Saken er oppdatert 09.10.2019

Regjeringen trekker også frem at Norge er et tillitssamfunn. Likevel er mistilliten dyp overfor de som er utenfor arbeidsmarkedet.

- Retorikken rundt kuttene i AAP for de yngste og fjerning av skjermingstillegget for uførepensjonister for eksempel, har ost av mistillit. Det ligger tykt mellom linjene at mottakerne av disse ytelsene må skjerpe seg og komme seg opp av sofaen, sier Elvestad.

FFO hadde forventet mer penger til handlingsplanen for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser, som er en oppfølging av strategiplanen som kom i desember.
- Bare 7 millioner til en lenge etterlengtet strategiplan for likestilling for funksjonshemmede er å holde oss for narr, sier Elvestad.

 Likestillingsminister Trine Skei Grande mener FFO burde være fornøyd, og sier at de 7 millionene skal brukes til opplæringstiltak av kommunalt ansatte i funksjonshemmedes rettigheter:

-  Bevilgningen er en start. Handlingsplanen strekker seg over flere år, og mer penger kommer i årene fremover, lover Grande.

Også Olaug Bollestad (KrF) understreker at dette kun er starten:
-  I tillegg til de 7 millionene kommer det en satsing på varig tilrettelagte arbeidsplasser, en SFO-ordning og tilrettelegging for å få flere i arbeid, som også er en del av det store bildet, sier Bollestad.

 

Her er hva FFO har notert seg i forslaget til Statsbudsjett for 2019: 

ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

• Kutt i minsteytelsene for unge på AAP:
  Regjeringen foreslår derfor å redusere minsteytelsen i ordningen for nye mottakere under 25 år fra 2 G til 2/3 av 2 G med virkning fra 1. februar 2020. Dette tilsvarer nivået på andre ytelser som kvalifiseringsstønaden og stønaden i introduksjonsprogrammet for denne aldersgruppen. Denne endringen er anslått å gi en innsparing på 101 mill. kroner i 2020.

• Fjerning av ung ufør tillegget:
  Det foreslås også å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder. Dette tiltaket er anslått å gi en innsparing på 18 millioner kroner i 2020. Den foreslåtte endringen gjelder kun ung ufør-tillegget under arbeidsavklaringspenger. Ung ufør-tillegget utgjør 0,44 G og skal kompensere for varig inntektsbortfall for personer som har fått arbeidsevnen nedsatt i ung alder (før 26 år) på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte.

 
Inkluderingsdugnaden

• Innsatsen under regjeringens inkluderingsdugnad foreslås styrket med om lag 50 mill. kroner i 2020. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte (+ 10 mill.) og funksjonsassistanse (+10 mil.) styrkes innsatsen for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Innsatsen under inkluderingsdugnaden vil også muliggjøre satsing på arbeidsmarkedstiltak som bl.a. lønnstilskudd og mentor, og bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/ eller hull i CV-en.

          Styrkingen i 2019 ga grunnlag for flere markedskontakter i etaten.

Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA)

• For å sikre at flere brukere får tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA), foreslås bevilgningen til VTA styrket med 38,5 mill. kroner inkludert personellressurser. Dette sikrer videreføring i 2020 av det høye nivået på VTA-plasser i 2. halvår 2019.

         Dette er ingen konkret styrking i 2020, men en videreføring av nivået etter                       tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett i 2019.

Hjelpemidler

• Istedenfor å øke midlene til den rammestyrte ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, settes det i gang en evaluering av ordningen med ferdig rapport sommeren 2020. o   Fra 1. januar 2015 ble stønad til bil i gruppe 1 begrenset til å gjelde bil til arbeid og utdanning. Utgiftene til bil i gruppe 1 har derfor gått kraftig ned på grunn av regelendringer (gruppe 1). Det samme gjelder gruppe 2-biler, men der skyldes nedgangen problemer med import av ulike typer kassebiler.
• For stønad til barnebriller innføres det en fast sats 1. mars 2020 for ordinære briller (1 200 kroner) og for ekstra tilpassede briller (2 400 kroner). Det vurderes ytterligere innstramminger i ordningen.
• Det foreslås en reduksjon i satsene for grunnstønad til fordyret kosthold ved glutenfri diett fra 1. april 2020, og enkelte andre mindre endringer i grunnstønadsordningen.
• De samlede utgiftene til tolkehjelp for døve og døvblinde i arbeid og i dagliglivet gikk ned fra om lag 167 mill. kroner i 2017, til om lag 164 mill. kroner i 2018. Samtidig opplyser brukerne av ordningen at det er et stort udekket behov. 
  
