Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

2020 / Delvis uføre med arbeid mister også jobb og inntekt

Delvis uføre med arbeid mister også jobb og inntekt

Illustrasjon utenforskap

Veldig mange arbeidstakere blir i disse dager permitert og mister deler av sin inntekt. Det gjelder også de som har en gradert uføretrygd i kombinasjon med en deltidsstilling. Disse er helt avhengig av lønnsinntekten sin, og har ikke en høyere uføregrad å falle tilbake til. 

Koronakrisen har på svært kort tid snudd opp ned på arbeidsmarkedet, og svært mange norske arbeidstakere er blitt permittert. Siden torsdag 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, var det kommet inn til NAV totalt 243 600 søknader om dagpenger, hvorav 224 200 gjelder dagpenger ved permittering. En del er i fare for å miste jobben permanent, selv om NAV så langt har mottatt langt færre ordinære søknader om dagpenger.


Mål at flest mulig skal være i arbeid

Det er et samfunnsmessig mål at flest mulig skal gis mulighet til å jobbe selv om man eventuelt har nedsatt arbeidsevne av helsemessige årsaker. Dette er en sysselsettingspolitikk FFO slutter opp om. Og en del uføre jobber i kombinasjon med en uføretrygd. Vi er samtidig bekymret for at denne gruppen, som allerede er utsatt i arbeidslivet, nå blir ekstra skadelidende på grunn av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Vi vil spesielt peke på dem som har en gradert uføretrygd i kombinasjon med en deltidsstilling. Disse er helt avhengig av lønnsinntekten sin, og har ikke en høyere uføregrad «å falle tilbake til». (Uføre som jobber i kombinasjon med 100 prosent uføretrygd, og med en inntekt på inntil 0,4 G, eller høyere med avkortning, har mulighet til å gå tilbake til å kun motta uføretrygden uten avkortning)


Uføretrygdene kan falle utenfor dagpengeordningene

Regjeringens krisepakke knyttet til permitteringsregler er heldigvis noe mer tilpasset deltidsansatte med lave inntekter og lavere stillingsbrøker. Det er viktig å merke seg at uføretrygdede med pensjonsgivende arbeidsinntekt er omfattet av de samme ordningene som andre, noe som betyr at også de må oppfylle de ordinære inngangsvilkårene for rett til dagpenger ved permittering og arbeidsledighet. Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger er senket til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder (Grunnbeløpet er per nå på 99 858 kr.) Kravet om redusert arbeidstid for rett til dagpenger, er endret fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Forhåpentligvis vil en del uføre deltidsansatte nå ha rett til dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere.

Uføretrygdede med lavere arbeidsinntekt og lavere stillingsbrøk vil dessverre kunne falle utenfor disse ordningene. Selv om disse har en gradert trygdeinntekt, vil det å plutselig miste lønnsinntekten være svært krevende. Situasjonen kan bli spesielt vanskelig for dem som har en lav uføretrygd, er enslige eller har forsørgeransvar.

I denne sammenhengen vil vi påpeke at det ikke må være uføregraden alene som avgjør hvilke uføre arbeidstakere som har rett til dagpenger. For å få rett til dagpenger må man være registrert som arbeidssøker, og for å bli ansett som reell arbeidssøker må man være arbeidsfør[1]. Selv om vi ikke refererer til en sikker gjengivelse av rettstilstanden, er vår klare oppfatning at uføretrygdede med inntekt og stillingsprosent tilsvarende det som nå kreves for å få dagpenger og ytelser under permittering må vurderes som arbeidsføre for den delen de arbeider og ikke ut fra formell uføregrad. Det betyr at de som har så høy inntekt at uføretrygden blir avkortet også kan ha rett på dagpenger om vilkårene ellers er oppfylt.

Midlertidig AAP som mulig hastevedtak

Det må være et samfunnsansvar å sikre inntekten for gruppen uføre deltidsansatte, som ikke kvalifiserer til dagpenger. Noen vil trolig ha rett på sykepenger[2]. Kan det være et alternativ å gi noen et «hastevedtak» om arbeidsavklaringspenger (AAP), eller å gi dem en midlertidig økt uføregrad – og da økt trygdeinntekt? Regjeringen har vist seg handlingskraftig og «kreativ» i denne vanskelige tiden, og det bør gjelde overfor alle grupper av arbeidstakere. Å søke om sosialstønad blir ofte pekt på som et alternativ, men dette er sårbare mennesker som bør bli tatt hensyn til på grunn av en allerede svekket helsesituasjon.

Vedlegg:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/flere-statistikkomrader/relatert-informasjon/koronavirus--statistikk-fra-nav

 



[1] Rundskriv til folketrygdloven § 4-5 første ledd: «For å bli ansett som reell arbeidssøker må vedkommende være arbeidsfør. Medlemmet anses som arbeidsfør når han har en arbeidsevne som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsarbeid. Personer med gradert uføretrygd må ha en arbeidsevne på minst 30 prosent av fulltidsarbeid. Vær oppmerksom på at uføregrad og restarbeidsevne til sammen kan utgjøre mer enn 100 prosent.» Det er gjort unntak for de med varig lønnstilskudd. De vurderes som arbeidsføre uavhengig av hvor stor del av lønn/stilling tilskuddet dekker.

[2] Det er ingen nedre grense for inntekt og sykepenger i arbeidsgiverperioden. For å ha rett til sykepenger fra NAV etter utløpet av arbeidsgiverperioden, må inntekten tilsvarer minst femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).