ingen skal utelates – «Leave noone behind». For å nå dette målet er det en grunnleggende forutsetning at CRPD inkorporeres i norsk lov. 

Selv om forslaget blir stemt ned den 9. mars, er det ingen grunn til å gi opp kampen. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet går nå inn for en inkorporering. Det er gledelig og nytt. Venstre sier de er for, men nå må følge de andre regjeringspartiene. Da får vi sette vår lit til at vi etter høstens Stortingsvalg får nye muligheter.

[1] Inkorporering i menneskerettsloven innebærer at konvensjonene får forrang foran norsk lov dersom det er konflikt mellom konvensjonen og norsk lov.
[2] Inkorporering i likestillings- og diskrimineringsloven innebærer at man i Norge kan gå til domstolene om søksmål utelukkende basert på Rasediskrimineringskonvensjonen. Det kan man ikke med CRPD.