  

Driftsbudsjettet (Post 01) NAV

• For å styrke oppfølgingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger, foreslås det å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 119 mill. kroner (det vises til omtale under kap. 2651 om regjeringens forslag om å redusere minsteytelsen for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger under 25 år fra 2G til 2/3 av 2G med virkning fra 1. februar 2020. Regjeringen foreslår videre å avvikle ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder, med virkning fra 1. februar 2020.)
• Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom til å finansiere satsinger på prioriterte områder i statsbudsjettet. For Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning er det lagt til grunn en innsparing som følge av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen på 58,4 mill. kroner i 2020.

 

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

• Budsjettet på TT-ordningen økes med 52,4 mill. kroner som skal gå til inndekning av helårsvirkning for de fylkene som er med i ordningen. Fylkessammenslåinger kan skape forvirring her.
• Det er bevilget 114 mill. kroner til oppgradering av Oslo S, Nasjonalteatret, Skøyen stasjon og Asker stasjon. Det er positivt og FFO er involvert i detaljene.

 

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET

• Tilskudd til tilpasning av bolig er lagt inn i kommunenes rammetilskudd med 496,5 mill. kroner. Dette er svært uheldig særlig for borgerne i de kommunene som ikke har tilbudt denne ordningen til sine borgere fra før, nå vil de trolig ikke vil gjøre det. Ordningen er ikke rettighetsfestet.
• Det er bevilget 10 mill. kroner mer til heistilskuddet. Det hjelper, men dekker langt fra behovet.

 

KULTURDEPARTEMENTET

• Det er bevilget tilskudd på 5 mill. kroner til inkludering i kulturlivet.
• Det er bevilget 290 mill. kroner til nasjonale kulturbygg, noe som gir rom for 10 nye prosjekter. Det er positivt.
• Det er bevilget 60 mill. kroner til Fritidskort, som skal sikre alle barn mellom 6-18 år inkludering i fritidsaktiviteter. Det er positivt.
• Det skal utarbeides en ny handlingsplan for universell utforming i løpet av 2020, med virkning fra 2021. Det betyr at gjeldende handlingsplan er forlenget med ett år. Det vil forhåpentligvis gi en mer gjennomarbeidet handlingsplan, hvor vi får mulighet til å gi innspill.

 
HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

• Sykehusene styrkes med 1 582 millioner kroner. Det legges opp til en aktivitetsvekst høyere enn den demografiske utviklingen tilsier, men beløpet er likevel ikke nok til å fylle etterslepet på investeringer, modernisering, kompetanseutvikling og omstilling.
• IKT i helse- og omsorgstjenesten tilføres 373 mill. kroner. Pengene skal sikre drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger i kommuner og helseforetak, det skal etableres et standardisert språk for elektroniske journalsystemer, og helsedata blir lettere tilgjengelig. Dette er veldig bra og en god start.
• Takster for stønad til tannbehandling fra folketrygden foreslås økt med i gjennomsnitt 2,2 pst. Økningen er 1 pst. lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst på 3,2 pst, og innebærer en innsparing for folketrygden på om lag 22 mill. kroner. Det foreslås en nedjustering av enkelttakster på områder der bruken av takster har økt og medført økte statlige utgifter, tilsvarende 17 mill. kroner i reduserte utgifter. Dette innebærer at takstene svekkes ytterligere, siden dette kommer i tillegg til flere år med kutt som denne regjeringen har gjort i folketrygdfinansierte tannhelsetjenester.
• Ressurskrevende tjenester: innslagspunktet øker igjen, fra 1 320 000 til 1 361 000 mill. kroner, 8 mill. mer enn prisstigningen (skulle ligget på 1 353 000 ).

