Norge har innlemmet FNs kvinnekonvensjon, barnekonvensjon og konvensjonen mot rasediskriminering (CERD). 26. mars fremmer SV forslag om også å innlemme CRPD i norsk menneskerettighetslovgivning, men forslaget vil bli nedstemt da det verken får støtte fra regjeringspartiene eller Arbeiderpartiet.

-  Hvorfor er ikke regjeringen villig til å anerkjenne funksjonshemmede som likeverdige borgere på samme måte som innvandrere og kvinner? Funksjonshemmede er inkludert i likestillings- og diskrimineringslovgivningen, så hvorfor ikke i menneskerettighetslovgivningen? spør Live Kroknes Berg, leder for FFOs Rettighetssenter og koordinator i arbeidet med sivilsamfunnets skyggerapport til FN på Norges oppfølging av CRPD.

At CRPD ikke er innlemmet i norsk lov betyr at norsk lov har forrang på områder der CRPD avviker fra norsk lovgivning. To eksempler er vergelovgivningen og bruk av tvang i pasient- og brukerettighetsloven.

«Spesielle behov»

Funksjonshemmedes behov betegnes ofte som «spesielle behov». Betegnelsen brukes også i Regjeringsplattformen.
- Smak på det ordet, oppfordrer Ingunn Westerheim, seniorrådgiver i FFO og medlem av koalisjonen bak skyggerapporten.
- Vi vil stå opp, spise, gå på kino, følge barn i barnehagen, studere, arbeide, feste hele natta, spille data, drive idrett og bo sammen med den vi er glad i. Og trenger vi assistanse til å gjøre noe det, vil bestemme hvordan og når assistansen skal gis. Men i mange kommuner er det fortsatt en fjern drøm.

CRPD i Norge
Norge ratifiserte konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013, og den norske regjeringen oversendte sin første rapport til FN i juli 2015. Samme år utarbeidet det sivile samfunnet sin første skyggerapport. Denne er nå oppdatert med ny informasjon og oversatt til engelsk i anledning høringen med FN-komiteen. En koalisjon av 125 organisasjoner, hovedsakelig funksjonshemmedes egne organisasjoner, står bak skyggerapporten. Representanter fra koalisjonen skal presentere skyggerapporten for FN 25. mars, dagen før høringen med den norske regjeringen.

Rapporten viser at funksjonshemmede fortsatt blir diskriminert på en rekke samfunnsområder. Mange får ikke tjenestene de har krav på grunn av dårlig veiledning, byråkratiske og tidkrevende klagemekanismer og manglende tilgang på rettshjelp.

- Staten lager regler og føringer, men hva hjelper det hvis kommunene bryter reglene på grunn av manglende kompetanse eller ressurser? I Norge i dag er det en gruppe mennesker som hindres i å utdanne seg, ikke får velge selv hvor de skal bo og ikke får bestemme når de skal stå opp og legge seg. Funksjonshemmedes rettigheter brytes daglig i Norge, noe vi avdekker i skyggerapporten, sier Westerheim

Koalisjonen bak skyggerapporten oppsummerer rapporten med tre hovedanbefalinger til regjeringen: