Norge ratifiserte konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013, og den norske stat oversendte sin første rapport til FN i juli 2015. Samme år utarbeidet organisasjonene i Norge en skyggerapport for å gi vårt bilde av menneskerettssituasjonen for funksjonshemmede i Norge. Skyggerapporten peker på kritikkverdige forhold og utfordringer i Norge – enten det gjelder lovgivning eller praksis som ikke er i tråd med CRPD. Denne ble sentral da regjeringen for første gang ble eksaminert i oppfyllelsen av rettighetene etter konvensjonen forrige uke.

 

Skryter av å være best i klassen

Under høringen uttalte FNs Monthian Buntan at det både er interessant og veldig sjokkerende hvordan Norge skryter av å være best i klassen på menneskerettigheter når funksjonshemmedes menneskerettigheter neglisjeres. Uttalelsen ble fulgt opp med et spørsmål om regjeringen står fast på at funksjonshemmede har et svakere menneskerettslig vern enn andre grupper.

Svaret på det er ja. Samme dag som norske myndigheter for første gang redegjorde for FN for hvordan Norge ivaretar funksjonshemmedes rettigheter, stemte våre folkevalgte ned et forslag om å innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i den norske menneskerettsloven. Dette ironiske sammentreffet ble påpekt av flere komitemedlemmer. 

At CRPD ikke er innlemmet i norsk lov betyr at norsk lov har forrang på områder der CRPD avviker fra norsk lovgivning. Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen er begge gitt denne forrangen gjennom menneskerettsloven, mens Rasediskrimineringskonvensjonen (CERD) er tatt inn gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Dette innebærer at CRPD er eneste sektoroverskridende konvensjon som ikke har blitt innlemmet i lovverket. Dette ble tydelig påpekt og kritisert av FN. Til tross for dette fastholdt regjeringen standpunktet om at det ikke er nødvendig å innlemme CRPD, med en påstand om at «konvensjonen er fullt ut iverksatt i norsk rett». Komiteens gjentatte spørsmål om konvensjonens svekkede stilling i norsk rett, ble neglisjert.

 

Konvensjonen er ikke fullt ut iverksatt i norsk rett

All den tid regjeringen opprettholder tolkningserklæringene (reelt sett reservasjoner) til artikkel 12, 14 og 25, og lover som vergemålsloven og psykisk helsevernloven får bestå uendret, er det helt åpenbart at konvensjonen ikke fullt ut er iverksatt i norsk rett. Skuffelsen blant sivilt samfunn var til å ta og føle på da regjeringen gjentok samme svar til det uendelige.

Tilsvarende gjelder spørsmål om dagens vergemålslovgivning. Regjeringen ble stilt til veggs av FN når det gjelder spørsmål om frivillig vergemål og samtykkekompetanse. En person som er under frivillig vergemål tar som utgangspunkt sine egne beslutninger og råder over egne midler. Loven åpner imidlertid for et unntak der personen ikke er i stand til å forstå innholdet av disposisjonen. I de tilfellene har vergen en mulighet til å overstyre og fatte beslutninger på vegne av personen under vergemål. I realiteten innebærer dette at vergen helt eller delvis kan frata personen under frivillig vergemål den rettslige handleevnen ved å si at vedkommende ikke forstår innholdet av sine disposisjoner. Denne viktige problemstillingen ble påpekt gjentatte ganger under høringen.

 

Unngår å svare på spørsmål

I stedet for å anerkjenne at loven har hull som må skalkes, ramset Lovavdelingen opp regelverket på området – og svarte på noe helt annet: Nemlig at 99,5 % av alle vergemål som inngås er frivillige. 0,5 % skjer ved dom. Ignoransen av det virkelige spørsmålet synliggjør regjeringens manglende evne til å ta dette på alvor. 36 % av de 99,5 % under frivillig vergemål, er fratatt samtykkekompetansen. Det er med andre ord nesten halvparten av alle som har verge som helt eller delvis mangler rettslig handleevne.

Komiteen påpekte også at Norge må innse at funksjonshemmede ikke er pasienter og brukere, men borgere med menneskerettigheter. I forlengelsen av dette ble det rettet kritikk mot begrepsbruken hos den norske delegasjonen.

Regjeringen måtte svare på spørsmål om blant annet kommunale ulikheter, beltelegging og tvangsbruk i psykiatrien, universell utforming, tilgjengelighet og inkluderende utdanningssystem. For utenforstående kunne regjeringens svar fort virke overbevisende og forberedt, men komiteen så tvers gjennom de forhåndskrevne innleggene og gjentok spørsmål som ikke ble tilstrekkelig besvart.

FNs skriftlige kritikk er ventet å komme i løpet av de første ukene april. Vi venter i spenning på CRPD-komiteens konklusjoner. Dette vil være et viktig verktøy i det videre arbeidet for å sikre funksjonshemmedes likestilling og rettigheter i det norske samfunnet.

  
Den norske CRPD-delegasjonen på høring i Genéve, 25. og 26. mars 2019