• Likeverd: Regjeringen har startet arbeidet med en likeverdsreform, som skal ivareta barn og familier med behov for sammensatte tjenester. Men konkrete tiltak og penger til disse lar vente på seg. Et av de få tiltakene som nevnes er gratis SFO for elever med særskilte behov fra 5. – 7. trinn. 

• BPA: Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede hvordan ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kan fungere etter hensikten, blant annet for å sikre deltakelse i arbeid, utdanning og fritid. Regjeringen har erklært at BPA skal være et likestillingsverktøy og at ordningen skal være reelt brukerstyrt. Et forslag om å utvide rettighetsbestemmelsen om BPA til å gjelde personer over 67 år, som allerede er inne i ordningen, er på høring nå. FN har gitt Norge kritikk for store kommunale forskjeller og pekt på behov for kompetansehevingstiltak i kommunene. Til tross for dette blir kompetansehevingsmidlene for kommunene redusert med 23,5 million sammenholdt med i fjor. 

• Sjeldne diagnoser: Regjeringen lover ingen midler til den varslede nasjonale strategien for sjeldne diagnoser.
  
  

JUSTISDEPARTEMENTET: 

• Tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak er gjenåpent for alle til å søke. Fra 2015-2019 har ordningen vært øremerket visse tiltak.
• Ingen endringer i inntekts- og formuesgrensen for fri rettshjelp.
• Ingen videre utvidelse av det saklige dekningsområdet.
• På vergemålsområdet blir det bevilget 2,5 millioner til automatisering av vergeregnskapskontroll.

 

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET: 

• Generelt virker det som at hele budsjettet er ganske passivt når det gjelder funksjonshemmede. På de fleste områder bes man om å vente til stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkludering.
• Retten til spesialundervisning består. Det blir imidlertid ikke sagt noe mer om å sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning. 
• Veldig lite om funksjonshemmede under likestillings- og diskrimineringskapittelet (kap. 8).
• Ingenting om barn med funksjonsnedsettelse i rammeplanen for barnehagens mål.
• Ingenting om universell utforming eller veikart for universelt utformede nærskoler.
• Nedgang på rundt 40 millioner i bevilgningen til Statped. Dette kan være et frempek mot hva som kan komme i stortingsmeldingen vi venter på: Statped – Kompetansetiltak overfor kommuner og fylkeskommuner. 

 

OM RAMMEVILKÅR FOR FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER:

• Driftstilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner foreslås videreført på samme nivå. Den tallmessige økningen tilsvarer forventa prisvekst. Rammen er foreslått til 233 mill kroner, og denne inkluderer også ordninga med ferie- og velferdstiltak.
• Det foreslås et kutt til voksenopplæringen i funksjonshemmedes organisasjoner. Studieforbundet Funkis er ett av 14 studieforbund. Det tallmessige kuttet er på 5 mill kroner. Når prisveksten regnes med anslås kuttet til 10 mill og  utgjør 5%. I budsjetteksten står det at tilretteleggingstilskuddet ikke skal rammes. Våre grupper mottar en stor del av dette tilskuddet. Det er uansett svært uheldig at bevilgningen kuttes.
• Det er en reell økning i momskompensasjonen til frivillige organisasjoner, men veksten er skuffende liten ut fra et mål og full momskompensasjon. Det foreslås en økning på 93 mill kroner, til 1,7 mill. Dette er 400 mill for lite til å oppnå full momskompensasjon som helt fra starten har vært en uttrykt målsetting.
• FFO har lenge hatt forventinger til nye og friske midler til å utøve aktiv brukermedvirkning. Forventningene til medvirkning har spesielt økt på helseområdet, og det har tidligere vært politiske signaler om støtte til pasient -og brukerorganisasjonene her. Dessverre ser vi ikke spor av friske midler i statsbudsjettet.