Antall personer som mottar rehabilitering synker hvert år. I 2016 var det omtrent 55 000 rehabiliteringspasienter i sykehusene og de private institusjonene. Dette tilsvarte en nedgang på 1 150 pasienter eller 2,1 prosent fra året før. Også den siste femårsperioden har det vært en nedgang. På samme tid øker antallet pasienter som kunne nytt godt av ulike former for rehabiliteringstjenester. Dette fordi befolkningen eldes, flere overlever somatiske sykdommer som for eksempel kreft, og flere pådrar seg livsstilssykdommer knyttet til muskel- og skjelettlidelser. 

Samtidig viser tall fra Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet {2016) at et stort antall pasienter må behandles på nytt. Dette gjelder innen lunge, hjerte, kreft og muskel- og skjelettlidelsers. Trolig er antallet re-innleggelser høyere enn oversikten fra Folkehelseinstituttet.

Selv om vi vet for lite om konsekvensene av manglende rehabilitering i Norge, er vi ikke i tvil om at den offentlige innsatsen innen rehabilitering ikke står i samsvar med behovet. Både i forhold til enkeltpasienten og samfunnet som helhet. FFO mener det er unødig sløsing, menneskelig og samfunnsøkonomisk, å ikke investere i rehabilitering og aktiv forebygging tidlig nok. 

Midtveis rapporteringen om opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering[1]

Rapporten viser at det er en nedgang i både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har lagt til grunn at habiliterings- og rehabiliteringsoppgaver som naturlig kunne gjennomføres i kommunene skulle overføres fra spesialisthelsetjenesten. Men Helseminister Høie var i 2016 tydelig på at dette først skulle skje når kommunene hadde bygget opp tilstrekkelig kapasitet. FFO erfarer at dette ikke skjer. Til tross for at mange kommuner fortsatt ikke har bygget opp tilstrekkelig kapasitet til å overta habiliterings - og rehabiliteringsoppgaver i fra spesialisthelsetjenesten, så har de likevel redusert sitt rehabiliteringstilbud i sykehusene med 3,4 prosent. For de private institusjonene som har avtale med regionale helseforetak er det bare registrert en marginal nedgang på 0,3 prosent.

Mange kommuner har ikke styrket sine habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Dette til tross for etablerte rammetilskudd {200 mill. kroner i året) og tilskuddsmidler {100 mill. kroner i året. Dette er tilskudd til å utarbeide rehabiliteringsplaner. Rapporter i fra Helsedirektoratet tyder på at de fleste kommuner som har fått tilskuddsmidler er i gang med utarbeidelse av planene. Så dette virkemidlet i Opptrappingsplanen ser ut til å virke etter hensikten. Men det er lang vei igjen til vi ser at kommunene faktisk har et tilfredsstillende habiliterings- og rehabiliteringstilbud for sine innbyggere. Rapporten viser at det har faktisk vært en nedgang i rehabiliteringen i kommunene. Det er etter FFOs syn uholdbart at rehabiliteringen reduseres i sykehusene og at det ikke prioriteres tilstrekkelig av kommunene.

Manglende helhetlig satsning koster samfunnet dyrt

Manglende satsing på rehabilitering i Norge er en og koster samfunnet dyrt, både menneskelig og samfunnsøkonomisk. Manglende rehabilitering er en enorm belastning for den enkelte, og en stor kostnad for samfunnet. FFO krever derfor en betydelig økning av innsatsen innen habilitering og rehabilitering og aktiv forebygging - det vil bidra stort - menneskelig og samfunnsøkonomisk innen alle sykdomsaspekter.

Krever NOU 0111 habilitering og rehabilitering i Norge

FFO krever derfor en egen offentlig utredning om habilitering og rehabilitering, for å få en helhetlig gjennomgang av feltet med forslag til tiltak for en styrking av habiliterings og rehabiliteringstilbudet. Med god oppfølging og tilpasset habilitering og rehabilitering kunne mange re-innleggelser og menneskelige og økonomiske lidelser og ekstrakostnader vært unngått. Istedenfor at mange ender opp som pasienter eller NAV-klienter, bør flere få bistand til å mestre egen hverdag, en sunnere livsstil og en aktiv hverdag.