"Det er ikke så ille å ha en funksjonshemning. Det er andre mennesker som synes det er ille." Josephine har selv en fysisk funksjonshemning. I en alder av 51 år merker hun at mobiliteten er dårligere. Og det blir særlig tydelig når hun skal bevege seg rundt i byen. Det finnes ikke offentlig transport, og hun er henvist til taxi, som er dyrt. Vi snakker litt rundt transport, som jo er et tema i Norge, og som er subsidiert for funksjonshemmede. Det er per nå helt utelukket i Zambia.

Denne enslige moren er både ydmyk og imponerende. For nesten 12 år siden ble sønnen Pohamba født. Han veide bare 1, 6 kilo da han kom til verden, men på klinikken mente de at alt var normalt. Da han var tre år, la moren merke til at noe var annerledes med Pohamba. Det viste seg at han hadde både en fysisk funksjonshemning og autisme. Nå bruker han rullestol. Moren har fått ham inn på en privat skole, der han får opplæring. Frem til 2018 hadde hun hjemmeskole for ham. Hun gikk til skolen og fikk pensumbøkene. Skolen er imponert over nivået hans, så da han begynte på skolen i en alder av 11, gikk han rett inn i femte klasse. Men før han fikk begynne på denne skolen, var det flere skoler som ikke ville ha ham som elev. Men hun ga seg ikke. Pohamba er nemlig meget intelligent, og hun gir seg ikke på hans vegne.

Hun er nok ikke en typisk mor med funksjonshemning, med et barn med funksjonshemning. Hun er involvert i en organisasjon av funksjonshemmede kvinner. Denne har lært henne å stå på. Så er hun valgt til leder av en organisasjon av foreldre med funksjonshemmede barn. Hun og jeg er helt enige om betydningen av likepersonarbeidet. Dette har vært helt avgjørende for hennes håp og innstilling, sier hun.

Zambia er et land helt uten det sosial velferd slik vi kjenner det i Norge. Jeg var nødt til å spørre Josephine hvordan hun klarer seg som enslig mor. – Da Pohamba ble født, hadde jeg jobb. Heldigvis hadde jeg brukt deler av lønnen til å bygge hus, sier hun. – Da Pohamba ble født, ble jeg hjemme med ham. Så ble det tydelig at det var «noe» med ham. Da var det ikke mulig for meg å jobbe. Heldigvis hadde jeg huset, og jeg har noen leieboere som gir meg en liten inntekt. Men det er hardt.

Hun sier uoppfordret at hun er takknemlig for organisasjoner som FFO som kan hjelpe ZAFOD til å bli en sterk stemme på vegne av funksjonshemmede. Det er vanskelig å være funksjonshemmet i landet. Barn født med funksjonshemning anses å være en byrde for familien, og ikke sjelden får de ikke én gang navn. Det er fremdeles mye stigma rundt funksjonshemning. Funksjonshemmede anses som å være «vanskelige». - Hvorfor? må jeg spørre. Josephine tenker seg litt om. Hun svarer: - Den generelle oppfatningen er at funksjonshemmede bare skal være stille og akseptere situasjonen. Men vi vil jo bare hevde våre menneskerettigheter -derfor anses vi som vanskelige.

Neste gang jeg skal til Zambia, er vi enige om at jeg må møte Pohamba.  Det gleder jeg meg til!

FFO planlegger å søke Norad, gjennom Atlas-Alliansen, om støtte til samarbeid med ZAFOD, med særlig fokus på organisasjonsarbeid og myndighetspåvirkning. Vi søker om en avtale med en ramme på fem år.