Forskjellene er store på livskvaliteten for nordmenn, viser den nye rapporten fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Pensjonister og folk i jobb er mest fornøyde, mens arbeidsledige, uføre, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med symptomer på psykiske plager og personer med ikke-heteroseksuell identitet kommer dårligst ut. 

"Mange funksjonshemmede står ufrivillig utenfor arbeidslivet, og tilhører dermed to av "risikogruppene" i denne sammenhengen", sier interessepolitisk leder i FFO, Berit Larsen. "Rapporten understreker hvor viktig inkluderingsdugnaden er". 

De fleste har det bra

De fleste svarer at de er tilfredse med livet. 26 prosent av befolkningen oppgir at de har høy tilfredshet med livet (svarer 9 eller 10 på en skala fra 0 til 10), mens 22 prosent svarer at de har lav tilfredshet med livet (svarer mellom 0 og 5 på skalaen). Et gjennomgående funn i rapporten er at yngre oppgir at de er mindre tilfredse med livet enn eldre. Dette gjelder for alle de ulike livskvalitetsmålene SSB har kartlagt, bortsett fra spørsmål om optimisme for framtiden og om man har givende sosiale relasjoner. Et annet gjennomgående funn er at personer med lavere utdanning og lavere inntekt jevnt over oppgir mindre tilfredshet på ulike livskvalitetsmål enn de med høyere utdanning og inntekt. Et viktig funn i rapporten er at folks livskvalitet varierer etter livssituasjon. Personer som er arbeidsledige eller uføre og personer med helseutfordringer, er eksempler på grupper som er overrepresentert blant de som svarer at de er mindre tilfredse med livet.

Med andre ord - det er bedre å være frisk, rik og i arbeid, enn syk, fattig og ufrivillig arbeidsløs. 

Les mer om undersøkelsen her